Den aldersrelaterte verdifeilslutningen i et arbeidsliv som ber folk bli
Samtidig som politikken ber flere stÄ lenger i arbeid, har arbeidslivet utviklet systemer som tolker alder som redusert verdi. Det er ikke et holdningsproblem, men et styringsproblem.
Dette debattinnlegget ble fĂžrst publisert pĂ„ Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. Vi har utviklet et ganske stabilt bilde av verdi i arbeidslivet. Unge forbindes med tempo, omstilling og fremtid. Eldre forbindes oftere med treghet, risiko og manglende relevans. Dette sies sjelden rett ut, men ligger implisitt i sprĂ„k, rekrutteringslogikk og organisasjonsdesign. Det kan hĂžres rimelig ut. Samfunnet endrer seg raskere enn fĂžr. Digitalisering, nye arbeidsformer og kontinuerlig effektivisering stiller reelle krav til omstilling. Problemet oppstĂ„r nĂ„r tempo forveksles med kompetanse â og nĂ„r hastighet gradvis erstatter dĂžmmekraft som mĂ„l pĂ„ verdi. Over tid har dette bidratt til det som kan kalles den aldersrelaterte verdifeilslutningen: Forestillingen om at mennesker blir mindre verdifulle for samfunnet jo eldre de blir, selv om det i praksis ofte er motsatt. Det handler sjelden om evne, men om hvilke egenskaper systemene vĂ„re er rigget for Ă„ se â og belĂžnne. Kompetanse som tar tiĂ„r Ă„ bygge, fases ut pĂ„ fĂ„ Ă„r. Denne verdiforskyvningen har ikke skjedd gjennom Ă©n beslutning eller Ă©n reform. Den har vokst frem parallelt med Ăžnskede utviklingstrekk: digitalisering, effektivisering og smidige organisasjoner. Alt dette er i seg selv rasjonelt. Utfordringen er at menneskelig verdi gradvis har blitt vurdert etter de samme kriteriene som prosessoptimalisering. Samtidig finner vi en pĂ„fallende motsetning i politikken. PĂ„ den ene siden er det bred enighet om at flere mĂ„ stĂ„ lenger i arbeid. Pensjonsalderen er hevet. Behovet for arbeidskraft og kompetanse fremheves jevnlig. PĂ„ den andre siden mĂžter mange et arbeidsliv der alder i praksis tolkes som en risikofaktor. Systemet ber folk bli â men organiserer seg som om de burde gĂ„. Dette er ikke fĂžrst og fremst et holdningsproblem. Det er et styringsproblem. Les ogsĂ„ pĂ„ Altinget: StĂžre svikter A-lagetErfaring lar seg ikke mĂ„le i tempo NĂ„r erfaring skal forvaltes med systemer designet for tempo alene, blir resultatet som Ă„ forsĂžke presisjonsarbeid med en hammer. VerktĂžyet er ikke feil i seg selv, men det er dĂ„rlig egnet til oppgaven. Likevel insisterer vi ofte pĂ„ at det er mennesket, ikke systemet, som mĂ„ justeres. NĂ„r alderisme forklares som «naturlig utvikling», fritas systemene for ansvar. Men dette er ikke en naturkraft. Det er et resultat av bevisste valg â om hva som skal telle som verdi, og hvem som skal regnes med. At disse valgene samtidig rammer den raskest voksende delen av befolkningen, i Norge, i Europa og globalt, burde bekymre flere enn dem det gjelder direkte. Ă devaluere den mest Ăžkende demografien er ikke bare sosialt problematisk, men strategisk kortsiktig. Konsekvensene er ikke bare individuelle. De er samfunnsĂžkonomiske. Kompetanse som tar tiĂ„r Ă„ bygge, fases ut pĂ„ fĂ„ Ă„r. Beslutninger tas med for lite historisk dybde. Feil som tidligere er gjort â og lĂŠrt av â gjentas, ofte med nye begreper og bedre presentasjoner. SpĂžrsmĂ„let er om systemene vĂ„re faktisk er designet for Ă„ bruke det de bringer med seg. Det finnes ingen empirisk stĂžtte for at Ăžkende alder automatisk innebĂŠrer lavere lĂŠringsevne, svakere digital forstĂ„else eller manglende innovasjon. Mye av den teknologien vi i dag tar for gitt, er utviklet av nettopp de gruppene som nĂ„ ofte omtales som «lite omstillingsdyktige». Likevel har vi akseptert en grov sortering der alder fungerer som proxy for verdi â til tross for at virkeligheten er langt mer sammensatt. SpĂžrsmĂ„let er derfor ikke om eldre kan stĂ„ lenger i arbeid. SpĂžrsmĂ„let er om systemene vĂ„re faktisk er designet for Ă„ bruke det de bringer med seg. Kanskje bĂžr vi slutte Ă„ spĂžrre hvem som er raskest, og heller spĂžrre hvem som bidrar til bĂŠrekraftige beslutninger. Ikke hvem som behersker flest nye metoder, men hvem som forstĂ„r konsekvensene av dem. Noe av det mest verdifulle i et samfunn er det som fĂžrst blir synlig nĂ„r det mangler. Erfaring lar seg ikke alltid mĂ„le i tempo â men den merkes tydelig nĂ„r den er borte. Les ogsĂ„ pĂ„ Altinget: Kritiserer fjerning: â Uansvarlig og lite gjennomtenktStemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet stĂ„r for skribentens regning. Ănsker du Ă„ bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.