Verdens eldste virveldyr skjuler en sensasjon i øynene som kan komme til hjelp for mennesker. Norsk ekspert jubler over funnene.

Nye funn forbløffer: - Banebrytende

Verdens eldste virveldyr skjuler en sensasjon i øynene som kan komme til hjelp for mennesker. Norsk ekspert jubler over funnene.

Håkjerringa - den digre rovhaien som er utbredt langs det meste av norskekysten - kan bli opptil 400 år gammel.

Nå har forskere funnet forklaringen på hvordan den samtidig klarer å bevare et velfungerende syn århundre etter århundre.

I en ny studie har forskere ved Universitet i California avdekket en unik DNA-mekanisme som beskytter øynene til den sagnomsuste dyphavshaien mot aldring og skader.

- Det er oppsiktsvekkende at vi ikke ser tegn til nedbrytning av netthinna, sier forskerne bak studien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.

- Enda kulere

Også norsk ekspert lar seg imponere over det studien kommer fram til.

- At håkjerringas øyne ser ut til å holde seg friske og funksjonelle i flere hundre år, er banebrytende forskning, sier marinbiolog og haiekspert Fredrik Myhre i WWF Verdens naturfond til Dagbladet.

- Disse fantastiske haiene blir jo bare enda kulere med den nye kunnskapen på plass.

Ville vært blind for lengst

Hos mennesker og andre virveldyr forsvinner synsceller gradvis med alderen. Men hos håkjerringa skjer det noe helt annet.

- Hadde et menneske levd like lenge som håkjerringa, ville over halvparten av synscellene vært borte, påpeker forskerne i pressemeldingen fra universitetet.

Bak studien står førsteamanuensis Dorota Skowronska-Krawczyk, sammen med kollegene Walter Salzburger og Lily G. Fogg fra Universitetet i Basel i Sveits.

Dette er håkjerring

• Den er et av havets mest mystiske dyr, og kan muligens bli så gammel som 400 år, som er rekord blant virveldyrene.
• Håkjerring tilhører en familie av haier som dukket opp for over 100 millioner år siden.
• Håkjerring er den haiarten som lever lengst nord, og den er utbredt langs det meste av norskekysten og i andre nordlige farvann.
• Håkjerring kan bli opptil 7,5 meter lang og veie over et tonn. Det er imidlertid sjelden den når størrelser over fire meter.
• Den er langsom og dvask, noe det latinske navnet henspiller på: Somniosus microcephalus - den søvnige. Den svømmer aldri raskere enn et menneske kan gå, og vokser ekstremt sakte - bare én centimeter hvert år.
• Selv om håkjerringa ville vært i stand til å angripe mennesker, er det ingen bekreftede historier om at de gjør det. Selv ikke dykkere som merker dem under vann er blitt angrepet.
• Vi vet fortsatt ikke sikkert hvor mange unger den kan få, veldig lite om bestandsstørrelsen, og vandringsmønsteret er også nesten helt ukjent for oss.
• Størrelsen på de gravide hunnene som er funnet, og kunnskapen om hvor sakte håkjerringa vokser, gjør at forskerne kan konkludere med at den ikke har sex før det er minst 100 år gammel, og trolig helst 150 år.
• Det er lite kunnskap om hvor utbredt og tallrik arten er.

Kilde: Store norske leksikon

Avliver gammel myte

Håkjerringa har lenge hatt rykte på seg for å ha dårlig syn. Parasitter på øynene og et liv i mørke, iskalde hav har bidratt til myten.

Men forskerne fant det motsatte: Haiens synssystem er intakt og perfekt tilpasset et liv i svakt lys.

- Tidligere mistenkte forskere at håkjerringa ble blindet av parasitten som ofte setter seg fast på øynene, forklarer Myhre.

- Om det ikke er direkte overraskende at haien ivaretar synet sitt til tross for disse parasittene, er det i alle fall utrolig fascinerende at øynene holder funksjonen gjennom både parasitter og tidens tann.

Perfekt

for mørket

Håkjerringa lever i mørke, iskalde havområder. Nettopp der er synet hennes best tilpasset.

Forskerne fant at haien har tettpakkede, langstrakte sanseceller som er spesielt gode til å fange opp svakt lys - typisk for arter som lever dypt nede i havet. Alle de viktigste celletypene i netthinna var bevart, selv hos individer som var over hundre år gamle.

- Våre øyne inneholder tapper og staver. Tapper gir oss blant annet fargesyn, mens staver er viktige for mørkesyn og kontraster, forklarer Myhre.

- Mens vi mennesker har begge deler, har håkjerringa i praksis bare staver. Studien viser at haiens øyne har et sett med DNA-reparasjonsgener som holder netthinna sunn og frisk gjennom hele den flere hundre år lange levetiden, fortsetter han.

Kan hjelpe mennesker

Forskerne fant nemlig høy aktivitet i gener som er knyttet til DNA-reparasjon i netthinna. Det kan være nøkkelen til hvorfor synet holder seg så godt - i ett århundre. Eller fire.

Ifølge Skowronska-Krawczyk kan funnene få stor betydning også for mennesker.

- Dette kan bane vei for nye måter å forebygge aldersrelatert synstap på og kanskje bidra til behandling av sykdommer som grønn stær og makuladegenerasjon, sier hun i pressemeldingen.

Det håper også Myhre.

- Det at vi kan forstå mer om hvordan man hindrer synstap hos en hai, gjør at vi forhåpentligvis også kan utvikle ny kunnskap og teknologi for å motvirke synstap hos mennesker, sier han.

- Det vil være viktig for svært mange mennesker hvert eneste år.

- Ekstremt sårbar

Samtidig minner haieksperten om at håkjerringa ikke bare er et forskningsobjekt, men en truet art.

- Håkjerringa er i dag nært truet. Den kan bli flere hundre år gammel og blir først kjønnsmoden rundt 150-årsalderen. Det gjør den ekstremt sårbar for overfiske, sier Myhre.

Han mener økt forskning også kan bidra til bedre vern.

- Vi trenger mer kunnskap om arten og leveområdene dens i havdypet, men også flere og bedre verneområder langs kysten, i fjorder og ute i havet der den lever.

Viktig påminnelse

For Myhre er studien også en påminnelse om naturens verdi.

- At dyr i naturen kan hjelpe oss å forstå store utfordringer - og kanskje bidra til løsninger - understreker bare hvor viktig det er å ta bedre vare på naturen, sier han.

Og forskningen stopper ikke her.

- Det blir spennende å se om denne nye kunnskapen om håkjerringas øyne en dag faktisk kan bidra til å hindre synstap hos oss mennesker, sier Myhre.

Svaret kan ligge dypt nede i det iskalde havet, der håkjerringa har sett verden klart siden før Napoleon ble født.