Herold

Den profilerte forbrukerøkonomen er ikke i tvil om hva folk bør gjøre med kjøpeutbyttet sitt.

(iFinnmark) I disse dager overføres 52,6 millioner kroner i kjøpeutbytte til finnmarkingene som er Coop-medlemmer. Pengene kommer likevel ikke automatisk inn på kundenes brukskontoer, men havner på medlemskontoene. Og gjør man ikke grep, kan man risikere å tape penger.

Mange har penger hos Coop

Det siste avgitte årsregnskapet for Coop Finnmark viser at medlemmene i laget ved inngangen til fjoråret hadde 112,8 millioner kroner stående på konto. Av dette sto 24,7 millioner kroner på såkalte «høyrentekontoer» der renten er på 2 til 4 prosent, avhengig av hvilke beløp kundene har stående.

For å få den beste renta på 4 prosent er likevel kravet at en må ha over en halv millioner kroner på kontoen.

Av medlemmenes saldo på 112,8 millioner ved inngangen til fjoråret sto over 88 millioner kroner på medlemskontoer. Her er renta bare 0,1 prosent, noe som betyr at pengene i realiteten vil tape seg i verdi over tid om de bare blir stående.

Coop Finnmarks 31 butikker og varehus hadde i 2025 en omsetning på 1,6 milliarder kroner, en økning på 94 millioner kroner og 6,2 prosent fra året før. Coop Finnmark har de siste årene hatt fire prosent kjøpeutbytte, noe som er blant de høyeste i landet.

Samvirkelaget er eid av sine 36.086 medlemmer i Finnmark.

Gikk lei av hyppige tyverier – ber skoler om hjelp til å stoppe elevene

Dette sier forbrukerøkonomen

Den profilerte forbrukerøkonomen Silje Sandmæl advarer finnmarkingene mot å bare la utbyttet bli stående på medlemskontoene.

– Når mange får noen ekstra kroner inn på medlemskonto, er det lett at pengene bare blir stående. Men med 0,10 % rente taper man i praksis kjøpekraft, slår hun fast.

– Det første og viktigste rådet er derfor å flytte pengene vekk fra vanlig medlemskonto, enten til Coops egen høyrenteløsning, eller til noe som får pengene til å vokse enda mer.

Hva man ellers bør gjøre avhenger av privatøkonomien, mener Sandmæl.

– Har man dyr gjeld, som kredittkort eller forbrukslån, er det ofte smartest å bruke kjøpeutbyttet til å betale ned dette. Mangler man buffer, kan disse pengene være et fint bidrag til en økonomisk sikkerhetspute.

Sjekk hvor du får best rente

Hun oppfordrer videre til å bruke finansportalen, for å sjekke hvor man kan få den beste innskuddsrenten.

– Hvis du er under 34 år kan BSU med 6,3 prosent rente, samt skattefradrag, være et godt alternativ.

Skattefradrag fordrer at man har skattbar inntekt, over 111 000 kr.

Har man kontroll på både gjeld og buffer, kan man vurdere å investere pengene, for eksempel i fond. Særlig hvis man uansett ikke har tenkt til å bruke pengene med det første.

– Poenget er at kjøpeutbytte er ekte penger, ikke «bonus som ikke teller». Brukt bevisst kan de enten styrke hverdagsøkonomien eller gi litt bedre økonomisk trygghet på sikt.

Ble ikke med i Coop Finnmark: – Prisen var for høy