Men nå kan kanskje Madeleine Rodriguez endelig få komme hjem.

Bolivia-saken:

Klart hun er sint

Men nå kan kanskje Madeleine Rodriguez endelig få komme hjem.

Bitterheten strømmer gjennom skjermen, når kokaindømte Madeleine Rodriguez blir spurt av Nettavisen om hun fortsatt har kontakt med de tidligere venninnene som hun dro til Bolivia sammen med i 2008.

- Nei. Som jeg har sagt før: Tar søpla seg selv ut, så er det ikke vits i å ta den med seg inn.

Kvinnene hun kaller søppel er Stina Brendemo Hagen og hun vi i Dagbladet anonymiserer som «Lillesand-kvinnen». De var 17 og 18 år da de sammen med Rodriguez (da 21) ble arrestert på flyplassen med 22,5 kilo kokain i koffertene. Begge er for lengst hjemme i Norge. Tilbake sitter Madeleine Rodriguez på 18. året.

Det er ikke tilfeldig. Først rømte den kristne sørlandsjenta. Foreldrene betalte kausjon og norske myndigheter ga henne nytt pass, allerede før rettssaken der de to andre ble dømt til lange fengselsstraffer. Så fikk den yngste, blonde Stina, hjelp av norske journalister. Magasinet Alfa lånte flere millioner kroner for å betale kausjon og leiesoldaters hjelp til en spektakulær flukt gjennom flere land.

Madeleine Rodriguez hadde ingen som kunne betale henne ut. Norske myndigheter bidro til at den lille dattera hun hadde med seg til Bolivia fikk komme hjem til Norge og familien hennes. Hun har ikke sett henne siden.

Det er penga som rår i det bolivianske rettssystemet. Vi trenger ikke lure på om politiet er korrupt eller ikke, politisjefen som ledet etterforskningen av jentene og to av hans sentrale medarbeidere ble tre år seinere selv tatt for narkotikasmugling. I 2016 dokumenterte Dagbladet at politiet mottok bestikkelser fra de antatte bakmennenes familie, for å unndra bevis i saken. Tre år etterpå fikk hovedmannen, som ble dømt til 20 års fengsel, plutselig henlagt sin sak.

Dommen mot Madeleine Rodriguez er fortsatt ikke rettskraftig, fordi hun ikke har hatt råd til advokater som kan dytte den gjennom høyesteretts godkjennelse.

Tvillingsøstra Nikita har forsøkt seg på flere pengeinnsamlinger for å hjelpe Madeleine. Det har vært vanskelig. Men i 2016 forbarmet en lokalpolitiker fra Fremskrittspartiet seg over henne og donerte sparepengene sine til hennes kausjon. Madeleine Rodriguez slapp slik ut etter åtte år i fengsel, mot meldeplikt og uten rett til å forlate Cochabamba. Da Dagbladet besøkte henne i 2019 levde hun på et lite rom med barna sine, uten å ha råd til møbler eller å spise seg mett hver dag. Nå har hun tre jobber og sovner utslitt med klærne på.

Det er ikke rart at hun er sint. Rodriguez innrømmer at hun visste at de skulle smugle, hevder at alle jentene visste det og mener selv at hun fortjente straff. Men det har vært vondt å se de andre leve fritt mens hun har sittet fengslet under tøffe forhold. Rodriguez føler seg urettmessig framstilt som hovedkvinnen bak smuglerforsøket og ikke fullt ut anerkjent som norsk, fordi hun har latinsk far og etternavn. Livet er urettferdig.

Nå blir kanskje norske journalister redningen også for henne. TV 2-serien «Flukten fra Bolivia» løfter fram saken og gjør den kjent for et nytt, stort publikum. På ungdomsskolen der dattera mi går er serien ikke bare en snakkis, men et fenomen. Dattera mi og venninnene har ikke bare sett serien flere ganger, de har sett den bolivianske dokumentaren fra 2015 og fulgt timesvis med livesendinger på TikTok - der Madeleine og Nikita forteller om saken. Serien er laget som fiksjon, det er litt feigt. Uviktige detaljer er endret i dramatiseringen, både drivkraften bak produksjonen og tiltrekningskraften for seerne er den sanne historien. Dermed blir også framstillingen så viktig for de involverte, og «Lillesand-kvinnen» så fortvilet over at det ikke kommer fram at hun ble frikjent i norsk rett. Men for Madeleine Rodriguez kan serien være veien hjem.

Et slikt engasjement for å hjelpe henne har hun aldri opplevd før. 461 356 kroner er fredag formiddag så langt samlet inn via spleisen som søstra Nikita har satt opp for å betale advokat og seinere hjemreise for Madeleine og barna. Her er ikke én manns sparepenger. Foreløpig har 2197 mennesker bidratt, gjennomsnittsbeløpet er altså 210 kroner. Bak står antakelig ganske mange tenåringer, for dem er serien en skrekk og advarsel om hva som kan skje hvis de roter seg bort i en liknende situasjon. I kommentarfeltet skriver en ufør mor at hun har gitt det siste hun hadde på konto. Mange skriver at de skammer seg over at Norge ikke har gjort mer for å hjelpe eller at de synes straffen har vært for hard.

Madeleine Rodriguez kan kanskje snart komme hjem.