Herold

Fiskeforbudet kan gjøre at oppmerksomheten flyttes bort fra de tiltakene som faktisk kan redde fjorden.

Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet – sammen med to medforfattere – hevder i en kronikk i DT at totalforbudet mot fiske i Oslofjorden og Drammensfjorden vil gi «fantastiske resultater», dersom det respekteres og håndheves.

Kan vi virkelig stole på at et tiår langt forbud skal gi nytt liv til fjorden?

Siden 2019 har torskefiske i store områder vært stengt hele året. Har dette gitt ønsket effekt?

Hvis svaret er tja eller nei skyldes det manglende håndheving, eller at tiltaket ikke treffer?

Skal vi virkelig vente til 2036 før vi får klare svar?

Fordi fjordens problemerhandler om langt mer enn fiske.

Fiskeforbudet

Utslipp av kloakk, næringsstoffer og miljøgifter, avrenning fra landbruket, gamle avfallsdeponier, en stadig mer privatisert strandsone, utbygging av båthavner og økende skipstrafikk er velkjente belastninger.

Nitrogeninnholdet øker år for år.

I 2025 fikk Chemring Nobel i Asker tillatelse til å doble sine nitrogenutslipp til 95 tonn per år. Og mellom 2004 og 2008 ble, slik jeg leser tallene, 440.000 kubikkmeter forurenset masse fra Bjørvika og Frognerkilen dumpet like utenfor hovedstaden – et undervannsdeponi som trolig kan røre på seg ved skiftende havstrømmer og når store skip passerer.

For skipstrafikken har eksplodert. For bare et par tiår siden var cruisebåter et sjeldent syn. I 2025 hadde Oslo havn over 170 cruiseskip-anløp, i tillegg til annen tung trafikk. Propeller og bølger virvler opp bunnsedimenter, frigjør miljøgifter og skaper erosjon i strandsonen.

Fiskeforbudet er et varselskudd, men vi kan redde fjorden

Med ballastvann og påvekst på skrog følger risikoen for invasjon av fremmede arter, som den giftige klamremaneten, som har kommet helt fra Stillehavet. Fjorden som en gang hadde roligere farvann, er blitt en motorvei for global trafikk.

Likevel finnes det lyspunkter: Pelagiske fiskestimer kommer fortsatt inn i fjorden, rekefisket har vært stabilt, og både hummer og taskekrabbe er relativt tallrike. Innenfor Drøbak har det de siste årene kun vært to yrkesfiskere igjen, som drev småskalafiske. I 1905 var 487 yrkesfiskere registrert bare i Akershus fylke (uten Røyken og Hurum).

Smartembed for https://www.dt.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=74270

Men når ålegrasenger forsvinner, når «lurven sprer seg, når bunndyr dør under marinaer, når grunner sprenges bort for å gjøre plass til større skip og når sedimenter virvles opp, mister fisken «barnehager», matfat og leveområder. Dette er kjerneproblemer et fiskeforbud neppe løser.

Et fungerende økosystemskapes ikke ved å forby alt fiske.

Derfor fremstår Gulowsen og hans medforfatteres store begeistring for ett enkelt tiltak – et tiårig totalforbud mot fiske – som bemerkelsesverdig. Et slikt forbud rammer yrkesfiskere, lokale sjømatleverandører, hobby- og sportsfiskere og ikke minst barn og unge som mister tilgangen til en viktig kystkultur.

Samtidig risikerer man at oppmerksomheten flyttes bort fra de tiltakene som faktisk kan redde fjorden.

Andre saker fra dt.no

Helseministeren om lystgass-nei: – Forstår godt at det stilles spørsmål

Slik unngår du smittebølgen: Enkle grep som faktisk virker

Denne boligen vekket interesse hos mange familier: – Håpet på at vi var de eneste

-------

Sveins undertekst bruk