Herold

Tidligere Island-president skjønner ikke hva Trump vil med Grønland, og avviser truslene om kinesisk og russisk nærvær.

Denne artikkelen ble først publisert av Finansavisen.no USAs Grønland-retorikk vekker kraftige reaksjoner, og stemningen har ikke lagt seg etter gårsdagens toppmøte på den danske ambassaden i Washington. Ifølge en offisiell dansk tjenesteperson endte møtet med en «fundamental uenighet» om eierskapet av øya, men nye møter skal finne sted. Nå tar Islands tidligere president Ólafur Ragnar Grímsson plass i en stadig lengre kø av kritikere til amerikanernes forsøk på å annektere øya. Avviser Trumps trusler – Konsekvensene vil bli monumentale for den vestlige alliansen og verdensordenen, med ettervirkninger uten sidestykke i moderne tid, sier han til CNBC. Grimsson, som er Islands lengstsittende statsminister fra perioden 1996-2016, er nå styreleder i Arctic Circle, verdens største årlige forum for arktiske problemstillinger. Han avviser overfor kanalen trusselbildet som USAs president Donald Trump serverer om russisk og kinesisk tilstedeværelse. – Det finnes i dag ingen direkte, klar og åpenbar trussel fra Russland og Kina i Arktis, sier Grímsson. – Kina ingen stor aktør Han peker på at Kina i hovedsak spiller en rolle i Russlands arktiske områder, innen mineralutvinning og potensielt militærøvelser. I den nord-amerikanske og nordiske delen av Arktis karakteriseres både Kina og Russlands tilstedeværelse som begrenset. – Kina er ingen stor aktør der, og Russland er ikke til stede, fortsetter Grímsson. Vil Trump ha større amerikansk tilstedeværelse, hevder Arctic Circle-styrelederen at han bør begynne på hjemmebane. – USA er allerede et arktisk land, med et areal større enn Texas. Men USA har under begge Trump administrasjoner underinvestert i infrastruktur som isbrytere og havner i sitt arktiske område, slik at ligger bak sine rivaler, fortsetter han overfor CNBC. – Stor handlefrihet i dag Grímsson viser til at USA har stor handlefrihet på Grønland i eksisterende avtaleverk, eksempelvis forsvarsavtalen fra 1951 som tillater amerikanerne å drive militærbaser på øya. Ifølge kanalen har danske politiske ledere uttrykt en vilje til å samarbeide med Washington for å øke sin og Natos tilstedeværelse der. Amerikanske selskaper er dessuten involvert i gruveprosjekter på Grønland. – Det finnes i øyeblikket ingen barrierer for økt nærvær av amerikansk forsvar og næringsliv på Grønland. Siden vi ikke har hørt mer detaljerte forklaringer på hva USA ønsker, er det svært vanskelig å forstå konkret hva dette handler om, sier Grímsson.