Frykter for Natos fremtid
Ekspertene tror det blir vanskelig for Nato Ä fungere videre om USA gÄr inn for Ä ta GrÞnland.
Om USA og Donald Trump gjĂžr alvor av Ă„ ta GrĂžnland, vil det bety slutten pĂ„ Nato, mener forskere. â Bare truslene om dette er Ă„ sette et nakkeskudd pĂ„ Nato, slĂ„r direktĂžr Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt fast overfor NTB. OgsĂ„ utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) mener ideen om Nato blir brutt om USA tar GrĂžnland. â Det er vanskelig Ă„ se hvordan alliansen skal kunne tĂ„le det, sier Eide til Aftenposten. Han sier samtidig at han legger til grunn at noe slikt ikke vil skje. â Ukjent farvann USA-ekspertene Eirik LĂžkke ved tankesmia Civita og Hilde Restad ved Oslo Nye HĂžyskole er enige i at det vil vĂŠre et dĂždsstĂžt for Nato om Trump tar GrĂžnland. â Da gĂ„r vi inn i et ukjent farvann, sier LĂžkke. â Om Trump bestemmer seg for Ă„ invadere GrĂžnland, noe som har gĂ„tt fra galskapsscenario til mulig framtidsscenario, sĂ„ er Nato ferdig, slĂ„r Restad fast. â Og da er det jo bare for Russland Ă„ ta Svalbard. Hva stopper dem? Ingenting, legger hun til. Alarmklokker Et bilde av GrĂžnland svĂžpt i det amerikanske flagget, med tittelen «SOON», har fĂ„tt alarmklokkene til Ă„ kime. Bildet ble publisert pĂ„ meldingstjenesten X i helgen av Katie Miller, som er gift med Trumps sjefstrateg Stephen Miller. I helgen gjentok Trump at USA vil ha GrĂžnland, trass i heftige protester fra bĂ„de grĂžnlenderne selv og Danmark, som GrĂžnland er en del av. â Vi trenger GrĂžnland, av hensyn til nasjonal sikkerhet, og Danmark kommer ikke til Ă„ klare det, sa Trump sĂžndag kveld. Det fikk Danmarks statsminister Mette Frederiksen til Ă„ rykke ut og be Trump slutte Ă„ komme med slike trusler. Danmark har vĂŠrt medlem i Nato siden verdens stĂžrste forsvarsallianse ble grunnlagt i Washington DC i 1949, og er regnet som en av USAs mest trofaste allierte. Det har aldri tidligere skjedd at et Nato-land truer et annet Nato-medlem pĂ„ denne mĂ„ten. Tror pĂ„ styrkeoppbygging i 2026 LĂžkke og Neumann skiller imidlertid lag nĂ„r det gjelder hvor sannsynlig det er at Trump faktisk vil gjĂžre alvor av trusselen. â Jeg anser ikke en annektering av GrĂžnland som det mest realistiske. Men mĂ„ten Trump oppfĂžrer seg pĂ„, gjĂžr at vi ikke helt kan utelukke det, og det er et problem i seg selv, sier LĂžkke. Neumann tror derimot Trump ogsĂ„ denne gangen vil fĂžlge opp ord med handling. â Legg merke til datoene: 22. desember 2024 begynte Trump med sabelraslingen overfor GrĂžnland. 22. desember 2025 utnevnte han en egen GrĂžnland-utsending. Hva kommer 22. desember 2026, en offisiell annektering, spĂžr han â og gir selv svaret: â Jeg tror USA vil begynne med en styrkeoppbygging snart. 2026 blir Ă„ret der vi ser troppeforflytninger, spĂ„r han. Alvorlige konsekvenser De to er derimot enige om at konsekvensene for bĂ„de Norge og Europa blir meget alvorlige dersom Nato-samarbeidet skulle gĂ„ i opplĂžsning. For enn sĂ„ lenge er europeiske land avhengige av sikkerhetsgarantien som ligger i Nato-paktens artikkel 5: Et angrep pĂ„ Ă©n, er et angrep pĂ„ alle. Neumann peker pĂ„ at 75 Ă„r gamle Nato er den eneste militĂŠralliansen som har overlevd uten en felles fiende. Det som har holdt alliansen sammen, er fĂžlelsen av Ă„ forsvare et verdifellesskap. Men det har endret seg med USAs ferske sikkerhetsstrategi. â NĂ„r USA nĂ„ eksplisitt sier at verdiene ikke lenger er felles, er det ikke lenger noe Ă„ tufte Nato pĂ„. Det er meget alvorlig, pĂ„peker han. Ikke fremmedgjĂžre USA LĂžkke og Neumann mener bĂ„de Norge og resten av Europa snarest mĂ„ begynne Ă„ utvikle alternativer til Nato-samarbeidet. â Problemet er at det er ikke lett Ă„ komme opp med en plan B. Dette blir en stor sikkerhetspolitisk utfordring for Norge og Europa, sier LĂžkke. â Vi vil da gĂ„ inn i en verden som er mye mer spent, hvor vi i Norge og Europa er mye mer sĂ„rbare. Men dette vil garantert sette i gang en ny EU-debatt, for da vil jo EU og Europa spille en langt viktigere forsvarspolitisk rolle, sier han. Men enn sĂ„ lenge bĂžr norske myndigheter gjĂžre alt de kan for Ă„ holde forsvarssamarbeidet med USA gĂ„ende, mener de to. â Vi mĂ„ ikke fremmedgjĂžre USA ytterligere. Regjeringens jobb er Ă„ late som ingenting, sier Neumann.