Diskusjonen om hvordan vi skal håndtere ungdomskriminelle handler i altfor stor grad om hvordan straffen skal gjennomføres, ikke om ungdommenes rettigheter.

Barn og fengsel

Unge uten rettigheter

Diskusjonen om hvordan vi skal håndtere ungdomskriminelle handler i altfor stor grad om hvordan straffen skal gjennomføres, ikke om ungdommenes rettigheter.

Regjeringens hang til å knytte all politikk til «trygghet» har også resultert i stortingsmeldingen «Straff som virker — straffegjennomføring for et tryggere Norge». Det er et tegn i tiden at kriminalitetsdebatten først og fremst handler om straffegjennomføringen og ikke straffen eller bakgrunnen for de kriminelle handlingene. Dette ble også et tema da Stortinget denne uka gjennomførte en høring knyttet til stortingsmeldingen. Her kom det fram en særlig bekymring knyttet til rettighetene til unge kriminelle. Og går det egentlig an å kalle en 11-åring for kriminell?

Bekymringen for økende og grovere kriminalitet blant mindreårige har vært påtakelig det siste året, særlig med henvisning til at gjenger i Sverige har benyttet seg av barn og ungdom til å gjennomføre svært alvorlige handlinger. Det er eksempler på at dette også skjer i Norge, men samtidig må det advares mot at vi skaper et feilaktig bilde av at ungdomskriminaliteten eksploderer. For det gjør den ikke.

I valgkampen handlet det likevel om hvor mye sterkere i klypa det går an å være. Det kom opp forslag om å senke den kriminelle lavalderen og å få flere og bedre tilpassede ungdomsfengsler. Dessverre har rettighetene til unge lovbrytere i en straffeprosess kommet i bakgrunnen, for der er det nesten ikke forskjell på barn og voksne.

Advokat Mette Yvonne Larsen, som møtte i Stortingets høring på vegne av Advokatforeningen, tok opp mange av problemstillingene knyttet til unge lovbrytere. Hun viste blant annet til at hun selv har en 13-årig klient som skal i avhør om forhold han på grunn av alder aldri kan bli dømt for, men som likevel ikke får innblikk i anklagene mot ham. Politiet har klausulert dokumentene. Spørsmålet er også om det er riktig å bruke ord som «kriminell» om så unge lovbrytere.

Advokatforeningen mener det er meningsløst at straffeprosessuelle regler som er tilpasset voksne lovbrytere brukes mot så unge mennesker. Ifølge Advokatbladet har også Redd Barna og Barneombudet tatt opp det samme.

Høringen rundt regjeringens stortingsmelding har tydeliggjort en manglende oppmerksomhet rundt behandlingen av unge lovbrytere før de får en reaksjon. Det er ingen særregler for barn, verken når det gjelder soning eller straffeprosess. Langt på vei har vi regler som er egnet til at de mister ytterligere tillit til samfunnsinstitusjoner. Mer kriminalitet blir resultatet. De helt meningsløse, men politisk symbolrike, diskusjonene om kriminell lavalder og straffelengde må derfor erstattes av tiltak som hindrer at unge lovbrytere sendes inn i enda verre kriminalitet.