Prestefrue-skandalen som ble dysset ned
Det rystet det norske Amerika da prestefruen saksĂžkte sin ektemann.
(Artikkelen er fĂžrst publisert av forskning.no): Oline Pind Muus og Bernt Julius Muus var to av 900.000 nordmenn som reiste til USA for starte et nytt liv der. De skilte seg ut pĂ„ flere mĂ„ter. Mange utvandrere kom fra smĂ„ kĂ„r og solgte alt de eide for Ă„ betale billetten til Amerika. Oline og Bernt kom fra familier med utdanning og penger. De slapp ogsĂ„ Ă„ betale reiseutgiftene. Bernt var prest, et ettertraktet yrke i de norske samfunnene i USA. Han ble rekruttert til jobb i Minnesota av Holden menighet. De betalte reisen og ordnet bolig for paret. Oline var 21 Ă„r og Bernt var 27 Ă„r da de i 1859 kom til et lite tettsted i Goodhue County, sĂžr for Minneapolis, midt i USA. â Det kan ikke ha vĂŠrt lett. Oline levde et komfortabelt liv i Norge, sĂ„ ender hun opp pĂ„ dette gudsforlatte stedet som sĂ„ Ă„ si var villmark, sier Sandra Bestland fra Minneapolis. Hun skriver og holder foredrag om norske innvandrerkvinner i USA. Gud pĂ„ norsk De norske innvandrerne hadde egne menigheter, bygde egne kirker og importerte prester fra gamlelandet. Gud skulle tilbes pĂ„ norsk blant norske. Bernt var eneste prest i et omrĂ„de pĂ„ stĂžrrelse med Danmark, ifĂžlge Kari Lie Dorer. Hun er professor i norsk pĂ„ St. Olaf College i Minnesota. Etter hvert hadde Bernt ansvaret for 28 menigheter. Ektefellene levde svĂŠrt ulike liv. â Bernt reiste rundt med okser og kjerre pĂ„ dĂ„rlige veier i all slags vĂŠr. Hjemme hadde han kone og barn som ble forsĂžmt, forteller Bestland. Oline reiste ingen steder. Hun tok seg av husholdningen, oppgaver i menigheten og de etter hvert seks barna. Samtidig sydde hun mot betaling, ga pianotimer og solgte urter. Familien Muus foran presteboligen i Holden i Minnesota. Huset var iskaldt og dĂ„rlig vedlikeholdt, ifĂžlge Oline. KlĂŠrne frĂžs fast pĂ„ veggen om vinteren. (Foto: Norwegian-American Historical Association) Skeptisk til Amerika Bernt Muus og andre norske prester var opptatt av Ă„ holde pĂ„ norsk kultur og sprĂ„k. De var skeptiske til integrering og amerikanisering av norske innvandrerne. Norske innvandrerbarn gikk pĂ„ offentlige skoler. Bernt mente at disse skolene var for sekulĂŠre og at de brĂžt ned norske, Ă„ndelige verdier. De startet derfor norske religionsskoler med penger samlet inn blant innvandrerne. Bernt etablerte Holden Academy, som senere ble til St. Olaf College. Ă rene gikk i Muus-familien. SĂ„ kom arven som startet brĂ„ket. Da faren til Oline dĂžde hjemme i Norge, arvet hun tilsvarende 3.700 dollar. De ble sendt til USA, og pengene gikk rett til Bernt som styrte familieĂžkonomien med hard hĂ„nd. Til sak mot egen mann Da ekteparet hadde vĂŠrt gift i 20 Ă„r, skjedde det utenkelige. Oline gjorde noe en kvinne absolutt ikke skulle gjĂžre i det svĂŠrt religiĂžse og mannsdominerte norske Amerika. Hun gikk til sak mot sin egen mann for Ă„ fĂ„ sin farsarv. Det handlet om hvilken lov som skulle gjelde. IfĂžlge amerikansk lov fikk og bestyrte kvinner arv selv. Men det fikk ikke Oline, og nĂ„ krevde hun pengene. Motparten, Bernts advokat, viste til at Muusene fortsatt var norske statsborgere og at i norsk lov var det ektemannen som hadde rĂ„derett over sin kones arv. SĂžksmĂ„let slo ned som en bombe i Holden menighet og det norske innvandrermiljĂžet. Saken ble omtalt i norske aviser bĂ„de i USA og Norge. Behandlet dĂ„rlig i 20 Ă„r Oline forklarte at hun trengte pengene til barna. De levde pĂ„ et minimum, og huset var i elendig stand. Hun mĂ„tte tigge ektemannen om Ă„ fĂ„ klĂŠr og nĂždvendige ting til huset. Hun beskrev Bernt som ekstremt gjerrig og at han ikke ville varme opp huset. Oline fortalte at hun var blitt behandlet dĂ„rlig av en hjertelĂžs og tyrannisk mann i mer enn 20 Ă„r. Retten ga Oline medhold. Paret hadde bodd i Minnesota i mer enn 20 Ă„r, derfor var det amerikansk lov som gjaldt. Deler av kravet var foreldet, sĂ„ Bernt ble dĂžmt til Ă„ betale Oline rundt 1.000 dollar. Begge parter anket dommen. Men Oline mĂ„tte kjempe pĂ„ to fronter. Mest lestSjeldent funn gjort i England. â Det er sĂ„nt man drĂžmmer om som arkeologAt vi ikke tester for covid-19, skaper problemer, sier forskerePĂ„ 200-tallet kan vikingenes forfedre i Norge ha herjet rundt NordsjĂženKonserveringsmidler knyttes til kreft og diabetes 2 i to nye studierMĂžt Norges ukjente superkvinne fra bronsealderenTaus kvinne blant menn Bernt ba Holden menighet om Ă„ disiplinere Oline for hennes ulydighet. Oline hadde brutt med bĂ„de kirkens og Guds vilje om at en kvinne skal lyde sin ektemann, mente han. I en rekke kirkemĂžter mĂ„tte Oline forsvare seg. Som kvinne hadde hun ikke talerett i kirken, men hun skrev uttalelser som ble lest opp av en mann. Det var hundrevis av tilhĂžrere. Alle var menn. I sitt forsvar skrev Oline at hun ikke aksepterte lĂŠren om at en kone skal vĂŠre blindt og ubetinget lydig mot sin mann. «Hadde Gud skapt kvinnen for Ă„ vĂŠre sin manns slave pĂ„ alle mĂ„ter, ville Han ikke gitt henne evnen til Ă„ handle og tenke selv», skrev Oline. Hun tapte i kirkemĂžtene, som hun senere kalte tortur, og forlot menigheten. Men hun vant ankesaken i retten. Hun fikk ogsĂ„ rettens medhold i Ă„ separere seg fra Bernt. Splittet sympati Folk i Holden og Minnesota delte seg i synet pĂ„ hvem av ektefellene som hadde rett. Det gjorde ogsĂ„ pressen. Noen stĂžttet Bernt og kirkens syn pĂ„ kvinners rolle. Bernt var en streng og tradisjonell prest. Hans antiamerikanske holdninger og steile gudstro hadde gitt ham motstandere. NĂ„ var det flere som ville ta fra ham prestestillingen. Den kampen vant Bernt, men hans posisjon i lokalsamfunnet ble svekket. Oline fikk ogsĂ„ mye stĂžtte, bĂ„de av naboer, pressen og av dem som ville styrke kvinners stilling i samfunnet. â Hun var en kvinnesakskvinne. Dem var det ikke mange av i smĂ„byene i Minnesota, sier Sandra Bestland. â Den primĂŠre kampen for Oline Muus var Ă„ hevde sin stemme og sikre at den ble hĂžrt. Hennes historie tjener som en kritisk illustrasjon av konsekvensene nĂ„r noen stemmer, spesifikt kvinners, utelukkes eller nedprioriteres, sier Kari Lie Dorer. Vant, men tapte Oline fikk rettens medhold i Ă„ flytte vekk fra Bernt, men hun tapte barna. IfĂžlge amerikansk lov var det faren som skulle ha foreldreretten. I lĂžpet av de tre Ă„rene konflikten varte, dĂžde ett av de seks barna. To sĂžnner ble satt bort til en familie i menigheten. To andre vokste opp hos Bernt. De traff aldri moren sin igjen. Rettssaken, kirkemĂžtene og oppmerksomheten fikk fĂžlger. â Du kan jo forestille deg hvordan det var Ă„ bo i dette lille samfunnet. Skammen rammet hele familien, sier Bestland. Det hjalp ikke at datteren Birgitte fikk et barn utenfor ekteskapet. Det i seg selv var en skandale, og hun flyttet til Norge med barnet. Drev hotell Oline dro til Minneapolis, hvor hun hadde stĂžttespillere. Da hun endelig fikk arven utbetalt, flyttet hun videre til Alabama hvor hun kjĂžpte og drev et hotell. Etter mange Ă„r i Norge flyttet Birgitte tilbake til USA og tok seg av sin nĂ„ gamle mor. Oline dĂžde i 1922, 84 Ă„r gammel. Bernt hadde da gĂ„tt bort. Han hadde fĂ„tt fortsette som prest, men tapte etter hvert verv og innflytelse i den norske kirkeorganisasjonen. Han dĂžde i 1899 under et besĂžk i Norge. Selv om konflikten mellom Muusene fikk enorm oppmerksomhet da den varte, ble saken dysset ned etterpĂ„. â Oline selv skriver om fortielsen som skjedde etter rettsaken, forteller Kari Lie Dorer. OgsĂ„ Bernt rammes Det finnes minnetavler og statuer av Bernt Muus for innsatsen han la ned for kirken og for St. Olaf College, der han var den fĂžrste presidenten. PĂ„ St. Olaf er bygningene oppkalt etter tidligere presidenter. Men det finnes ikke noe bygg som heter Muus. Kari Lie Dorer mener dette ikke er tilfeldig. â Jeg har sterke indikasjoner pĂ„ at det har vĂŠrt en bevisst innsats for Ă„ fortie saken, mener hun. Dorer har forsket pĂ„ Muus-saken i amerikanske arkiver. Resultatene kom med i den amerikanske versjonen av boka om Oline Muus, skrevet av den norske historikeren Bodil Stenseth. Norsk-amerikanske lesere vil nok vĂŠre splittet i synet pĂ„ Bernt Muus, tror Dorer. Vis alle ledige stillinger â Noen vil avfeie ham som en patriark. Samtidig vil mange verdsette hans betydelige bidrag til etableringen av den norsk-lutherske kirken i Midtvesten og for opprettelsen av St. Olaf College. Hun ser likheter mellom Bernt og Oline. â Muus-ekteparet er begge to sentrale figurer som arbeidet for Ă„ hjelpe andre, selv om det er markant forskjell pĂ„ verdiene deres og hvordan de gikk fram for Ă„ gjĂžre det. Referanser: Stenseth, Bodil: Muus vs. Muus: The Scandal That Shook Norwegian America. Redigert av Kari Lie Dorer. Oversatt av Dorer og Torild Homstad. NAHA, 2024 Shaw, Joseph M: Bernt Julius Muus. Founder of St. Olaf College. NAHA, 1999.