Alex Rosén gikk i bakken flere ganger under innspillingen av «Vokteren». Ett fall ble vist på TV. Et annet ble aldri sendt.

Alex Rosén:

- Det var ekstreme fall

Alex Rosén gikk i bakken flere ganger under innspillingen av «Vokteren». Ett fall ble vist på TV. Et annet ble aldri sendt.

I samarbeid med

OBS: Saken inneholder spoilere fra episode tre av «Vokteren».

Den folkekjære programlederen Alex Rosén (57) får virkelig kjenne på risikoen i sesong to av TV 2-programmet «Vokteren».

I et intervju med Dagbladet letter han på sløret om deltakelsen og hvordan han skadet seg underveis i sesongen.

- Som en soldat på vikingtokt

I episode tre faller Rosén og slår seg under en krevende ferd i bratt terreng, i det som blir et av de mer dramatiske øyeblikkene i serien så langt.

- Det var ekstreme fjell og ekstreme fall. Og jeg ramlet ned, sier Rosén om opplevelsen til Dagbladet.

Fallet kom etter en periode med høy belastning, både fysisk og mentalt. Selv beskriver han innspillingen som intenst komprimert, i tillegg til at følelsene hele tida lå tett på.

- Jeg oppdaget for eksempel store følelser. Sorg, lykke, spenning, dødsfrykt, angst. Du har hele spekteret, sier han og fortsetter:

- Det er som å være en soldat på et vikingtokt. Og så må du hele tida gjøre den jobben du er satt til å gjøre.

- Kommer til å ha arr resten av livet

Ifølge Nettavisen var ikke dette første gang Rosén gikk i bakken under innspillingen. Avisen skriver at han også falt i episode to, men at dette ikke ble tatt med i den ferdige TV-sendingen.

Dermed er det først i episode tre seerne får se konsekvensene av hvor risikofylt opplegget faktisk er.

Rosén legger ikke skjul på at opplevelsene satte spor.

- Jeg kommer til å ha arr resten av livet. Traumer, ja.

Han understreker samtidig at det ikke bare var selve fallene som gjorde oppholdet krevende, men det konstante presset deltakerne lever under.

- At du aldri får fred. Det gir sånt psykisk press. Du må hele tida holde dampen oppe og motivasjonen oppe, og det er det som sliter mest.

Belastningen ble til slutt så stor at også følelsene slo sprekker på en måte han ikke hadde opplevd tidligere. Han bekrefter til Dagbladet at han gråt under sesongen, noe som ikke er vanlig for ham.

- Jeg visste ikke at jeg kunne gråte. Når gråt jeg sist før dette? Kanskje når pappa døde. Da gråt jeg, deler han.

Faren hans, avisredaktør Lasse Rosén, døde i 2012.

Rosén forklarer reaksjonen som en blanding av frykt, lettelse og det sterke fellesskapet som oppstår når mennesker presses samtidig. Først etter at han kom hjem, begynte bearbeidingen av det han hadde vært gjennom.

- For da må jo alle følelsene bearbeides. Og det også er jo en egen reise, sier han avslutningsvis.