Arfan Bhatti har fått lovens strengeste straff. Han er felt av meldinger han sendte til en agent fra E-tjenesten.

Akkurat nå

Arfan Bhatti dømt til forvaring etter terrorangrepet i Oslo

Arfan Bhatti har fått lovens strengeste straff. Han er felt av meldinger han sendte til en agent fra E-tjenesten. Bhatti trodde agenten var et IS-medlem.

• Wasim RiazJournalist
• Stein BjørgeFotograf

Arfan Bhatti har hele tiden sagt at han ikke har noe å gjøre med terrorangrepet i Oslo i juni 2022. Likevel ble han tiltalt for medvirkning til terror. I høst ba aktor om 30 års forvaring for 48-åringen.

To personer ble drept og flere skadet i angrepet.

Fredag klokken 12 kom dommen. Bhatti er dømt etter tiltalen. Dommen er på forvaring i 30 år. Dommen er enstemmig.

Bhatti ble hentet inn i rettssalen klokken 11.55. Han smilte, klemte og snakket med sine forsvarere.

Nå sitter han med et alvorlig ansikt og følger med på opplesningen av dommen.

Arfan Qadeer Bhatti (48)

Ble i ung alder kjent som lederskikkelse i gjengen Young Guns.

-

-

• Mannen som utførte selve angrepet, Zaniar Matapour, ble i 2024 dømt til 30 års forvaring med en minstetid på 20 år. Bhatti var i Pakistan da angrepet skjedde. Han ble pågrepet av pakistansk politi i september 2022 og ble hentet til Norge i 2024. 48-åringen motsatte seg innlevering til Norge, men fikk ikke gehør i det pakistanske rettsvesenet.

Under rettsforhandlingene kom det frem at Matapour og Bhatti er gode venner.

Det er også konstatert at Bhatti videresendte et troskapsed fra Matapour til IS. Det Bhatti ikke var klar over, var at personen han trodde var et IS-medlem, var en agent som jobbet for den norske Etterretningstjenesten.

Bhatti hadde en lang meldingsutveksling med denne agenten, noe som var med på å danne grunnlaget for tiltalen. På bakgrunn av disse meldingene ble Bhatti tiltalt for terrorforbund. Ifølge tiltalen foreslo Bhatti overfor denne agenten blant annet angrep mot Norges ambassade i Pakistan og mot familien til Jens Stoltenberg.

Felt av samtaler med E-tjenesten

Nå leser tingrettsdommer Kim Heger dommen mot Bhatti. Dommen er på 59 sider. Dommer Heger anslår at opplesningen vil ta to timer, muligens noe lengre tid.

– De sentrale bevisene i saken er agent-samtaler, leser Heger fra dommen og viser til samtaler som Bhatti hadde med agenten fra E-tjenesten.

Bhatti har ikke bestridt samtalene, men mener at de ikke beviser at han har medvirket til terroren i Oslo. Bhatti har også ment at disse samtaler er å regne som ulovlige bevis fordi de er å regne som provokasjon.

Bhatti har også anført at Matapours angrep ikke var rettet mot det homofile miljøet og var ikke et terrorangrep. Derfor kan han ikke dømmes for medvirkning til terror.

Retten: Bhatti kjente til angrepet

Matapour har forklart at han ønsket å skyte på politifolk og drepe så mange som mulig. Han hadde ikke terrorhensikt. Retten mener at denne forklaringen er oppkonstruert og at det var en terrorhandling som rammet det skeive miljøet.

– Det er ikke noe rom for tvil at Bhattis og Matapours mål var å ramme pride-feiringen, leser Heger videre og sier videre at Bhatti har handlet med terrorhensikt.

Også ekskona til Bhatti, Aisha Kausar, er siktet i saken. Hun befinner seg for tiden i Syria. Kausar hadde også kontakt med denne agenten. Hun oppga navnet til Bhatti i en melding til agenten og skrev at Bhatti var involvert i angrepet.

Bhatti har selv skrevet til agenten at planleggingen til angrepet tok noe tid, og at han hadde bistått med våpen. 48-åringen har i samtaler med agenten også skrevet at han og Matapour hadde snakket om angrepet.

– Agentsamtalene utvilsomt viser at Bhatti var med på angrepet, konstaterer Heger.

Heger mener at Bhattis forklaring om at han bare ville skryte overfor IS, ikke er troverdig. Retten mener at Bhatti kjente til angrepet før det ble utført og at han var med på å fremskaffe våpen som ble brukt.

Det er ingen formildende omstendigheter i dommen.

Også dømt for terrorforbund

Bhatti er nå dømt for både medvirkning til terror og forsøk på terrorforbund for å ha kommet med forslag om angrep mot Norges ambassade i Pakistan og mot Jens Stoltenbergs familie. Også her er Bhattis egne meldinger det sentrale beviset mot ham.

Bhatti har selv ment at han er blitt lokket av agenten og kommet med terrorforslag etter provokasjon.

Det sentrale for retten er at ingen av forslagene kommer fra agenten, men det er Bhatti som kommer med forslag om terrormål. Retten er derfor ikke enig i Bhattis syn på dette spørsmålet.