Kommuneoverlege er lut lei av at Hurtigruten «dumper» eldre og syke pasienter i lille Båtsfjord. Selskapet er uenig og slår tilbake.

Ut mot Hurtigruten: - Livsfarlig

Kommuneoverlege er lut lei av at Hurtigruten «dumper» eldre og syke pasienter i lille Båtsfjord. Selskapet er uenig og slår tilbake.

Kort fortalt

Kommuneoverlege Just Haffeld kritiserer Hurtigruten for å sette i land eldre og syke passasjerer i Båtsfjord uten medisinsk informasjon.
Haffeld mener situasjonen er livsfarlig og at det mangler helsepersonell om bord som kan forberede pasientene og legevakta.
Hurtigruten hevder de har mannskap trent i førstehjelp og kontakter 113 ved alvorlige tilfeller, men avviser kritikken fra andre kommuner.
Haffeld ønsker samarbeid med Hurtigruten for å sikre pasientsikkerhet, men selskapet mener pasientene selv er ansvarlige for behandlingskostnader.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

- Jeg synes det er en ganske arrogant holdning til helsevesenet og pasientsikkerhet fra Hurtigrutens side, sier Just Haffeld til Dagbladet.

Han er kommuneoverlege i Båtsfjord og reagerer på at de stadig vekk mottar pasienter fra hele verden som Hurtigruten setter i land hos dem.

- Veldig mange av dem er eldre og skrøpelige med forskjellige sykdommer, og de går ofte på mange medisiner, forteller Haffeld.

Dagbladet har vært i kontakt med Hurtigruten, som forstår at det kan være utfordrende for en legevakt på et lite sted å behandle akutt syke pasienter.

Overlegen mener at situasjonen har pågått i årevis, men at det har blitt verre etter hvert som Hurtigrutens skip har blitt større og tar inn flere internasjonale passasjerer om bord.

- Disse pasientene tåler ikke så bra å komme til sjøs, og får derfor ofte akutte tilstander oppå de eksisterende kroniske, forteller han.

Pressevakt i Hurtigruten, Tarjei Kramviken, opplyser at de har seilt langs kysten i over 30 år.

- Vi er ikke kjent med liknende kritikk fra andre kommuner og legevakter i verken Finnmark eller andre deler av landet, sier han.

Det var lokalavisa iFinnmark som omtalte saken først.

Har ikke oversikt

Ifølge kommuneoverlegen kommer disse pasientene på veldig kort varsel.

- Det er ikke helsepersonell om bord på Hurtigruten som kan forberede verken pasientene eller oss på mottak av personer med akutte kompliserte tilstander, forteller Haffeld.

Hurtigruten forklarer at de aldri er langt fra land dersom noen skulle trenge akutt helsehjelp.

- Det finnes derfor ingen krav om at det skal være helsepersonell om bord, sier Kramviken.

Det som ifølge overlegen kompliserer situasjonen enda mer, er at pasientene fra Hurtigruten kommer til dem uten medisinske opplysninger.

- Vi har ingen oversikt over hvilke medikamenter pasientene bruker eller ikke tåler, forteller Haffeld.

- Pasientene kommer ofte i land veldig syke og de kan være veldig forvirra - noe som gjør at de ikke klarer å svare på enkle spørsmål, utdyper han.

- Livsfarlig

Ifølge overlegen er pasientene som kommer til dem ofte svært syke og klarer ikke å ivareta seg selv - verken på Hurtigruten eller i land.

De opplever også at det kan være farlig å gjøre tiltak på legevakta når de ikke har full oversikt over pasientenes medisinske tilstander.

- Vi står i risiko for å forverre tilstanden deres - noe som kan være livsfarlig. Dette fører til en uverdig situasjon for disse pasientene, mener kommuneoverlegen.

Hurtigruten forteller at de har mannskap som er godt trent til å yte førstehjelp, og at de ved alvorlige og akutte hendelser kontakter 113 eller Radio Medico ved Haukeland universitetssykehus.

- De foretar medisinske vurderinger om videre oppfølging, og om det skal vises til legevakt, ambulanse aller luftambulanse. Slik er det overalt i Norge når noen trenger akutt helsehjelp, sier Kramviken.

Flere utfordringer

Båtsfjord kommune har kapasitet til 2000 fastboende, skal vi tro overlegen. Han mener derfor at det er utfordrende å ivareta helsa til mange ekstra pasienter.

- Det tar ofte mange timer å kartlegge, undersøke og behandle disse pasientene - noe som beslaglegger store ressurser i Finnmark og Troms og setter lokal beredskap i en stor utfordring, forteller Haffeld.

Han hevder at andre skip av samme størrelse ofte har lege og sykepleier om bord.

- Dessuten snakker de ofte språk vi ikke kan forholde oss til, og det er heller ikke satt opp tolk fra Hurtigrutens side, utdyper overlegen.

Hurtigruten opplyser at deres folk ikke er kvalifisert till å fungere som legetolker, og at de ikke kan sende mannskapsmedlemmer inn på legekontor for å høre på konfidensielle samtaler.

Frykter dødsfall

En annen utfordring i denne saken er at pasientene som regel har med seg bagasje som det ikke er noe plan for hvis de for eksempel skal transporteres til sykehuset med helikopter.

- Av og til kommer også pasientene med pårørende som ikke kan være med i akuttmedisinsk transport, og det er ingen plan for hva de pårørende skal gjøre i Båtsfjord, forklarer Haffeld.

Hurtigruten opplyser at de har en døgnbemannet vakttelefon på land.

- Våre medarbeidere kan bistå gjester og hjelpe til med å ordne overnatting og transport tilbake til skipet, eller eventuelt hjem, etter at passasjeren er ferdig med behandlingen, forteller Kramviken.

Det verst tenkelige som ifølge overlegen kan skje, er dødsfall.

- Det er også en svært høy risiko for helsepersonellet som er involvert, ved at de settes i en hjelpeløs situasjon - som kan føre til alvorlige feil, mener han.

Ønsker å samarbeide

Overlegen hevder at Hurtigruten har avslått kontakt med dem for å løse disse problemene.

Hurtigråten nekter på dette og sier at de har svart på henvendelsene de har fått om dette.

- Vi har brukt betydelige ressurser på å svare på kommunelegens kritikk på en saklig måte gjennom de riktige og formelle kanalene, sier Kramviken i Hurtigruten.

Kommuneoverlegen reagerer også at Hurtigruten ikke har betalt regningene fra legevakta i etterkant.

- Vi har krav på mange hundretusen kroner mot dem som de ikke vil dekke - uten at vi har fått begrunnelse, hevder Haffeld.

På spørsmål om hvem som skal betale regningen, mener Hurtigruten det er personen som får behandling som forholder seg til helsetjenesten.

- Dette gjelder uavhengig av hvor man blir akutt syk, om man blir dårlig på en båt, et fly, en buss, et hotell eller helt andre steder, sier Kramviken.

- Eventuelle egenandeler er derfor en sak mellom pasient, legekontor og eventuelle forsikringsselskap, utdyper han.

Haffeld mener løsningen er at Hurtigruten velger å samarbeide og høre på kommunehelsetjenestene som kjenner til de reelle behovene.

- Dette handler om pasientsikkerhet - at liv ikke går tapt som følge av uforsvarlig praksis, slår han fast.

Herold