Kunsten å utfordre seg selv
På sitt nye album «Valentine» fortsetter Courtney Marie Andrews med stort hell å utvide sin musikalske horisont.
Kunsten å utfordre seg selv
På sitt nye album «Valentine» fortsetter Courtney Marie Andrews med stort hell å utvide sin musikalske horisont.
Musikkanmeldelse
Denne anmeldelsen er publisert i samarbeid med Popklikk.no
ALBUM
Courtney Marie Andrews
«Valentine»
Thirty Tigers
Fra å ha beveget seg i et countryinspirert musikalsk landskap, med det nydelige albumet «Old Flowers» (2020) som et høydepunkt, valgte amerikanske Courtney Marie Andrews, godt hjulpet av produsent Sam Evian, å kle låtene inn i et mer moderne og pop’ete lydbilde på «Loose Future» (2022). Noe som fungerte aldeles utmerket. For selv om musikken fremdeles hentet mye inspirasjon fra countrymusikken, tilførte det luftige og elegante lydbildet låtene både friskhet og en ekstra gnist.
På «Valentine» fortsetter Andrews med stort hell å lage musikk der en kombinasjon av pop, folk og country pakkes inn i vellyd som løfter låtene opptil flere centimeter over bakken. Denne gangen har Andrews produsert plata selv i samarbeid med Jerry Bernhardt. At duoen, foruten å legge grunnlaget med gitarer i mange farger og fasonger, også tar i bruk både synth, fløyter, mellotron, wurlitzer og mer, er med på å puste ekstra liv i låtene.
Resultatet er et moderne, melodiøst, lekent og svært tiltalende album, der Andrews' stemme virkelig kommer til sin rett. En stemme som på en og samme tid kan minne om både Kate Bush og Emmylou Harris. Sagt med andre ord: Courtney Marie Andrews synger fletta av de aller fleste.
Foruten platas melodiske kraft og utsøkte produksjon, byr «Valentine» på tekster det definitivt er verdt å bruke litt ekstra tid på. Utbrodering og tolkninger får den enkelte lytter ta seg av selv. Foruten de to ovennevnte damene, dukker også konturene av Fleetwood Mac sitt musikalske univers opp underveis, noe det knallsterke åpningssporet «Pendulum Swing» er et godt eksempel på. At Andrews tidvis oppholder seg i den samme musikalske lekegrinda som Cassandra Jenkins, Jenny Lewis og Caroline Spence, er neppe en dristig påstand.
Mye takket være Andrews' evne til å utfordre seg selv og søke nye musikalske veivalg, oppleves «Valentine» som årets første musikalske opptur for denne skribenten. Om du starter fra begynnelsen, er sjansen for at du kommer i mål med et bredt musikalsk smil rundt munnen større enn du aner.
Er du av den utålmodige typen, kan du begynne med den glimrende åpningskvartetten «Pendulum Swing», «Keeper», «Cons and Clowns» og «Magic Touch», for deretter å kaste deg over usedvanlig vakre låter som «Little Picture of a Butterfly» og «Outsider». Og vips, så er du muligens frelst før du aner hva som traff deg.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!