Herold

Smutthullet for snikerne på bussen er i ferd med å tettes, håper Ruter. Men det kan ta lang tid før alle billettkontrollene blir oppgradert.

Kostbart triks sprer seg

– En passiv rolle

Kan spare millioner

– Trist

– Det er innenfor loven

Får grønt lys

Oppsummering 'Kort oppsummert'

(AVISA OSLO): Det har akkurat gått fem år siden dommen i høyesterett som er blitt til en verkebyll for Ruter og kollektivselskaper i hele Norge.

En voldssak mot en vekter avdekket at billettkontrollører *ikke *har lov til å holde snikerne tilbake på bussene, dersom de forsøker å stikke av.

Årsaken er at vekterselskapene innleid av Ruter på anbud, ikke selv er ansatt i transportselskapene i kollektivtrafikken.

En lovendring som skulle fikse problemet havnet i en skuff hos regjeringen i over tre år.

I mellomtiden har tips om smutthullet spredt seg som ild i tørt gress på sosiale medier og gjennom nyhetsdekning.

Nå opplever Ruter at tre av ti som blir tatt for sniking, velger å gå fra kontrollen med loven i hånd.

Andelen som sniker i kollektivtrafikken har gått kraftig opp. Før pandemien var det fem prosent sniking. Nå er det over ti prosent.

Ruters beregninger viser at de taper 500 millioner kroner årlig på sniking i året.

Avisa Oslo omtalte i juli at Ruter skulle tette hullet med å ha egne ansatte på kontroll. Nå letter de på sløret om hvordan billettkontrollene kan endre seg.

– Dette er et prosjekt som vi gjør i ett år for å teste om det har effekt. I første omgang er det mellom fem og ti støttekontrollører som skal jobbe med dette, forteller Eivind Graff Christiansen, direktør for marked og forretningsutvikling i Ruter.

Ruter mener at smutthullet tettes når de innleide vekterne er i følge med en representant som er ansatt i Ruter. Støttekontrollørene, som de kalles, utløser en lovlig rett for de innleide vekterne til å holde snikerne igjen.

Eivind Graff Christiansen

– Målet vårt er ikke å ha basketak med snikerne, men at de som velger å gå fra kontrollen forstår at det ikke er anledning til dette, sier Christiansen.

Han forklarer videre at Ruter-kontrollørene skal ha spesialkompetanse på konflikthåndtering. På den måten skal de kunne trå til dersom snikere forsøker å stikke av.

– Støttekontrollørene skal ha en passiv rolle. Være med ut og sørge for at vi har en høy kvalitet på kontrollen og sikkerhet for vekterne. Dersom det kommer en situasjon hvor noen ikke ønsker å betale for seg eller prøve og stikke av, har man mulighet til å hjelpe til. Forhåpentligvis vil det skje gjennom konflikthåndtering, ikke tilbakehold.

Christiansen forklarer at prosjektet i første omgang er en test. Derfor ansetter de så få personer. Dermed vil det ta lang tid før de eventuelt er så mange at en betydelig andel av Oslos bussruter omfattes av tiltaket.

Målet med testprosjektet er å få ned snikingen med med 0,25 prosent.

– Det utgjør 12 millioner kroner i økte inntekter, sier Christiansen.

Dersom Ruter skulle oppnå drømmen: eliminere sniking fullstendig, ville det vært 500 millioner kroner i ekstra inntjening sammenlignet med i dag. I en tid med kollektivkrise i vente vil det være sårt tiltrengte penger som kan finansiere kollektivtrafikken.

Ruter karakteriserer billettkontroll-smutthullet som en av flere grunner til at terskelen for å snike er blitt lavere.

– Det er en trend som vi er nødt til å snu, sier Christiansen.

– Jeg synes det er trist at det er noen mennesker i Oslo og Akershus som synes at det er greit å ikke betale for seg. Du går ikke inn på en tilfeldig butikk og tar med deg en rekke varer du ikke betaler for. Det er en trist utvikling, men vi skal snu den og vi tror vi har funnet gode tiltak som kan bidra til det.

Et essensielt spørsmål er om Ruter selv kan anses som «transportselskapet» som har egne ansatte ute på kontroll.

Bussene i Oslo kjøres egentlig på anbud for Ruter av egne busselskaper. Disse anses som «transportselskap» med lov til å holde reisende igjen ved sniking.

Ruter har i et tidligere brev til samferdselsdepartementet ønsket en tydeliggjøring i loven fordi de selv anser seg som et «administrasjonsselskap» som bestiller og planlegger transporten.

«Ruter ber derfor Samferdselsdepartementet å tydeliggjøre i loven at administrasjonsselskap som Ruter, i de relasjoner som er nevnt ovenfor, også er å anses som et transportselskap.», skrev de den gang.

Nå mener de at tiltaket står solid juridisk.

– Det har vi gjort juridisk vurdering av med juristene som jobber med den type lovgivning. Vi er helt sikre på at det er innenfor loven, sier Christiansen.

Samferdselsdepartementet svarer i en uttalelse til Avisa Oslo at de legger til grunn at Ruter har lov til å holde snikere tilbake i tråd med loven fordi departementet og reisende har godkjent Ruters reisevilkår.

– Passasjerene aksepterer disse transportvilkårene som en del av avtalen med Ruter når de bruker Ruters transporttilbud. Samferdselsdepartementet legger til grunn at Ruter etterlever gjeldende regelverk, og at Ruter selv vurderer om utøvelsen av tilbakeholdsretten skjer i tråd med denne, skriver departementet i en uttalelse.

Departementet svarer ikke på spørsmål om Ruter kan anses som et transportselskap.

Dette står i Ruters reisevilkår: