Store pupper er ingen spøk
Menn snakket til brystkassa mi, og jeg hadde lyst til å si: «Hallo, jeg er her oppe!»
Kvinnehelse:
Store pupper er ingen spøk
Menn snakket til brystkassa mi, og jeg hadde lyst til å si: «Hallo, jeg er her oppe!»
Som tenåring var jeg ganske så flatbrystet, men det forandret seg dessverre fort da jeg ble rundt 16 år.
Jeg drev med friidrett, hestesport, dans og jogging. Kroppen var sterk. Men brystene vokste - og ble et hinder. Mamma og pappa trøstet meg med at puppene sluttet nok å vokse innen jeg var 18 år.
Men det gjorde de neimenn ikke og det var mye grining i hjemmet vårt, for på den tida (slutten av 70-tallet) så var det skralt med tilbud på sports-BHer.
Så tida gikk og det ble mindre jogging, for hvem orker å jogge når puppene nærmest klasker deg i ansiktet? Og det ble heller ikke noe særlig spennende da jeg havnet i arbeidslivet, og særskilt menn snakket til brystkassa mi, og jeg hadde lyst til å si: «Hallo, jeg er her oppe!»
Så her er jeg i en alder av 61 år og da jeg hadde min forrige mammografi-time i fjor, var det et voldsomt strev med å få min gigantiske pupper på plass inne noe som ser ut som en kopieringsmaskin.
Har du også noe på hjertet?
Har du en mening som du gjerne vil dele med oss? Vi vil høre fra deg! Send oss ditt forslag til debattinnlegg på epost.
Et meningsinnlegg bør ikke overstige 5000 tegn.
«Åh, det gjør så innmari vondt», klager mine venninner, mens jeg tenker at det gjør det så absolutt ikke. Selv ikke når hvert bryst veier rundt tre kilo og det er like før hele mammografi-maskineriet faller sidelengs i gulvet.
Så, for noen år siden, tok jeg motet til meg. For at jeg skulle kunne fortsette med å jogge, uten å miste balansen og falle ned i grøfta, bestilte jeg time ved et privat sykehus som tilbød brystreduksjon.
Jeg hadde min bror med som moralsk støtte (ingen grunn til å le). Jeg ble tatt imot av en dame som forklarte at jeg var jeg i en sørgelig situasjon når det gjaldt vekt og store pupper. Beskjeden jeg fikk, var: «Slank deg 30 kilo, så skal vi vurdere å gjøre inngrepet».
Jeg forstår jo at størrelse har med vekt å gjøre, men jeg hadde enorme pupper da jeg var slank også!
Ting gikk ikke akkurat noe bedre hos legen. Han begynte å le da jeg forklarte at det er innmari vanskelig å få fatt i en BH i min størrelse og at de koster flesk. Det er ikke så vanskelig å forstå hvorfor, når de er på størrelse med en liten fallskjerm og kan brukes som lue- eller ørevarmere på vinteren.
Jeg kan umulig være den eneste dama i Norge med et sånt problem, men det er sjelden snakket om. Jeg forventer ikke at Helse Fonna skal betale for sånne inngrep, men private sykehus må da i hvert fall være litt mer hjelpsomme når du betaler regningen selv?
Så her sitter jeg i en fallskjerm av en BH som en hyggelig butikkansatt i Haugesund solgte meg. Da jeg var i butikken, fikk jeg til og med og med kommentarer av noen mye eldre damer at: «Det må da være veldig tungt å bære rundt på de brystene dine?».
Store pupper er ingen spøk, og jeg er lei av å bli glodd på av menn som ofte (ikke så ofte nå som jeg jeg er 61 ...) kommer med upassende kommentarer.
Hvorfor er det fortsatt slik at kvinners fysiske plager blir møtt med latter, bagatellisering og moralske pekefingre?