- Har alle en venn som dør
Anton (33) har ikke vært hjemme på tolv år. Oleksandr (24) frykter for brorens liv på fronten i Ukraina.
Håndball-EM
- Har alle en venn som dør
Anton (33) har ikke vært hjemme på tolv år. Oleksandr (24) frykter for brorens liv på fronten i Ukraina.
Norge - Ukraina torsdag klokka 20.30
FORNEBU (Dagbladet): Norge åpner mot Ukraina i Unity Arena torsdag kveld. Mens norske spillere fokuserer på revansj etter katastrofe-VM på hjemmebane i fjor, sitter frykten i kroppen på de ukrainske spillerne.
Vladimir Putins angrep mot landet fortsetter. Drone- og missilangrep har ikke bare tatt sivile liv, men også rammet infrastrukturen i Kyiv og flere store byer kraftig. Flere av byene har opplevd svære strøm- og varme-utkoblinger i kulde ned mot minus 20 grader.
Onsdag møtte Dagbladet det ukrainske laget på et hotell like ved kamparenaen. Humøret er godt, men alvorets slør kommer raskt når praten dreier seg inn mot krigen.
- Alle vi på laget har en venn som dør i krigen. For oss er det et stort stress og en kraftig psykisk påkjenning, forteller keeper Anton Terekhov til Dagbladet.
- Har du selv blitt påvirket av krigen?
- Ja, det er en veldig vanskelig situasjon, starter keeperen.
Han forklarer at han kommer fra Luhansk. En by i Donbass-regionen på grensen til Russland, hvor pro-russiske militanter tok kontroll allerede i 2014. Foreldrene har blitt boende der hele veien.
- Sist jeg var hjemme i byen min var i juni 2014. Sist jeg var i Ukraina var i januar 2022. Jeg har ikke møtt foreldrene mine på lenge, forteller han.
Terekhov understreker at hans historie ikke er unik. Alle på laget har sin.
24 år gamle Oleksandr Onufrieenko kommer fra Zaporizjzja. Kraftverket i byen er Europas største, og ble okkupert av russerne i 2022. Det pågår fortsatt intense kamper i byen. Mens han prater med Dagbladet sitter familien i den krigsherjede byen.
- Forrige uke var familien min uten strøm i 20-24 timer. Det er missilangrep, droner og bomber hver dag, det er helt forferdelig der. forklarer Onufriienko.
Han forteller at han snakker med moren og faren på telefon nesten hver dag om det er muligheter for det.
- Broren min er i militæret, han kjemper på fronten. Det er vanskelig, jeg bekymrer meg for ham hver dag, forteller han åpent.
- Hvordan er det å skulle fokusere på håndball da?
- Som profesjonell drar man på trening og fokuserer, det hjelper, men etter trening sjekker man nyhetene umiddelbart, svarer Onufriienko.
De fleste på laget spiller i utenlandske klubber, men et par spillere er igjen i Ukraina. Andrii Akimenko er en av lagets mest profilerte spillere. Han spiller i utlandet, men mener sport fortsatt har en verdi i hjemlandet.
- Stopper vi sporten vil sport dø. Det er vanskelig, men de fortsetter, og det er bra for idretten, og gir noe lyspunkt til folk som prøver å leve et vanlig liv, forklarer Akimenko.
De håper en opptur i EM kan gi folket noe å glede seg over. De kommer inn som underdogs. Håpet er å kunne ta poeng.
- Jeg håper det er noe som gir det ukrainske folk gode følelser. De er slitne etter fire år med krig. Vi prøver å gjøre noe godt og gi dem et lyspunkt, avslutter Terekhov.