Herold

– Nå har jeg lyst til å fortsette å leve her

Kilde: ABC Nyheter Author: Cecilie Aasland Published: 2026-01-15 04:51:24
– Nå har jeg lyst til å fortsette å leve her

Det tok Maria over en mannsalder før hun fikk diagnosen som skulle snu om på livet hennes.

Maria Oshaug (43) sitter i leiligheten sin i Bergen. Utenfor utgjør hvite trehus og røde hustak en klar kontrast til mørke, bladløse trær som klatrer oppover fjellsidene utenfor vestlandshovedstaden. Smilet hennes er av typen som lyser opp hele ansiktet, og til tross for den energiske fremtoningen hennes kommer ordene ut myke og lave. Kløyvde infinitiv, palatalisering og bortfallet av ordenes siste vokaler vitner om at livet startet i Trøndelag. Maria har flyttet mye, men da hun flyttet til Bergen i 2019 klarte hun endelig å slå seg til ro. – Jeg forelsket meg i fjellene og den fine naturen. Jeg skal ikke flytte mer. Her har jeg ro i hodet, sier Maria til ABC Nyheter. Hun har følt at hun har vært for mye til folk. – Men her i Bergen føler jeg det går greit hvis det er litt mye. Folk tåler litt på Vestlandet, rett og slett, sier hun og ler. Eneste på skolen med sekser i gymMaria vokste opp i en søskenflokk på seks, og mener selv det var synlig utad allerede da, at hun hadde ADHD. – Ja, absolutt. Da jeg var liten var jeg misjonærbarn i Afrika, og ble det mye klatring i trær og å slenge seg fra grein til grein. Etterhvert som vi flyttet hjem igjen til Norge, var jeg mye i aktivitet eller arbeidet for å få ut energi. Maria begynte blant annet å jobbe da hun var 14 år. – Da jobbet jeg på gård som avløser. Jeg gjorde alt fra å melke kyr og stable ved til å male hus. Men det var ikke like lett på skolen. – Jeg klarte ikke teoretiske ting, men jeg var den eneste av 60 elever som hadde sekser i gym. – Maria, du har jo ADHD akkurat som ossSom 24-åring jobbet Maria som frivillig med narkomane i Oslo. Der var det mange som kjente seg igjen energien hennes. – De sa, «Maria, du har jo ADHD akkurat som oss». Jeg bortforklarte og benektet det. I ettertid har dette fått henne til å tenke på retningen livet har hatt. – At jeg er dritheldig som ikke har havnet på kjøret for eksempel. Les også: – Det er på en måte ikke et verdig liv. Super-Maria Maria sin «rus» ble treningen. Før arbeidsdagen begynte måtte Maria trene for å klare å konsentrere seg på jobb. Gjorde hun ikke det, fant hun ikke roen, og kunne få «heftig» hjertebank. Det er ikke lenge siden Maria ringte en tidligere bilmekaniker-kollega, og fortalte ham om diagnosen. – Han var ikke overrasket, og lo godt. Han mimret tilbake i tid til øyeblikk hvor det virkelig var tydelig at jeg hadde diagnosen. – Jeg kunne ta to–tre servicer på tiden det tok andre å ta én. Så når det er mye å gjøre på jobben, så er det veldig positivt med ADHD, sier hun og ler. Klippekort på legevakten Da Maria var 29 ble hun utbrent. – Da fikk jeg en skikkelig knekk og var sykemeldt i ti måneder. Jeg hadde mistet følelsen i høyre arm. De trodde kanskje det var hjertet, men det viste seg å være stress. Maria har hatt flere møter med legen. – Det er synd når det ikke undersøkes når man til stadighet er på legevakten med skader, slik som jeg var for eksempel. På grunn av dårlig impulskontroll skadet jeg meg mye og jeg hadde nesten klippekort på legevakten, men nå har jeg ikke vært der på nesten to år. Fant ikke roen Før Maria fikk diagnosen gikk livet mye opp og ned. Hun var mye deprimert og hun slet med å finne roen. – Jeg har som nevnt flytta en del ganger, men jeg sleit også med konsentrasjonen på jobben og følte at det måtte skje noe hele tiden. Maria likte ikke sitt eget selskap. – Det var så mye tankekjør, og jeg sov med ørepropper hver natt for å slippe dem. Det verste med å være alene var å måtte forholde seg til tankene, som stort sett var negative. – Hvis jeg for eksempel knuste et glass, falt eller gjorde ting feil så begynte de negative og bebreidende tankerekkene mot meg selv: «åh, Maria, hvorfor gjorde du dette?» eller tanker om hvor dum feilen var. Diagnosen Første gangen Maria forespurte utredning bodde hun i Drammen. – De sa at jeg nok hadde ADHD da jeg var barn, men at det hadde jeg vokst fra. Jeg tror ikke man kan vokse fra ADHD og jeg gikk derfor til legen igjen. Denne gangen i Bergen. Her fikk jeg beskjed om at siden jeg hadde jobb fikk jeg ikke utredning der heller. Maria fikk tips om å prøve privat utredning. – Da måtte jeg betale 25.000 kroner selv, men det var verdt hver eneste krone. Utredningen foregikk hos en behandler som hadde jobbet med ADHD i flere tiår, og tok tre måneder. Oppdages senere hos kvinner Fredrik Farstad, spesialist i klinisk nevropsykologi hos Nevropsykologisk.no, forklarer hvorfor han tror ADHD diagnosen oppdages senere hos kvinner. – På generelt grunnlag så oppdages det ofte senere enn hos menn fordi symptomuttrykket i mindre grad er preget av tydelig ytre hyperaktivitet. Hos mange jenter og kvinner kommer vanskene heller til uttrykk gjennom indre uro, konsentrasjonsvansker, mental trettbarhet og emosjonell overbelastning. Dette er forhold som i mindre grad vekker oppmerksomhet i barndommen, og som derfor lettere kan bli oversett. Nevropsykologens erfaring sier også at mange kvinner har relativt gode språklige evneressurser og sosial kompetanse, og at dette også kan spille inn. – Særlig kvinner med personlighetskarakteristika preget av høy grad av samvittighetsfull og pliktoppfyllende fungering kan over tid kompensere betydelig for underliggende vansker, hvilket gjør det mulig å opprettholde fungering i strukturerte rammer som skole og arbeid. Han forteller at slike kompensatoriske strategier imidlertid kan bidra til økt indre stressbelastning og utmattelse over tid, samtidig som problematikken maskeres i mange år. – Symptomene kan også ofte bli forstått og behandlet som angst, depresjon, stressreaksjoner eller personlighetstrekk, fremfor som uttrykk for en underliggende nevroutviklingsforstyrrelse, hvilket bidrar til ytterligere forsinkelse i diagnostikk, selv om dette er sekundært til den underliggende ADHD-symptomatologien. Les også: – Skal jeg ikke se barna vokse opp? Snillere med seg selvHva tenkte og følte du når du faktisk fikk diagnosen? – Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg. Maria forteller at hun kjente forskjell allerede første dagen hun begynte med medisinering. Hun kjente det på alt fra at hun nå holdt seg rolig i vanligvis stressende episoder på jobben, til kroppslige endringer og tankekjør. – Tidligere har jeg stammet, men det gjør jeg ikke lengre. Også liker jeg endelig å være i mitt eget selskap, sier trønderen fornøyd. Maria er snillere med seg selv. – Hvis jeg knuser ting eller gjør noe feil, så slakter jeg ikke lenger meg selv. Jeg klarer heller å tenke at jeg ikke kan noe for det, og at jeg kan prøve å gjøre det bedre neste gang. Jeg er også bedre på å gi meg selv ros eller gode tanker. Maria forteller også stolt at hun snart er ferdig med å lese sin første bok. Medisinering Selv om medisineringen har vært positiv, har det vært en prosess å finne riktig type. – Det har tatt nesten ett og et halvt år, før jeg har fått den riktige. På første medisinen jeg prøvde, fikk jeg en litt flat personlighet og det første halve året ville jeg ikke møte folk, men så fikk jeg endra til en annen type, og da ble jeg mer sosial og føler meg mye bedre. Bivirkningene fikk hun også kjenne på. – I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy. Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter», men så fikk jeg råd fra en venninne som sa at kroppen må venne seg til medisinene. Og det var helt riktig. – Jeg gleder meg til å våkne om morgenen og til å ta tabletten for å få ro i hodet. Kvinner utvikler sekundære psykiske plager Farstads erfaring viser at mange kvinner utvikler sekundære psykiske plager som følge av langvarig overbelastning, gjentatte mestringsbrudd og høye krav til seg selv. – Disse plagene blir da ofte det primære behandlingsfokuset. – Først når kravene øker i voksen alder, for eksempel ved overgang til høyere utdanning og man ikke har strukturen i hjemmesituasjonen fra foreldrene, samt ved overgang til arbeidsliv, endring av jobbsituasjon eller i forbindelse med familieansvar, sees ofte et tydelig funksjonsfall som aktualiserer ADHD-utredning. Han forteller at det også har blitt en økende oppmerksomhet rundt at hormonelle faktorer kan påvirke symptomintensitet og fungering, særlig i pubertet og overgangsalder. – Dessverre er det ofte slik at sen diagnostisering ofte innebærer langvarig uforstått funksjonssvikt, men erfaring viser at korrekt utredning og behandling likevel kan gi betydelig bedring i daglig fungering, livskvalitet og ervervsmessig tilknytning. Han mener dette også kan bidra til å redusere sårbarhet for utvikling av utmattelsesproblematikk, stressrelaterte plager og sekundære psykiske helseplager som blant annet angst og depresjon.

Read Original Article ← Back to Articles

🏷️ Extracted Entities (24)

ADHD (entity) Da Maria (person) Bergen (entity) livsstil 📁 (category) ADHD 🏷️ (keyword) Egen 🏷️ (keyword) Helse 🏷️ (keyword) Kvinner 🏷️ (keyword) Livsstil 🏷️ (keyword) Mental Helse 🏷️ (keyword) Startsiden 🏷️ (keyword) hvorfor 🏷️ (keyword) Fredrik Farstad (person) Afrika (entity) Diagnosen Første (person) Drammen (entity) Før Maria (person) Maria Oshaug (person) Medisinering Selv (person) Nevropsykologisk.no (entity) Norge (entity) Oslo (place) Trøndelag (entity) Vestlandet (entity)

📊 Metadata

Category: livsstil
Keywords: adhd, startsiden, helse, livsstil, egen, hvorfor, kvinner, mental helse

Article Version History (2 versions)

This article has been updated since it was first fetched. Below are all versions:

Version 2 Current 2026-01-15 10:23:22
– Nå har jeg lyst til å fortsette å leve her
UPDATE
Author: Cecilie Aasland Published: 2026-01-15 04:51:24 Category: livsstil
📝 Summary

Det tok Maria over en mannsalder før hun fikk diagnosen som skulle snu om på livet hennes.

📄 Full Content (8597 chars)

Maria Oshaug (43) sitter i leiligheten sin i Bergen. Utenfor utgjør hvite trehus og røde hustak en klar kontrast til mørke, bladløse trær som klatrer oppover fjellsidene utenfor vestlandshovedstaden. Smilet hennes er av typen som lyser opp hele ansiktet, og til tross for den energiske fremtoningen hennes kommer ordene ut myke og lave. Kløyvde infinitiv, palatalisering og bortfallet av ordenes siste vokaler vitner om at livet startet i Trøndelag. Maria har flyttet mye, men da hun flyttet til Bergen i 2019 klarte hun endelig å slå seg til ro. – Jeg forelsket meg i fjellene og den fine naturen. Jeg skal ikke flytte mer. Her har jeg ro i hodet, sier Maria til ABC Nyheter. Hun har følt at hun har vært for mye til folk. – Men her i Bergen føler jeg det går greit hvis det er litt mye. Folk tåler litt på Vestlandet, rett og slett, sier hun og ler. Eneste på skolen med sekser i gymMaria vokste opp i en søskenflokk på seks, og mener selv det var synlig utad allerede da, at hun hadde ADHD. – Ja, absolutt. Da jeg var liten var jeg misjonærbarn i Afrika, og ble det mye klatring i trær og å slenge seg fra grein til grein. Etterhvert som vi flyttet hjem igjen til Norge, var jeg mye i aktivitet eller arbeidet for å få ut energi. Maria begynte blant annet å jobbe da hun var 14 år. – Da jobbet jeg på gård som avløser. Jeg gjorde alt fra å melke kyr og stable ved til å male hus. Men det var ikke like lett på skolen. – Jeg klarte ikke teoretiske ting, men jeg var den eneste av 60 elever som hadde sekser i gym. – Maria, du har jo ADHD akkurat som ossSom 24-åring jobbet Maria som frivillig med narkomane i Oslo. Der var det mange som kjente seg igjen energien hennes. – De sa, «Maria, du har jo ADHD akkurat som oss». Jeg bortforklarte og benektet det. I ettertid har dette fått henne til å tenke på retningen livet har hatt. – At jeg er dritheldig som ikke har havnet på kjøret for eksempel. Les også: – Det er på en måte ikke et verdig liv. Super-Maria Maria sin «rus» ble treningen. Før arbeidsdagen begynte måtte Maria trene for å klare å konsentrere seg på jobb. Gjorde hun ikke det, fant hun ikke roen, og kunne få «heftig» hjertebank. Det er ikke lenge siden Maria ringte en tidligere bilmekaniker-kollega, og fortalte ham om diagnosen. – Han var ikke overrasket, og lo godt. Han mimret tilbake i tid til øyeblikk hvor det virkelig var tydelig at jeg hadde diagnosen. – Jeg kunne ta to–tre servicer på tiden det tok andre å ta én. Så når det er mye å gjøre på jobben, så er det veldig positivt med ADHD, sier hun og ler. Klippekort på legevakten Da Maria var 29 ble hun utbrent. – Da fikk jeg en skikkelig knekk og var sykemeldt i ti måneder. Jeg hadde mistet følelsen i høyre arm. De trodde kanskje det var hjertet, men det viste seg å være stress. Maria har hatt flere møter med legen. – Det er synd når det ikke undersøkes når man til stadighet er på legevakten med skader, slik som jeg var for eksempel. På grunn av dårlig impulskontroll skadet jeg meg mye og jeg hadde nesten klippekort på legevakten, men nå har jeg ikke vært der på nesten to år. Fant ikke roen Før Maria fikk diagnosen gikk livet mye opp og ned. Hun var mye deprimert og hun slet med å finne roen. – Jeg har som nevnt flytta en del ganger, men jeg sleit også med konsentrasjonen på jobben og følte at det måtte skje noe hele tiden. Maria likte ikke sitt eget selskap. – Det var så mye tankekjør, og jeg sov med ørepropper hver natt for å slippe dem. Det verste med å være alene var å måtte forholde seg til tankene, som stort sett var negative. – Hvis jeg for eksempel knuste et glass, falt eller gjorde ting feil så begynte de negative og bebreidende tankerekkene mot meg selv: «åh, Maria, hvorfor gjorde du dette?» eller tanker om hvor dum feilen var. Diagnosen Første gangen Maria forespurte utredning bodde hun i Drammen. – De sa at jeg nok hadde ADHD da jeg var barn, men at det hadde jeg vokst fra. Jeg tror ikke man kan vokse fra ADHD og jeg gikk derfor til legen igjen. Denne gangen i Bergen. Her fikk jeg beskjed om at siden jeg hadde jobb fikk jeg ikke utredning der heller. Maria fikk tips om å prøve privat utredning. – Da måtte jeg betale 25.000 kroner selv, men det var verdt hver eneste krone. Utredningen foregikk hos en behandler som hadde jobbet med ADHD i flere tiår, og tok tre måneder. Oppdages senere hos kvinner Fredrik Farstad, spesialist i klinisk nevropsykologi hos Nevropsykologisk.no, forklarer hvorfor han tror ADHD diagnosen oppdages senere hos kvinner. – På generelt grunnlag så oppdages det ofte senere enn hos menn fordi symptomuttrykket i mindre grad er preget av tydelig ytre hyperaktivitet. Hos mange jenter og kvinner kommer vanskene heller til uttrykk gjennom indre uro, konsentrasjonsvansker, mental trettbarhet og emosjonell overbelastning. Dette er forhold som i mindre grad vekker oppmerksomhet i barndommen, og som derfor lettere kan bli oversett. Nevropsykologens erfaring sier også at mange kvinner har relativt gode språklige evneressurser og sosial kompetanse, og at dette også kan spille inn. – Særlig kvinner med personlighetskarakteristika preget av høy grad av samvittighetsfull og pliktoppfyllende fungering kan over tid kompensere betydelig for underliggende vansker, hvilket gjør det mulig å opprettholde fungering i strukturerte rammer som skole og arbeid. Han forteller at slike kompensatoriske strategier imidlertid kan bidra til økt indre stressbelastning og utmattelse over tid, samtidig som problematikken maskeres i mange år. – Symptomene kan også ofte bli forstått og behandlet som angst, depresjon, stressreaksjoner eller personlighetstrekk, fremfor som uttrykk for en underliggende nevroutviklingsforstyrrelse, hvilket bidrar til ytterligere forsinkelse i diagnostikk, selv om dette er sekundært til den underliggende ADHD-symptomatologien. Les også: – Skal jeg ikke se barna vokse opp? Snillere med seg selvHva tenkte og følte du når du faktisk fikk diagnosen? – Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg. Maria forteller at hun kjente forskjell allerede første dagen hun begynte med medisinering. Hun kjente det på alt fra at hun nå holdt seg rolig i vanligvis stressende episoder på jobben, til kroppslige endringer og tankekjør. – Tidligere har jeg stammet, men det gjør jeg ikke lengre. Også liker jeg endelig å være i mitt eget selskap, sier trønderen fornøyd. Maria er snillere med seg selv. – Hvis jeg knuser ting eller gjør noe feil, så slakter jeg ikke lenger meg selv. Jeg klarer heller å tenke at jeg ikke kan noe for det, og at jeg kan prøve å gjøre det bedre neste gang. Jeg er også bedre på å gi meg selv ros eller gode tanker. Maria forteller også stolt at hun snart er ferdig med å lese sin første bok. Medisinering Selv om medisineringen har vært positiv, har det vært en prosess å finne riktig type. – Det har tatt nesten ett og et halvt år, før jeg har fått den riktige. På første medisinen jeg prøvde, fikk jeg en litt flat personlighet og det første halve året ville jeg ikke møte folk, men så fikk jeg endra til en annen type, og da ble jeg mer sosial og føler meg mye bedre. Bivirkningene fikk hun også kjenne på. – I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy. Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter», men så fikk jeg råd fra en venninne som sa at kroppen må venne seg til medisinene. Og det var helt riktig. – Jeg gleder meg til å våkne om morgenen og til å ta tabletten for å få ro i hodet. Kvinner utvikler sekundære psykiske plager Farstads erfaring viser at mange kvinner utvikler sekundære psykiske plager som følge av langvarig overbelastning, gjentatte mestringsbrudd og høye krav til seg selv. – Disse plagene blir da ofte det primære behandlingsfokuset. – Først når kravene øker i voksen alder, for eksempel ved overgang til høyere utdanning og man ikke har strukturen i hjemmesituasjonen fra foreldrene, samt ved overgang til arbeidsliv, endring av jobbsituasjon eller i forbindelse med familieansvar, sees ofte et tydelig funksjonsfall som aktualiserer ADHD-utredning. Han forteller at det også har blitt en økende oppmerksomhet rundt at hormonelle faktorer kan påvirke symptomintensitet og fungering, særlig i pubertet og overgangsalder. – Dessverre er det ofte slik at sen diagnostisering ofte innebærer langvarig uforstått funksjonssvikt, men erfaring viser at korrekt utredning og behandling likevel kan gi betydelig bedring i daglig fungering, livskvalitet og ervervsmessig tilknytning. Han mener dette også kan bidra til å redusere sårbarhet for utvikling av utmattelsesproblematikk, stressrelaterte plager og sekundære psykiske helseplager som blant annet angst og depresjon.

🖼️ Image
– Nå har jeg lyst til å fortsette å leve her
URL: https://image.abcnyheter.no/1373204.webp?imageId=1373204&width=800&height=600&format=webp
🏷️ Tags & Keywords
Keywords: adhd, startsiden, helse, livsstil, egen, hvorfor, kvinner, mental helse
🔍 All Metadata (JSON) 
{
   "raw_json_item" : "{\"allowRichTextTeasers\":\"1\",\"articleNotes\":\"MULIG MORGENTOPP TORSDAG. Publiseres som et rigg sammen med kronikk fra Elias. \\n\\nDiagnosen som forandret alt\\nDiagnosen snudde om på livet til Maria\\n– I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy\\n– Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter»\\n– Jeg følte jeg var for mye for folk\\n– Jeg har fått tilbake livsgnisten\\n– Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg\\n– Det første halve året ville jeg ikke møte folk\\n\\n\",\"articleShortTitle\":\"Maria (43) fikk diagnosen i voksen alder\",\"bodytext\":\"Maria Oshaug (43) sitter i leiligheten sin i Bergen. Utenfor utgjør hvite trehus og røde hustak en klar kontrast til mørke, bladløse trær som klatrer oppover fjellsidene utenfor vestlandshovedstaden. Smilet hennes er av typen som lyser opp hele ansiktet, og til tross for den energiske fremtoningen hennes kommer ordene ut myke og lave. Kløyvde infinitiv, palatalisering og bortfallet av ordenes siste vokaler vitner om at livet startet i Trøndelag. Maria har flyttet mye, men da hun flyttet til Bergen i 2019 klarte hun endelig å slå seg til ro. – Jeg forelsket meg i fjellene og den fine naturen. Jeg skal ikke flytte mer. Her har jeg ro i hodet, sier Maria til ABC Nyheter. Hun har følt at hun har vært for mye til folk. – Men her i Bergen føler jeg det går greit hvis det er litt mye. Folk tåler litt på Vestlandet, rett og slett, sier hun og ler. Eneste på skolen med sekser i gymMaria vokste opp i en søskenflokk på seks, og mener selv det var synlig utad allerede da, at hun hadde ADHD. – Ja, absolutt. Da jeg var liten var jeg misjonærbarn i Afrika, og ble det mye klatring i trær og å slenge seg fra grein til grein. Etterhvert som vi flyttet hjem igjen til Norge, var jeg mye i aktivitet eller arbeidet for å få ut energi. Maria begynte blant annet å jobbe da hun var 14 år. – Da jobbet jeg på gård som avløser. Jeg gjorde alt fra å melke kyr og stable ved til å male hus. Men det var ikke like lett på skolen. – Jeg klarte ikke teoretiske ting, men jeg var den eneste av 60 elever som hadde sekser i gym. – Maria, du har jo ADHD akkurat som ossSom 24-åring jobbet Maria som frivillig med narkomane i Oslo. Der var det mange som kjente seg igjen energien hennes. – De sa, «Maria, du har jo ADHD akkurat som oss». Jeg bortforklarte og benektet det. I ettertid har dette fått henne til å tenke på retningen livet har hatt. – At jeg er dritheldig som ikke har havnet på kjøret for eksempel.  Les også: – Det er på en måte ikke et verdig liv. Super-Maria Maria sin «rus» ble treningen. Før arbeidsdagen begynte måtte Maria trene for å klare å konsentrere seg på jobb. Gjorde hun ikke det, fant hun ikke roen, og kunne få «heftig» hjertebank. Det er ikke lenge siden Maria ringte en tidligere bilmekaniker-kollega, og fortalte ham om diagnosen. – Han var ikke overrasket, og lo godt. Han mimret tilbake i tid til øyeblikk hvor det virkelig var tydelig at jeg hadde diagnosen. – Jeg kunne ta to–tre servicer på tiden det tok andre å ta én. Så når det er mye å gjøre på jobben, så er det veldig positivt med ADHD, sier hun og ler. Klippekort på legevakten Da Maria var 29 ble hun utbrent. – Da fikk jeg en skikkelig knekk og var sykemeldt i ti måneder. Jeg hadde mistet følelsen i høyre arm. De trodde kanskje det var hjertet, men det viste seg å være stress. Maria har hatt flere møter med legen. – Det er synd når det ikke undersøkes når man til stadighet er på legevakten med skader, slik som jeg var for eksempel. På grunn av dårlig impulskontroll skadet jeg meg mye og jeg hadde nesten klippekort på legevakten, men nå har jeg ikke vært der på nesten to år. Fant ikke roen Før Maria fikk diagnosen gikk livet mye opp og ned. Hun var mye deprimert og hun slet med å finne roen. – Jeg har som nevnt flytta en del ganger, men jeg sleit også med konsentrasjonen på jobben og følte at det måtte skje noe hele tiden. Maria likte ikke sitt eget selskap. – Det var så mye tankekjør, og jeg sov med ørepropper hver natt for å slippe dem. Det verste med å være alene var å måtte forholde seg til tankene, som stort sett var negative. – Hvis jeg for eksempel knuste et glass, falt eller gjorde ting feil så begynte de negative og bebreidende tankerekkene mot meg selv: «åh, Maria, hvorfor gjorde du dette?» eller tanker om hvor dum feilen var. Diagnosen Første gangen Maria forespurte utredning bodde hun i Drammen. – De sa at jeg nok hadde ADHD da jeg var barn, men at det hadde jeg vokst fra. Jeg tror ikke man kan vokse fra ADHD og jeg gikk derfor til legen igjen. Denne gangen i Bergen. Her fikk jeg beskjed om at siden jeg hadde jobb fikk jeg ikke utredning der heller. Maria fikk tips om å prøve privat utredning. – Da måtte jeg betale 25.000 kroner selv, men det var verdt hver eneste krone. Utredningen foregikk hos en behandler som hadde jobbet med ADHD i flere tiår, og tok tre måneder. Oppdages senere hos kvinner Fredrik Farstad, spesialist i klinisk nevropsykologi hos Nevropsykologisk.no, forklarer hvorfor han tror ADHD diagnosen oppdages senere hos kvinner. – På generelt grunnlag så oppdages det ofte senere enn hos menn fordi symptomuttrykket i mindre grad er preget av tydelig ytre hyperaktivitet. Hos mange jenter og kvinner kommer vanskene heller til uttrykk gjennom indre uro, konsentrasjonsvansker, mental trettbarhet og emosjonell overbelastning. Dette er forhold som i mindre grad vekker oppmerksomhet i barndommen, og som derfor lettere kan bli oversett.  Nevropsykologens erfaring sier også at mange kvinner har relativt gode språklige evneressurser og sosial kompetanse, og at dette også kan spille inn. – Særlig kvinner med personlighetskarakteristika preget av høy grad av samvittighetsfull og pliktoppfyllende fungering kan over tid kompensere betydelig for underliggende vansker, hvilket gjør det mulig å opprettholde fungering i strukturerte rammer som skole og arbeid. Han forteller at slike kompensatoriske strategier imidlertid kan bidra til økt indre stressbelastning og utmattelse over tid, samtidig som problematikken maskeres i mange år. – Symptomene kan også ofte bli forstått og behandlet som angst, depresjon, stressreaksjoner eller personlighetstrekk, fremfor som uttrykk for en underliggende nevroutviklingsforstyrrelse, hvilket bidrar til ytterligere forsinkelse i diagnostikk, selv om dette er sekundært til den underliggende ADHD-symptomatologien. Les også: – Skal jeg ikke se barna vokse opp? Snillere med seg selvHva tenkte og følte du når du faktisk fikk diagnosen? – Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg. Maria forteller at hun kjente forskjell allerede første dagen hun begynte med medisinering. Hun kjente det på alt fra at hun nå holdt seg rolig i vanligvis stressende episoder på jobben, til kroppslige endringer og tankekjør. – Tidligere har jeg stammet, men det gjør jeg ikke lengre. Også liker jeg endelig å være i mitt eget selskap, sier trønderen fornøyd. Maria er snillere med seg selv. – Hvis jeg knuser ting eller gjør noe feil, så slakter jeg ikke lenger meg selv. Jeg klarer heller å tenke at jeg ikke kan noe for det, og at jeg kan prøve å gjøre det bedre neste gang. Jeg er også bedre på å gi meg selv ros eller gode tanker. Maria forteller også stolt at hun snart er ferdig med å lese sin første bok. Medisinering Selv om medisineringen har vært positiv, har det vært en prosess å finne riktig type. – Det har tatt nesten ett og et halvt år, før jeg har fått den riktige. På første medisinen jeg prøvde, fikk jeg en litt flat personlighet og det første halve året ville jeg ikke møte folk, men så fikk jeg endra til en annen type, og da ble jeg mer sosial og føler meg mye bedre. Bivirkningene fikk hun også kjenne på. – I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy. Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter», men så fikk jeg råd fra en venninne som sa at kroppen må venne seg til medisinene. Og det var helt riktig. – Jeg gleder meg til å våkne om morgenen og til å ta tabletten for å få ro i hodet. Kvinner utvikler sekundære psykiske plager  Farstads erfaring viser at mange kvinner utvikler sekundære psykiske plager som følge av langvarig overbelastning, gjentatte mestringsbrudd og høye krav til seg selv. – Disse plagene blir da ofte det primære behandlingsfokuset. – Først når kravene øker i voksen alder, for eksempel ved overgang til høyere utdanning og man ikke har strukturen i hjemmesituasjonen fra foreldrene, samt ved overgang til arbeidsliv, endring av jobbsituasjon eller i forbindelse med familieansvar, sees ofte et tydelig funksjonsfall som aktualiserer ADHD-utredning. Han forteller at det også har blitt en økende oppmerksomhet rundt at hormonelle faktorer kan påvirke symptomintensitet og fungering, særlig i pubertet og overgangsalder. – Dessverre er det ofte slik at sen diagnostisering ofte innebærer langvarig uforstått funksjonssvikt, men erfaring viser at korrekt utredning og behandling likevel kan gi betydelig bedring i daglig fungering, livskvalitet og ervervsmessig tilknytning. Han mener dette også kan bidra til å redusere sårbarhet for utvikling av utmattelsesproblematikk, stressrelaterte plager og sekundære psykiske helseplager som blant annet angst og depresjon.\",\"byline_ids\":[1076998],\"byline_names\":\"Cecilie Aasland\",\"contentMarketingPublisher\":\"\",\"created\":\"2026-01-12T10:33:13+01:00\",\"created_by\":\"Aasland, Cecilie\",\"created_by_name\":\"Aasland, Cecilie\",\"crop\":{\"height\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"46.67\",\"metadata_key\":\"fch\",\"x\":\"25.81\",\"y\":\"0\"},\"pano\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fcp\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"}},\"frontCropUrl\":\"?imageId=1373204&panoy=0&panox=0&panow=100&panoh=100&heightx=25.81&heightw=46.67&heighth=100&heighty=0\",\"full_bylines\":[{\"description\":\"\",\"description2\":\"<p>Cecilie har studert journalistikk ved Høyskolen Kristiania. og har i tillegg studert makeup. Erfaringen hennes spenner derfor fra å sminke til catwalk, til å skrive portrettintervju og musikkanmeldelser hos både gatemagasin og studentmagasin. <\\/p>\\n\\n<p>Cecilie kommer fra Bryne i Rogaland, men har nå bodd nesten like lenge på Østlandet. <\\/p>\\n\\n<p>Interessene hennes inkluderer bøker, akvarellmaling, matlaging og trening – og da helst joggende på en av Nesoddens mange kyst- eller turstier.<\\/p>\\n<p> <\\/p>\\n<p>Mest interessert i: Løping, helse, bøker, reise og kosthold\\n<\\/p>\",\"email\":\"cecilie.aasland@startsiden.no\",\"firstname\":\"Cecilie\",\"id\":1076998,\"imageUrl\":\"\\/?imageId=1206974&y=21.87&cropw=70.92&whRatio=0.67&x=11.13&bbRatio=1&croph=69.44\",\"lastname\":\"Aasland\",\"public_email\":\"cecilie.aasland@abcnyheter.no\",\"public_phone\":\"\",\"public_url\":\"\",\"slug\":\"cecilie-aasland\"}],\"hasNotes\":\"MULIG MORGENTOPP TORSDAG. Publiseres som et rigg sammen med kronikk fra Elias. \\n\\nDiagnosen som forandret alt\\nDiagnosen snudde om på livet til Maria\\n– I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy\\n– Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter»\\n– Jeg følte jeg var for mye for folk\\n– Jeg har fått tilbake livsgnisten\\n– Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg\\n– Det første halve året ville jeg ikke møte folk\\n\\n\",\"has_published\":\"50 41 62 53\",\"hideAds\":\"1\",\"hideSkyscraperAds\":\"1\",\"hidefromapp\":\"\",\"id\":\"1371437\",\"image\":\"1373204\",\"image_count\":12,\"isContentMarketing\":\"\",\"isSpesial\":\"\",\"is_publishedhidden\":\"0\",\"kicker\":\"Livsstil\",\"kicker_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_color\\\":null,\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":null}\",\"lab_approved\":\"1\",\"lab_approved_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":41,\\\"name\\\":\\\"Svein-Erik Hole\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1768307604}}\",\"lab_proofRead\":\"\",\"lab_proofRead_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":null,\\\"name\\\":null},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":null}}\",\"lab_sentToDistribution\":\"1\",\"lab_sentToDistribution_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":41,\\\"name\\\":\\\"Svein-Erik Hole\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1768390112}}\",\"lab_site_id\":\"2\",\"last_published_by\":[[50,1768381728,\"H\"],[50,1768388939,\"H\"],[41,1768390115,\"H\"],[50,1768393466,\"H\"],[50,1768393494,\"H\"],[50,1768393639,\"H\"],[62,1768452684,\"A\"],[62,1768460158,\"A\"],[62,1768466591,\"A\"],[53,1768470345,\"A\"]],\"lock\":\"\",\"lockSessionId\":\"24d46243-ed2b-410d-92bf-e96d3bc696cd\",\"mainterm\":{},\"modified\":\"1768470345\",\"noneditorial\":\"\",\"pageBackgroundColor\":\"\",\"pageBackgroundColorStyle\":\"#F5F5F5\",\"pageBackgroundColorStyleDark\":\"\",\"page_template_alias\":\"default\",\"published\":\"2026-01-15T05:51:24+01:00\",\"published_url\":\"\\/livsstil\\/na-har-jeg-lyst-til-a-fortsette-a-leve-her\\/1371437\",\"published_urls_json\":\"[null,\\\"\\\\\\/livsstil\\\\\\/jeg-har-fatt-tilbake-livsgnisten-na-har-jeg-lyst-a-fortsette-a-leve-her\\\\\\/1371437\\\",\\\"\\\\\\/livsstil\\\\\\/na-har-jeg-lyst-a-fortsette-a-leve-her\\\\\\/1371437\\\"]\",\"publishhidden\":\"0\",\"readTime\":\"6\",\"requiressubscription\":\"\",\"section_tag\":\"livsstil\",\"show_social_bodytext_after\":\"\",\"show_social_header\":\"\",\"showcomments\":\"\",\"showonfp\":\"1\",\"siteDomain\":\"https:\\/\\/www.abcnyheter.no\",\"site_id\":\"2\",\"stats_char_count\":\"11902\",\"stats_lix\":\"38\",\"stats_read_time\":\"8minutes\",\"stats_word_count\":\"1941\",\"status\":\"P\",\"subtitle\":\"Det tok Maria over en mannsalder før hun fikk diagnosen som skulle snu om på livet hennes.\",\"subtitle_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_size\\\":null}\",\"summary_short_bodytext\":\"\",\"summary_short_title\":\"\",\"tags\":\"adhd, startsiden, helse, livsstil, egen, hvorfor, kvinner, mental helse\",\"teaserSubtitle\":\"\",\"teaserTitle\":\"Maria (43) fikk diagnosen i voksen alder\",\"term\":{},\"title\":\"– Nå har jeg lyst til å fortsette å leve her\",\"title_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSerif\\\",\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":null}\",\"type\":\"article\",\"uploaded_images_json\":\"[{\\\"imageId\\\":1372053,\\\"timestamp\\\":1768229814},{\\\"imageId\\\":1372914,\\\"timestamp\\\":1768288865},{\\\"imageId\\\":1373015,\\\"timestamp\\\":1768291865},{\\\"imageId\\\":1373083,\\\"timestamp\\\":1768293183},{\\\"imageId\\\":1373094,\\\"timestamp\\\":1768293277},{\\\"imageId\\\":1373096,\\\"timestamp\\\":1768293390},{\\\"imageId\\\":1373104,\\\"timestamp\\\":1768293650},{\\\"imageId\\\":1373108,\\\"timestamp\\\":1768293764},{\\\"imageId\\\":1373113,\\\"timestamp\\\":1768293921},{\\\"imageId\\\":1373119,\\\"timestamp\\\":1768294082},{\\\"imageId\\\":1373122,\\\"timestamp\\\":1768294272},{\\\"imageId\\\":1373157,\\\"timestamp\\\":1768295309},{\\\"imageId\\\":1373169,\\\"timestamp\\\":1768295605},{\\\"imageId\\\":1373171,\\\"timestamp\\\":1768295701},{\\\"imageId\\\":1373175,\\\"timestamp\\\":1768295783},{\\\"imageId\\\":1373196,\\\"timestamp\\\":1768296827},{\\\"imageId\\\":1373204,\\\"timestamp\\\":1768297108},{\\\"imageId\\\":1373205,\\\"timestamp\\\":1768297109},{\\\"imageId\\\":1375167,\\\"timestamp\\\":1768378868}]\",\"used_image_ids_json\":\"[1206974,1372053,1372914,1373015,1373083,1373094,1373096,1373104,1373108,1373113,1373119,1373122,1373157,1373169,1373171,1373175,1373196,1373205,1373204,1345975,1345221,226210,1368694,1308976,918988,1341415,1375167,1377722]\",\"viewports_json\":\"{\\\"desktop\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_color\\\":null,\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":14},\\\"title_style_json\\\":{\\\"font_weight\\\":\\\"font-weight-bold\\\",\\\"text_size\\\":48},\\\"subtitle_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":27}}},\\\"mobile\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":14},\\\"title_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":28}}}}\",\"visibility_status\":\"P\"}",
   "site_id" : "2",
   "image_caption" : "",
   "keywords" : [
      "adhd",
      "startsiden",
      "helse",
      "livsstil",
      "egen",
      "hvorfor",
      "kvinner",
      "mental helse"
   ],
   "labrador_id" : ""
}
Original API Response Item (JSON) 
{
   "published" : "2026-01-15T05:51:24+01:00",
   "last_published_by" : [
      [
         50,
         1768381728,
         "H"
      ],
      [
         50,
         1768388939,
         "H"
      ],
      [
         41,
         1768390115,
         "H"
      ],
      [
         50,
         1768393466,
         "H"
      ],
      [
         50,
         1768393494,
         "H"
      ],
      [
         50,
         1768393639,
         "H"
      ],
      [
         62,
         1768452684,
         "A"
      ],
      [
         62,
         1768460158,
         "A"
      ],
      [
         62,
         1768466591,
         "A"
      ],
      [
         53,
         1768470345,
         "A"
      ]
   ],
   "subtitle" : "Det tok Maria over en mannsalder før hun fikk diagnosen som skulle snu om på livet hennes.",
   "stats_lix" : "38",
   "subtitle_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_size\":null}",
   "stats_char_count" : "11902",
   "lab_sentToDistribution_json" : "{\"user\":{\"id\":41,\"name\":\"Svein-Erik Hole\"},\"date\":{\"timestamp\":1768390112}}",
   "isSpesial" : "",
   "lab_proofRead_json" : "{\"user\":{\"id\":null,\"name\":null},\"date\":{\"timestamp\":null}}",
   "is_publishedhidden" : "0",
   "page_template_alias" : "default",
   "byline_names" : "Cecilie Aasland",
   "showcomments" : "",
   "pageBackgroundColorStyleDark" : "",
   "uploaded_images_json" : "[{\"imageId\":1372053,\"timestamp\":1768229814},{\"imageId\":1372914,\"timestamp\":1768288865},{\"imageId\":1373015,\"timestamp\":1768291865},{\"imageId\":1373083,\"timestamp\":1768293183},{\"imageId\":1373094,\"timestamp\":1768293277},{\"imageId\":1373096,\"timestamp\":1768293390},{\"imageId\":1373104,\"timestamp\":1768293650},{\"imageId\":1373108,\"timestamp\":1768293764},{\"imageId\":1373113,\"timestamp\":1768293921},{\"imageId\":1373119,\"timestamp\":1768294082},{\"imageId\":1373122,\"timestamp\":1768294272},{\"imageId\":1373157,\"timestamp\":1768295309},{\"imageId\":1373169,\"timestamp\":1768295605},{\"imageId\":1373171,\"timestamp\":1768295701},{\"imageId\":1373175,\"timestamp\":1768295783},{\"imageId\":1373196,\"timestamp\":1768296827},{\"imageId\":1373204,\"timestamp\":1768297108},{\"imageId\":1373205,\"timestamp\":1768297109},{\"imageId\":1375167,\"timestamp\":1768378868}]",
   "used_image_ids_json" : "[1206974,1372053,1372914,1373015,1373083,1373094,1373096,1373104,1373108,1373113,1373119,1373122,1373157,1373169,1373171,1373175,1373196,1373205,1373204,1345975,1345221,226210,1368694,1308976,918988,1341415,1375167,1377722]",
   "publishhidden" : "0",
   "pageBackgroundColorStyle" : "#F5F5F5",
   "kicker" : "Livsstil",
   "frontCropUrl" : "?imageId=1373204&panoy=0&panox=0&panow=100&panoh=100&heightx=25.81&heightw=46.67&heighth=100&heighty=0",
   "stats_read_time" : "8minutes",
   "visibility_status" : "P",
   "has_published" : "50 41 62 53",
   "lockSessionId" : "24d46243-ed2b-410d-92bf-e96d3bc696cd",
   "bodytext" : "Maria Oshaug (43) sitter i leiligheten sin i Bergen. Utenfor utgjør hvite trehus og røde hustak en klar kontrast til mørke, bladløse trær som klatrer oppover fjellsidene utenfor vestlandshovedstaden. Smilet hennes er av typen som lyser opp hele ansiktet, og til tross for den energiske fremtoningen hennes kommer ordene ut myke og lave. Kløyvde infinitiv, palatalisering og bortfallet av ordenes siste vokaler vitner om at livet startet i Trøndelag. Maria har flyttet mye, men da hun flyttet til Bergen i 2019 klarte hun endelig å slå seg til ro. – Jeg forelsket meg i fjellene og den fine naturen. Jeg skal ikke flytte mer. Her har jeg ro i hodet, sier Maria til ABC Nyheter. Hun har følt at hun har vært for mye til folk. – Men her i Bergen føler jeg det går greit hvis det er litt mye. Folk tåler litt på Vestlandet, rett og slett, sier hun og ler. Eneste på skolen med sekser i gymMaria vokste opp i en søskenflokk på seks, og mener selv det var synlig utad allerede da, at hun hadde ADHD. – Ja, absolutt. Da jeg var liten var jeg misjonærbarn i Afrika, og ble det mye klatring i trær og å slenge seg fra grein til grein. Etterhvert som vi flyttet hjem igjen til Norge, var jeg mye i aktivitet eller arbeidet for å få ut energi. Maria begynte blant annet å jobbe da hun var 14 år. – Da jobbet jeg på gård som avløser. Jeg gjorde alt fra å melke kyr og stable ved til å male hus. Men det var ikke like lett på skolen. – Jeg klarte ikke teoretiske ting, men jeg var den eneste av 60 elever som hadde sekser i gym. – Maria, du har jo ADHD akkurat som ossSom 24-åring jobbet Maria som frivillig med narkomane i Oslo. Der var det mange som kjente seg igjen energien hennes. – De sa, «Maria, du har jo ADHD akkurat som oss». Jeg bortforklarte og benektet det. I ettertid har dette fått henne til å tenke på retningen livet har hatt. – At jeg er dritheldig som ikke har havnet på kjøret for eksempel.  Les også: – Det er på en måte ikke et verdig liv. Super-Maria Maria sin «rus» ble treningen. Før arbeidsdagen begynte måtte Maria trene for å klare å konsentrere seg på jobb. Gjorde hun ikke det, fant hun ikke roen, og kunne få «heftig» hjertebank. Det er ikke lenge siden Maria ringte en tidligere bilmekaniker-kollega, og fortalte ham om diagnosen. – Han var ikke overrasket, og lo godt. Han mimret tilbake i tid til øyeblikk hvor det virkelig var tydelig at jeg hadde diagnosen. – Jeg kunne ta to–tre servicer på tiden det tok andre å ta én. Så når det er mye å gjøre på jobben, så er det veldig positivt med ADHD, sier hun og ler. Klippekort på legevakten Da Maria var 29 ble hun utbrent. – Da fikk jeg en skikkelig knekk og var sykemeldt i ti måneder. Jeg hadde mistet følelsen i høyre arm. De trodde kanskje det var hjertet, men det viste seg å være stress. Maria har hatt flere møter med legen. – Det er synd når det ikke undersøkes når man til stadighet er på legevakten med skader, slik som jeg var for eksempel. På grunn av dårlig impulskontroll skadet jeg meg mye og jeg hadde nesten klippekort på legevakten, men nå har jeg ikke vært der på nesten to år. Fant ikke roen Før Maria fikk diagnosen gikk livet mye opp og ned. Hun var mye deprimert og hun slet med å finne roen. – Jeg har som nevnt flytta en del ganger, men jeg sleit også med konsentrasjonen på jobben og følte at det måtte skje noe hele tiden. Maria likte ikke sitt eget selskap. – Det var så mye tankekjør, og jeg sov med ørepropper hver natt for å slippe dem. Det verste med å være alene var å måtte forholde seg til tankene, som stort sett var negative. – Hvis jeg for eksempel knuste et glass, falt eller gjorde ting feil så begynte de negative og bebreidende tankerekkene mot meg selv: «åh, Maria, hvorfor gjorde du dette?» eller tanker om hvor dum feilen var. Diagnosen Første gangen Maria forespurte utredning bodde hun i Drammen. – De sa at jeg nok hadde ADHD da jeg var barn, men at det hadde jeg vokst fra. Jeg tror ikke man kan vokse fra ADHD og jeg gikk derfor til legen igjen. Denne gangen i Bergen. Her fikk jeg beskjed om at siden jeg hadde jobb fikk jeg ikke utredning der heller. Maria fikk tips om å prøve privat utredning. – Da måtte jeg betale 25.000 kroner selv, men det var verdt hver eneste krone. Utredningen foregikk hos en behandler som hadde jobbet med ADHD i flere tiår, og tok tre måneder. Oppdages senere hos kvinner Fredrik Farstad, spesialist i klinisk nevropsykologi hos Nevropsykologisk.no, forklarer hvorfor han tror ADHD diagnosen oppdages senere hos kvinner. – På generelt grunnlag så oppdages det ofte senere enn hos menn fordi symptomuttrykket i mindre grad er preget av tydelig ytre hyperaktivitet. Hos mange jenter og kvinner kommer vanskene heller til uttrykk gjennom indre uro, konsentrasjonsvansker, mental trettbarhet og emosjonell overbelastning. Dette er forhold som i mindre grad vekker oppmerksomhet i barndommen, og som derfor lettere kan bli oversett.  Nevropsykologens erfaring sier også at mange kvinner har relativt gode språklige evneressurser og sosial kompetanse, og at dette også kan spille inn. – Særlig kvinner med personlighetskarakteristika preget av høy grad av samvittighetsfull og pliktoppfyllende fungering kan over tid kompensere betydelig for underliggende vansker, hvilket gjør det mulig å opprettholde fungering i strukturerte rammer som skole og arbeid. Han forteller at slike kompensatoriske strategier imidlertid kan bidra til økt indre stressbelastning og utmattelse over tid, samtidig som problematikken maskeres i mange år. – Symptomene kan også ofte bli forstått og behandlet som angst, depresjon, stressreaksjoner eller personlighetstrekk, fremfor som uttrykk for en underliggende nevroutviklingsforstyrrelse, hvilket bidrar til ytterligere forsinkelse i diagnostikk, selv om dette er sekundært til den underliggende ADHD-symptomatologien. Les også: – Skal jeg ikke se barna vokse opp? Snillere med seg selvHva tenkte og følte du når du faktisk fikk diagnosen? – Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg. Maria forteller at hun kjente forskjell allerede første dagen hun begynte med medisinering. Hun kjente det på alt fra at hun nå holdt seg rolig i vanligvis stressende episoder på jobben, til kroppslige endringer og tankekjør. – Tidligere har jeg stammet, men det gjør jeg ikke lengre. Også liker jeg endelig å være i mitt eget selskap, sier trønderen fornøyd. Maria er snillere med seg selv. – Hvis jeg knuser ting eller gjør noe feil, så slakter jeg ikke lenger meg selv. Jeg klarer heller å tenke at jeg ikke kan noe for det, og at jeg kan prøve å gjøre det bedre neste gang. Jeg er også bedre på å gi meg selv ros eller gode tanker. Maria forteller også stolt at hun snart er ferdig med å lese sin første bok. Medisinering Selv om medisineringen har vært positiv, har det vært en prosess å finne riktig type. – Det har tatt nesten ett og et halvt år, før jeg har fått den riktige. På første medisinen jeg prøvde, fikk jeg en litt flat personlighet og det første halve året ville jeg ikke møte folk, men så fikk jeg endra til en annen type, og da ble jeg mer sosial og føler meg mye bedre. Bivirkningene fikk hun også kjenne på. – I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy. Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter», men så fikk jeg råd fra en venninne som sa at kroppen må venne seg til medisinene. Og det var helt riktig. – Jeg gleder meg til å våkne om morgenen og til å ta tabletten for å få ro i hodet. Kvinner utvikler sekundære psykiske plager  Farstads erfaring viser at mange kvinner utvikler sekundære psykiske plager som følge av langvarig overbelastning, gjentatte mestringsbrudd og høye krav til seg selv. – Disse plagene blir da ofte det primære behandlingsfokuset. – Først når kravene øker i voksen alder, for eksempel ved overgang til høyere utdanning og man ikke har strukturen i hjemmesituasjonen fra foreldrene, samt ved overgang til arbeidsliv, endring av jobbsituasjon eller i forbindelse med familieansvar, sees ofte et tydelig funksjonsfall som aktualiserer ADHD-utredning. Han forteller at det også har blitt en økende oppmerksomhet rundt at hormonelle faktorer kan påvirke symptomintensitet og fungering, særlig i pubertet og overgangsalder. – Dessverre er det ofte slik at sen diagnostisering ofte innebærer langvarig uforstått funksjonssvikt, men erfaring viser at korrekt utredning og behandling likevel kan gi betydelig bedring i daglig fungering, livskvalitet og ervervsmessig tilknytning. Han mener dette også kan bidra til å redusere sårbarhet for utvikling av utmattelsesproblematikk, stressrelaterte plager og sekundære psykiske helseplager som blant annet angst og depresjon.",
   "byline_ids" : [
      1076998
   ],
   "image_count" : 12,
   "published_url" : "/livsstil/na-har-jeg-lyst-til-a-fortsette-a-leve-her/1371437",
   "lab_approved_json" : "{\"user\":{\"id\":41,\"name\":\"Svein-Erik Hole\"},\"date\":{\"timestamp\":1768307604}}",
   "show_social_bodytext_after" : "",
   "requiressubscription" : "",
   "title_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSerif\",\"font_weight\":null,\"text_size\":null}",
   "isContentMarketing" : "",
   "kicker_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_color\":null,\"font_weight\":null,\"text_size\":null}",
   "created_by" : "Aasland, Cecilie",
   "show_social_header" : "",
   "allowRichTextTeasers" : "1",
   "lab_proofRead" : "",
   "full_bylines" : [
      {
         "firstname" : "Cecilie",
         "description" : "",
         "description2" : "<p>Cecilie har studert journalistikk ved Høyskolen Kristiania. og har i tillegg studert makeup. Erfaringen hennes spenner derfor fra å sminke til catwalk, til å skrive portrettintervju og musikkanmeldelser hos både gatemagasin og studentmagasin. </p>\n\n<p>Cecilie kommer fra Bryne i Rogaland, men har nå bodd nesten like lenge på Østlandet. </p>\n\n<p>Interessene hennes inkluderer bøker, akvarellmaling, matlaging og trening – og da helst joggende på en av Nesoddens mange kyst- eller turstier.</p>\n<p> </p>\n<p>Mest interessert i: Løping, helse, bøker, reise og kosthold\n</p>",
         "public_url" : "",
         "imageUrl" : "/?imageId=1206974&y=21.87&cropw=70.92&whRatio=0.67&x=11.13&bbRatio=1&croph=69.44",
         "public_phone" : "",
         "public_email" : "cecilie.aasland@abcnyheter.no",
         "slug" : "cecilie-aasland",
         "email" : "cecilie.aasland@startsiden.no",
         "lastname" : "Aasland",
         "id" : 1076998
      }
   ],
   "tags" : "adhd, startsiden, helse, livsstil, egen, hvorfor, kvinner, mental helse",
   "hidefromapp" : "",
   "hideAds" : "1",
   "hasNotes" : "MULIG MORGENTOPP TORSDAG. Publiseres som et rigg sammen med kronikk fra Elias. \n\nDiagnosen som forandret alt\nDiagnosen snudde om på livet til Maria\n– I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy\n– Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter»\n– Jeg følte jeg var for mye for folk\n– Jeg har fått tilbake livsgnisten\n– Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg\n– Det første halve året ville jeg ikke møte folk\n\n",
   "articleShortTitle" : "Maria (43) fikk diagnosen i voksen alder",
   "crop" : {
      "pano" : {
         "x" : "0",
         "croph" : "100",
         "cropw" : "100",
         "y" : "0",
         "metadata_key" : "fcp"
      },
      "height" : {
         "metadata_key" : "fch",
         "croph" : "100",
         "x" : "25.81",
         "cropw" : "46.67",
         "y" : "0"
      }
   },
   "contentMarketingPublisher" : "",
   "title" : "– Nå har jeg lyst til å fortsette å leve her",
   "created_by_name" : "Aasland, Cecilie",
   "section_tag" : "livsstil",
   "hideSkyscraperAds" : "1",
   "mainterm" : {},
   "status" : "P",
   "siteDomain" : "https://www.abcnyheter.no",
   "published_urls_json" : "[null,\"\\/livsstil\\/jeg-har-fatt-tilbake-livsgnisten-na-har-jeg-lyst-a-fortsette-a-leve-her\\/1371437\",\"\\/livsstil\\/na-har-jeg-lyst-a-fortsette-a-leve-her\\/1371437\"]",
   "id" : "1371437",
   "lab_sentToDistribution" : "1",
   "viewports_json" : "{\"desktop\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_color\":null,\"font_weight\":null,\"text_size\":14},\"title_style_json\":{\"font_weight\":\"font-weight-bold\",\"text_size\":48},\"subtitle_style_json\":{\"text_size\":27}}},\"mobile\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_size\":14},\"title_style_json\":{\"text_size\":28}}}}",
   "summary_short_title" : "",
   "type" : "article",
   "lab_site_id" : "2",
   "site_id" : "2",
   "term" : {},
   "articleNotes" : "MULIG MORGENTOPP TORSDAG. Publiseres som et rigg sammen med kronikk fra Elias. \n\nDiagnosen som forandret alt\nDiagnosen snudde om på livet til Maria\n– I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy\n– Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter»\n– Jeg følte jeg var for mye for folk\n– Jeg har fått tilbake livsgnisten\n– Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg\n– Det første halve året ville jeg ikke møte folk\n\n",
   "readTime" : "6",
   "showonfp" : "1",
   "created" : "2026-01-12T10:33:13+01:00",
   "lock" : "",
   "modified" : "1768470345",
   "summary_short_bodytext" : "",
   "teaserSubtitle" : "",
   "pageBackgroundColor" : "",
   "noneditorial" : "",
   "image" : "1373204",
   "stats_word_count" : "1941",
   "lab_approved" : "1",
   "teaserTitle" : "Maria (43) fikk diagnosen i voksen alder"
}
🗄️ Database Row (All Fields) 
{
   "article_id" : 92356,
   "author" : "Cecilie Aasland",
   "category" : "livsstil",
   "change_type" : "update",
   "content" : "Maria Oshaug (43) sitter i leiligheten sin i Bergen. Utenfor utgjør hvite trehus og røde hustak en klar kontrast til mørke, bladløse trær som klatrer oppover fjellsidene utenfor vestlandshovedstaden. Smilet hennes er av typen som lyser opp hele ansiktet, og til tross for den energiske fremtoningen hennes kommer ordene ut myke og lave. Kløyvde infinitiv, palatalisering og bortfallet av ordenes siste vokaler vitner om at livet startet i Trøndelag. Maria har flyttet mye, men da hun flyttet til Bergen i 2019 klarte hun endelig å slå seg til ro. – Jeg forelsket meg i fjellene og den fine naturen. Jeg skal ikke flytte mer. Her har jeg ro i hodet, sier Maria til ABC Nyheter. Hun har følt at hun har vært for mye til folk. – Men her i Bergen føler jeg det går greit hvis det er litt mye. Folk tåler litt på Vestlandet, rett og slett, sier hun og ler. Eneste på skolen med sekser i gymMaria vokste opp i en søskenflokk på seks, og mener selv det var synlig utad allerede da, at hun hadde ADHD. – Ja, absolutt. Da jeg var liten var jeg misjonærbarn i Afrika, og ble det mye klatring i trær og å slenge seg fra grein til grein. Etterhvert som vi flyttet hjem igjen til Norge, var jeg mye i aktivitet eller arbeidet for å få ut energi. Maria begynte blant annet å jobbe da hun var 14 år. – Da jobbet jeg på gård som avløser. Jeg gjorde alt fra å melke kyr og stable ved til å male hus. Men det var ikke like lett på skolen. – Jeg klarte ikke teoretiske ting, men jeg var den eneste av 60 elever som hadde sekser i gym. – Maria, du har jo ADHD akkurat som ossSom 24-åring jobbet Maria som frivillig med narkomane i Oslo. Der var det mange som kjente seg igjen energien hennes. – De sa, «Maria, du har jo ADHD akkurat som oss». Jeg bortforklarte og benektet det. I ettertid har dette fått henne til å tenke på retningen livet har hatt. – At jeg er dritheldig som ikke har havnet på kjøret for eksempel.  Les også: – Det er på en måte ikke et verdig liv. Super-Maria Maria sin «rus» ble treningen. Før arbeidsdagen begynte måtte Maria trene for å klare å konsentrere seg på jobb. Gjorde hun ikke det, fant hun ikke roen, og kunne få «heftig» hjertebank. Det er ikke lenge siden Maria ringte en tidligere bilmekaniker-kollega, og fortalte ham om diagnosen. – Han var ikke overrasket, og lo godt. Han mimret tilbake i tid til øyeblikk hvor det virkelig var tydelig at jeg hadde diagnosen. – Jeg kunne ta to–tre servicer på tiden det tok andre å ta én. Så når det er mye å gjøre på jobben, så er det veldig positivt med ADHD, sier hun og ler. Klippekort på legevakten Da Maria var 29 ble hun utbrent. – Da fikk jeg en skikkelig knekk og var sykemeldt i ti måneder. Jeg hadde mistet følelsen i høyre arm. De trodde kanskje det var hjertet, men det viste seg å være stress. Maria har hatt flere møter med legen. – Det er synd når det ikke undersøkes når man til stadighet er på legevakten med skader, slik som jeg var for eksempel. På grunn av dårlig impulskontroll skadet jeg meg mye og jeg hadde nesten klippekort på legevakten, men nå har jeg ikke vært der på nesten to år. Fant ikke roen Før Maria fikk diagnosen gikk livet mye opp og ned. Hun var mye deprimert og hun slet med å finne roen. – Jeg har som nevnt flytta en del ganger, men jeg sleit også med konsentrasjonen på jobben og følte at det måtte skje noe hele tiden. Maria likte ikke sitt eget selskap. – Det var så mye tankekjør, og jeg sov med ørepropper hver natt for å slippe dem. Det verste med å være alene var å måtte forholde seg til tankene, som stort sett var negative. – Hvis jeg for eksempel knuste et glass, falt eller gjorde ting feil så begynte de negative og bebreidende tankerekkene mot meg selv: «åh, Maria, hvorfor gjorde du dette?» eller tanker om hvor dum feilen var. Diagnosen Første gangen Maria forespurte utredning bodde hun i Drammen. – De sa at jeg nok hadde ADHD da jeg var barn, men at det hadde jeg vokst fra. Jeg tror ikke man kan vokse fra ADHD og jeg gikk derfor til legen igjen. Denne gangen i Bergen. Her fikk jeg beskjed om at siden jeg hadde jobb fikk jeg ikke utredning der heller. Maria fikk tips om å prøve privat utredning. – Da måtte jeg betale 25.000 kroner selv, men det var verdt hver eneste krone. Utredningen foregikk hos en behandler som hadde jobbet med ADHD i flere tiår, og tok tre måneder. Oppdages senere hos kvinner Fredrik Farstad, spesialist i klinisk nevropsykologi hos Nevropsykologisk.no, forklarer hvorfor han tror ADHD diagnosen oppdages senere hos kvinner. – På generelt grunnlag så oppdages det ofte senere enn hos menn fordi symptomuttrykket i mindre grad er preget av tydelig ytre hyperaktivitet. Hos mange jenter og kvinner kommer vanskene heller til uttrykk gjennom indre uro, konsentrasjonsvansker, mental trettbarhet og emosjonell overbelastning. Dette er forhold som i mindre grad vekker oppmerksomhet i barndommen, og som derfor lettere kan bli oversett.  Nevropsykologens erfaring sier også at mange kvinner har relativt gode språklige evneressurser og sosial kompetanse, og at dette også kan spille inn. – Særlig kvinner med personlighetskarakteristika preget av høy grad av samvittighetsfull og pliktoppfyllende fungering kan over tid kompensere betydelig for underliggende vansker, hvilket gjør det mulig å opprettholde fungering i strukturerte rammer som skole og arbeid. Han forteller at slike kompensatoriske strategier imidlertid kan bidra til økt indre stressbelastning og utmattelse over tid, samtidig som problematikken maskeres i mange år. – Symptomene kan også ofte bli forstått og behandlet som angst, depresjon, stressreaksjoner eller personlighetstrekk, fremfor som uttrykk for en underliggende nevroutviklingsforstyrrelse, hvilket bidrar til ytterligere forsinkelse i diagnostikk, selv om dette er sekundært til den underliggende ADHD-symptomatologien. Les også: – Skal jeg ikke se barna vokse opp? Snillere med seg selvHva tenkte og følte du når du faktisk fikk diagnosen? – Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg. Maria forteller at hun kjente forskjell allerede første dagen hun begynte med medisinering. Hun kjente det på alt fra at hun nå holdt seg rolig i vanligvis stressende episoder på jobben, til kroppslige endringer og tankekjør. – Tidligere har jeg stammet, men det gjør jeg ikke lengre. Også liker jeg endelig å være i mitt eget selskap, sier trønderen fornøyd. Maria er snillere med seg selv. – Hvis jeg knuser ting eller gjør noe feil, så slakter jeg ikke lenger meg selv. Jeg klarer heller å tenke at jeg ikke kan noe for det, og at jeg kan prøve å gjøre det bedre neste gang. Jeg er også bedre på å gi meg selv ros eller gode tanker. Maria forteller også stolt at hun snart er ferdig med å lese sin første bok. Medisinering Selv om medisineringen har vært positiv, har det vært en prosess å finne riktig type. – Det har tatt nesten ett og et halvt år, før jeg har fått den riktige. På første medisinen jeg prøvde, fikk jeg en litt flat personlighet og det første halve året ville jeg ikke møte folk, men så fikk jeg endra til en annen type, og da ble jeg mer sosial og føler meg mye bedre. Bivirkningene fikk hun også kjenne på. – I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy. Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter», men så fikk jeg råd fra en venninne som sa at kroppen må venne seg til medisinene. Og det var helt riktig. – Jeg gleder meg til å våkne om morgenen og til å ta tabletten for å få ro i hodet. Kvinner utvikler sekundære psykiske plager  Farstads erfaring viser at mange kvinner utvikler sekundære psykiske plager som følge av langvarig overbelastning, gjentatte mestringsbrudd og høye krav til seg selv. – Disse plagene blir da ofte det primære behandlingsfokuset. – Først når kravene øker i voksen alder, for eksempel ved overgang til høyere utdanning og man ikke har strukturen i hjemmesituasjonen fra foreldrene, samt ved overgang til arbeidsliv, endring av jobbsituasjon eller i forbindelse med familieansvar, sees ofte et tydelig funksjonsfall som aktualiserer ADHD-utredning. Han forteller at det også har blitt en økende oppmerksomhet rundt at hormonelle faktorer kan påvirke symptomintensitet og fungering, særlig i pubertet og overgangsalder. – Dessverre er det ofte slik at sen diagnostisering ofte innebærer langvarig uforstått funksjonssvikt, men erfaring viser at korrekt utredning og behandling likevel kan gi betydelig bedring i daglig fungering, livskvalitet og ervervsmessig tilknytning. Han mener dette også kan bidra til å redusere sårbarhet for utvikling av utmattelsesproblematikk, stressrelaterte plager og sekundære psykiske helseplager som blant annet angst og depresjon.",
   "created_at" : "2026-01-15 10:23:22",
   "id" : 122563,
   "image_local_path" : "/downloads/92356_252ef775bdaab1f6f8486e59787f5dea.webp",
   "image_ratio" : null,
   "image_url" : "https://image.abcnyheter.no/1373204.webp?imageId=1373204&width=800&height=600&format=webp",
   "image_url_normalized" : "https://image.abcnyheter.no/1373204.webp?imageId=1373204&width=800&height=600&format=webp",
   "is_paywalled" : 0,
   "is_video" : 0,
   "keywords" : "adhd, startsiden, helse, livsstil, egen, hvorfor, kvinner, mental helse",
   "metadata" : "{\"image_caption\":\"\",\"keywords\":[\"adhd\",\"startsiden\",\"helse\",\"livsstil\",\"egen\",\"hvorfor\",\"kvinner\",\"mental helse\"],\"labrador_id\":\"\",\"raw_json_item\":\"{\\\"allowRichTextTeasers\\\":\\\"1\\\",\\\"articleNotes\\\":\\\"MULIG MORGENTOPP TORSDAG. Publiseres som et rigg sammen med kronikk fra Elias. \\\\n\\\\nDiagnosen som forandret alt\\\\nDiagnosen snudde om på livet til Maria\\\\n– I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy\\\\n– Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter»\\\\n– Jeg følte jeg var for mye for folk\\\\n– Jeg har fått tilbake livsgnisten\\\\n– Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg\\\\n– Det første halve året ville jeg ikke møte folk\\\\n\\\\n\\\",\\\"articleShortTitle\\\":\\\"Maria (43) fikk diagnosen i voksen alder\\\",\\\"bodytext\\\":\\\"Maria Oshaug (43) sitter i leiligheten sin i Bergen. Utenfor utgjør hvite trehus og røde hustak en klar kontrast til mørke, bladløse trær som klatrer oppover fjellsidene utenfor vestlandshovedstaden. Smilet hennes er av typen som lyser opp hele ansiktet, og til tross for den energiske fremtoningen hennes kommer ordene ut myke og lave. Kløyvde infinitiv, palatalisering og bortfallet av ordenes siste vokaler vitner om at livet startet i Trøndelag. Maria har flyttet mye, men da hun flyttet til Bergen i 2019 klarte hun endelig å slå seg til ro. – Jeg forelsket meg i fjellene og den fine naturen. Jeg skal ikke flytte mer. Her har jeg ro i hodet, sier Maria til ABC Nyheter. Hun har følt at hun har vært for mye til folk. – Men her i Bergen føler jeg det går greit hvis det er litt mye. Folk tåler litt på Vestlandet, rett og slett, sier hun og ler. Eneste på skolen med sekser i gymMaria vokste opp i en søskenflokk på seks, og mener selv det var synlig utad allerede da, at hun hadde ADHD. – Ja, absolutt. Da jeg var liten var jeg misjonærbarn i Afrika, og ble det mye klatring i trær og å slenge seg fra grein til grein. Etterhvert som vi flyttet hjem igjen til Norge, var jeg mye i aktivitet eller arbeidet for å få ut energi. Maria begynte blant annet å jobbe da hun var 14 år. – Da jobbet jeg på gård som avløser. Jeg gjorde alt fra å melke kyr og stable ved til å male hus. Men det var ikke like lett på skolen. – Jeg klarte ikke teoretiske ting, men jeg var den eneste av 60 elever som hadde sekser i gym. – Maria, du har jo ADHD akkurat som ossSom 24-åring jobbet Maria som frivillig med narkomane i Oslo. Der var det mange som kjente seg igjen energien hennes. – De sa, «Maria, du har jo ADHD akkurat som oss». Jeg bortforklarte og benektet det. I ettertid har dette fått henne til å tenke på retningen livet har hatt. – At jeg er dritheldig som ikke har havnet på kjøret for eksempel.  Les også: – Det er på en måte ikke et verdig liv. Super-Maria Maria sin «rus» ble treningen. Før arbeidsdagen begynte måtte Maria trene for å klare å konsentrere seg på jobb. Gjorde hun ikke det, fant hun ikke roen, og kunne få «heftig» hjertebank. Det er ikke lenge siden Maria ringte en tidligere bilmekaniker-kollega, og fortalte ham om diagnosen. – Han var ikke overrasket, og lo godt. Han mimret tilbake i tid til øyeblikk hvor det virkelig var tydelig at jeg hadde diagnosen. – Jeg kunne ta to–tre servicer på tiden det tok andre å ta én. Så når det er mye å gjøre på jobben, så er det veldig positivt med ADHD, sier hun og ler. Klippekort på legevakten Da Maria var 29 ble hun utbrent. – Da fikk jeg en skikkelig knekk og var sykemeldt i ti måneder. Jeg hadde mistet følelsen i høyre arm. De trodde kanskje det var hjertet, men det viste seg å være stress. Maria har hatt flere møter med legen. – Det er synd når det ikke undersøkes når man til stadighet er på legevakten med skader, slik som jeg var for eksempel. På grunn av dårlig impulskontroll skadet jeg meg mye og jeg hadde nesten klippekort på legevakten, men nå har jeg ikke vært der på nesten to år. Fant ikke roen Før Maria fikk diagnosen gikk livet mye opp og ned. Hun var mye deprimert og hun slet med å finne roen. – Jeg har som nevnt flytta en del ganger, men jeg sleit også med konsentrasjonen på jobben og følte at det måtte skje noe hele tiden. Maria likte ikke sitt eget selskap. – Det var så mye tankekjør, og jeg sov med ørepropper hver natt for å slippe dem. Det verste med å være alene var å måtte forholde seg til tankene, som stort sett var negative. – Hvis jeg for eksempel knuste et glass, falt eller gjorde ting feil så begynte de negative og bebreidende tankerekkene mot meg selv: «åh, Maria, hvorfor gjorde du dette?» eller tanker om hvor dum feilen var. Diagnosen Første gangen Maria forespurte utredning bodde hun i Drammen. – De sa at jeg nok hadde ADHD da jeg var barn, men at det hadde jeg vokst fra. Jeg tror ikke man kan vokse fra ADHD og jeg gikk derfor til legen igjen. Denne gangen i Bergen. Her fikk jeg beskjed om at siden jeg hadde jobb fikk jeg ikke utredning der heller. Maria fikk tips om å prøve privat utredning. – Da måtte jeg betale 25.000 kroner selv, men det var verdt hver eneste krone. Utredningen foregikk hos en behandler som hadde jobbet med ADHD i flere tiår, og tok tre måneder. Oppdages senere hos kvinner Fredrik Farstad, spesialist i klinisk nevropsykologi hos Nevropsykologisk.no, forklarer hvorfor han tror ADHD diagnosen oppdages senere hos kvinner. – På generelt grunnlag så oppdages det ofte senere enn hos menn fordi symptomuttrykket i mindre grad er preget av tydelig ytre hyperaktivitet. Hos mange jenter og kvinner kommer vanskene heller til uttrykk gjennom indre uro, konsentrasjonsvansker, mental trettbarhet og emosjonell overbelastning. Dette er forhold som i mindre grad vekker oppmerksomhet i barndommen, og som derfor lettere kan bli oversett.  Nevropsykologens erfaring sier også at mange kvinner har relativt gode språklige evneressurser og sosial kompetanse, og at dette også kan spille inn. – Særlig kvinner med personlighetskarakteristika preget av høy grad av samvittighetsfull og pliktoppfyllende fungering kan over tid kompensere betydelig for underliggende vansker, hvilket gjør det mulig å opprettholde fungering i strukturerte rammer som skole og arbeid. Han forteller at slike kompensatoriske strategier imidlertid kan bidra til økt indre stressbelastning og utmattelse over tid, samtidig som problematikken maskeres i mange år. – Symptomene kan også ofte bli forstått og behandlet som angst, depresjon, stressreaksjoner eller personlighetstrekk, fremfor som uttrykk for en underliggende nevroutviklingsforstyrrelse, hvilket bidrar til ytterligere forsinkelse i diagnostikk, selv om dette er sekundært til den underliggende ADHD-symptomatologien. Les også: – Skal jeg ikke se barna vokse opp? Snillere med seg selvHva tenkte og følte du når du faktisk fikk diagnosen? – Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg. Maria forteller at hun kjente forskjell allerede første dagen hun begynte med medisinering. Hun kjente det på alt fra at hun nå holdt seg rolig i vanligvis stressende episoder på jobben, til kroppslige endringer og tankekjør. – Tidligere har jeg stammet, men det gjør jeg ikke lengre. Også liker jeg endelig å være i mitt eget selskap, sier trønderen fornøyd. Maria er snillere med seg selv. – Hvis jeg knuser ting eller gjør noe feil, så slakter jeg ikke lenger meg selv. Jeg klarer heller å tenke at jeg ikke kan noe for det, og at jeg kan prøve å gjøre det bedre neste gang. Jeg er også bedre på å gi meg selv ros eller gode tanker. Maria forteller også stolt at hun snart er ferdig med å lese sin første bok. Medisinering Selv om medisineringen har vært positiv, har det vært en prosess å finne riktig type. – Det har tatt nesten ett og et halvt år, før jeg har fått den riktige. På første medisinen jeg prøvde, fikk jeg en litt flat personlighet og det første halve året ville jeg ikke møte folk, men så fikk jeg endra til en annen type, og da ble jeg mer sosial og føler meg mye bedre. Bivirkningene fikk hun også kjenne på. – I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy. Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter», men så fikk jeg råd fra en venninne som sa at kroppen må venne seg til medisinene. Og det var helt riktig. – Jeg gleder meg til å våkne om morgenen og til å ta tabletten for å få ro i hodet. Kvinner utvikler sekundære psykiske plager  Farstads erfaring viser at mange kvinner utvikler sekundære psykiske plager som følge av langvarig overbelastning, gjentatte mestringsbrudd og høye krav til seg selv. – Disse plagene blir da ofte det primære behandlingsfokuset. – Først når kravene øker i voksen alder, for eksempel ved overgang til høyere utdanning og man ikke har strukturen i hjemmesituasjonen fra foreldrene, samt ved overgang til arbeidsliv, endring av jobbsituasjon eller i forbindelse med familieansvar, sees ofte et tydelig funksjonsfall som aktualiserer ADHD-utredning. Han forteller at det også har blitt en økende oppmerksomhet rundt at hormonelle faktorer kan påvirke symptomintensitet og fungering, særlig i pubertet og overgangsalder. – Dessverre er det ofte slik at sen diagnostisering ofte innebærer langvarig uforstått funksjonssvikt, men erfaring viser at korrekt utredning og behandling likevel kan gi betydelig bedring i daglig fungering, livskvalitet og ervervsmessig tilknytning. Han mener dette også kan bidra til å redusere sårbarhet for utvikling av utmattelsesproblematikk, stressrelaterte plager og sekundære psykiske helseplager som blant annet angst og depresjon.\\\",\\\"byline_ids\\\":[1076998],\\\"byline_names\\\":\\\"Cecilie Aasland\\\",\\\"contentMarketingPublisher\\\":\\\"\\\",\\\"created\\\":\\\"2026-01-12T10:33:13+01:00\\\",\\\"created_by\\\":\\\"Aasland, Cecilie\\\",\\\"created_by_name\\\":\\\"Aasland, Cecilie\\\",\\\"crop\\\":{\\\"height\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"46.67\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fch\\\",\\\"x\\\":\\\"25.81\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"},\\\"pano\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fcp\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"}},\\\"frontCropUrl\\\":\\\"?imageId=1373204&panoy=0&panox=0&panow=100&panoh=100&heightx=25.81&heightw=46.67&heighth=100&heighty=0\\\",\\\"full_bylines\\\":[{\\\"description\\\":\\\"\\\",\\\"description2\\\":\\\"<p>Cecilie har studert journalistikk ved Høyskolen Kristiania. og har i tillegg studert makeup. Erfaringen hennes spenner derfor fra å sminke til catwalk, til å skrive portrettintervju og musikkanmeldelser hos både gatemagasin og studentmagasin. <\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p>Cecilie kommer fra Bryne i Rogaland, men har nå bodd nesten like lenge på Østlandet. <\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p>Interessene hennes inkluderer bøker, akvarellmaling, matlaging og trening – og da helst joggende på en av Nesoddens mange kyst- eller turstier.<\\\\\\/p>\\\\n<p> <\\\\\\/p>\\\\n<p>Mest interessert i: Løping, helse, bøker, reise og kosthold\\\\n<\\\\\\/p>\\\",\\\"email\\\":\\\"cecilie.aasland@startsiden.no\\\",\\\"firstname\\\":\\\"Cecilie\\\",\\\"id\\\":1076998,\\\"imageUrl\\\":\\\"\\\\\\/?imageId=1206974&y=21.87&cropw=70.92&whRatio=0.67&x=11.13&bbRatio=1&croph=69.44\\\",\\\"lastname\\\":\\\"Aasland\\\",\\\"public_email\\\":\\\"cecilie.aasland@abcnyheter.no\\\",\\\"public_phone\\\":\\\"\\\",\\\"public_url\\\":\\\"\\\",\\\"slug\\\":\\\"cecilie-aasland\\\"}],\\\"hasNotes\\\":\\\"MULIG MORGENTOPP TORSDAG. Publiseres som et rigg sammen med kronikk fra Elias. \\\\n\\\\nDiagnosen som forandret alt\\\\nDiagnosen snudde om på livet til Maria\\\\n– I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy\\\\n– Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter»\\\\n– Jeg følte jeg var for mye for folk\\\\n– Jeg har fått tilbake livsgnisten\\\\n– Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg\\\\n– Det første halve året ville jeg ikke møte folk\\\\n\\\\n\\\",\\\"has_published\\\":\\\"50 41 62 53\\\",\\\"hideAds\\\":\\\"1\\\",\\\"hideSkyscraperAds\\\":\\\"1\\\",\\\"hidefromapp\\\":\\\"\\\",\\\"id\\\":\\\"1371437\\\",\\\"image\\\":\\\"1373204\\\",\\\"image_count\\\":12,\\\"isContentMarketing\\\":\\\"\\\",\\\"isSpesial\\\":\\\"\\\",\\\"is_publishedhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"kicker\\\":\\\"Livsstil\\\",\\\"kicker_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_color\\\\\\\":null,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"lab_approved\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_approved_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":41,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Svein-Erik Hole\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768307604}}\\\",\\\"lab_proofRead\\\":\\\"\\\",\\\"lab_proofRead_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":null,\\\\\\\"name\\\\\\\":null},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":null}}\\\",\\\"lab_sentToDistribution\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_sentToDistribution_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":41,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Svein-Erik Hole\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768390112}}\\\",\\\"lab_site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"last_published_by\\\":[[50,1768381728,\\\"H\\\"],[50,1768388939,\\\"H\\\"],[41,1768390115,\\\"H\\\"],[50,1768393466,\\\"H\\\"],[50,1768393494,\\\"H\\\"],[50,1768393639,\\\"H\\\"],[62,1768452684,\\\"A\\\"],[62,1768460158,\\\"A\\\"],[62,1768466591,\\\"A\\\"],[53,1768470345,\\\"A\\\"]],\\\"lock\\\":\\\"\\\",\\\"lockSessionId\\\":\\\"24d46243-ed2b-410d-92bf-e96d3bc696cd\\\",\\\"mainterm\\\":{},\\\"modified\\\":\\\"1768470345\\\",\\\"noneditorial\\\":\\\"\\\",\\\"pageBackgroundColor\\\":\\\"\\\",\\\"pageBackgroundColorStyle\\\":\\\"#F5F5F5\\\",\\\"pageBackgroundColorStyleDark\\\":\\\"\\\",\\\"page_template_alias\\\":\\\"default\\\",\\\"published\\\":\\\"2026-01-15T05:51:24+01:00\\\",\\\"published_url\\\":\\\"\\\\\\/livsstil\\\\\\/na-har-jeg-lyst-til-a-fortsette-a-leve-her\\\\\\/1371437\\\",\\\"published_urls_json\\\":\\\"[null,\\\\\\\"\\\\\\\\\\\\\\/livsstil\\\\\\\\\\\\\\/jeg-har-fatt-tilbake-livsgnisten-na-har-jeg-lyst-a-fortsette-a-leve-her\\\\\\\\\\\\\\/1371437\\\\\\\",\\\\\\\"\\\\\\\\\\\\\\/livsstil\\\\\\\\\\\\\\/na-har-jeg-lyst-a-fortsette-a-leve-her\\\\\\\\\\\\\\/1371437\\\\\\\"]\\\",\\\"publishhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"readTime\\\":\\\"6\\\",\\\"requiressubscription\\\":\\\"\\\",\\\"section_tag\\\":\\\"livsstil\\\",\\\"show_social_bodytext_after\\\":\\\"\\\",\\\"show_social_header\\\":\\\"\\\",\\\"showcomments\\\":\\\"\\\",\\\"showonfp\\\":\\\"1\\\",\\\"siteDomain\\\":\\\"https:\\\\\\/\\\\\\/www.abcnyheter.no\\\",\\\"site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"stats_char_count\\\":\\\"11902\\\",\\\"stats_lix\\\":\\\"38\\\",\\\"stats_read_time\\\":\\\"8minutes\\\",\\\"stats_word_count\\\":\\\"1941\\\",\\\"status\\\":\\\"P\\\",\\\"subtitle\\\":\\\"Det tok Maria over en mannsalder før hun fikk diagnosen som skulle snu om på livet hennes.\\\",\\\"subtitle_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"summary_short_bodytext\\\":\\\"\\\",\\\"summary_short_title\\\":\\\"\\\",\\\"tags\\\":\\\"adhd, startsiden, helse, livsstil, egen, hvorfor, kvinner, mental helse\\\",\\\"teaserSubtitle\\\":\\\"\\\",\\\"teaserTitle\\\":\\\"Maria (43) fikk diagnosen i voksen alder\\\",\\\"term\\\":{},\\\"title\\\":\\\"– Nå har jeg lyst til å fortsette å leve her\\\",\\\"title_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSerif\\\\\\\",\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"type\\\":\\\"article\\\",\\\"uploaded_images_json\\\":\\\"[{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1372053,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768229814},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1372914,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768288865},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373015,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768291865},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373083,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768293183},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373094,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768293277},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373096,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768293390},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373104,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768293650},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373108,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768293764},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373113,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768293921},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373119,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768294082},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373122,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768294272},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373157,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768295309},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373169,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768295605},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373171,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768295701},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373175,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768295783},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373196,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768296827},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373204,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768297108},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373205,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768297109},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1375167,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768378868}]\\\",\\\"used_image_ids_json\\\":\\\"[1206974,1372053,1372914,1373015,1373083,1373094,1373096,1373104,1373108,1373113,1373119,1373122,1373157,1373169,1373171,1373175,1373196,1373205,1373204,1345975,1345221,226210,1368694,1308976,918988,1341415,1375167,1377722]\\\",\\\"viewports_json\\\":\\\"{\\\\\\\"desktop\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_color\\\\\\\":null,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":\\\\\\\"font-weight-bold\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":48},\\\\\\\"subtitle_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":27}}},\\\\\\\"mobile\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":28}}}}\\\",\\\"visibility_status\\\":\\\"P\\\"}\",\"site_id\":\"2\"}",
   "og_title" : null,
   "published_at" : "2026-01-15 04:51:24",
   "raw_html" : null,
   "source_updated_at" : null,
   "summary" : "Det tok Maria over en mannsalder før hun fikk diagnosen som skulle snu om på livet hennes.",
   "tags" : null,
   "title" : "– Nå har jeg lyst til å fortsette å leve her",
   "twitter_title" : null,
   "version" : 2
}
Version 1 2026-01-15 08:00:51
– Nå har jeg lyst til å fortsette å leve her
NEW
Author: Cecilie Aasland Published: 2026-01-15 04:51:24 Category: livsstil
📝 Summary

Det tok Maria over en mannsalder før hun fikk diagnosen som skulle snu om på livet hennes.

📄 Full Content (8596 chars)

Maria Oshaug (43) sitter i leiligheten sin i Bergen. Utenfor utgjør hvite trehus og røde hustak en klar kontrast til mørke, bladløse trær som klatrer oppover fjellsidene utenfor vestlandshovedstaden. Smilet hennes er av typen som lyser opp hele ansiktet, og til tross for den energiske fremtoningen hennes kommer ordene ut myke og lave. Kløyvde infinitiv, palatalisering og bortfallet av ordenes siste vokaler vitner om at livet startet i Trøndelag. Maria har flyttet mye, men da hun flyttet til Bergen i 2019 klarte hun endelig å slå seg til ro. – Jeg forelsket meg i fjellene og den fine naturen. Jeg skal ikke flytte mer. Her har jeg ro i hodet, sier Maria til ABC Nyheter. Hun har følt at hun har vært for mye til folk. – Men her i Bergen føler jeg det går greit hvis det er litt mye. Folk tåler litt på Vestlandet, rett og slett, sier hun og ler. Eneste på skolen med sekser i gymMaria vokste opp i en søskenflokk på seks, og mener selv det var synlig utad allerede da, at hun hadde ADHD. – Ja, absolutt. Da jeg var liten var jeg misjonærbarn i Afrika, og ble det mye klatring i trær og å slenge seg fra grein til grein. Etterhvert som vi flyttet hjem igjen til Norge, var jeg mye i aktivitet eller arbeidet for å få ut energi. Maria begynte blant annet å jobbe da hun var 14 år. – Da jobbet jeg på gård som avløser. Jeg gjorde alt fra å melke kyr og stable ved til å male hus. Men det var ikke like lett på skolen. – Jeg klarte ikke teoretiske ting, men jeg var den eneste av 60 elever som hadde sekser i gym. Les også: – Det er på en måte ikke et verdig liv. – Maria, du har jo ADHD akkurat som ossSom 24-åring jobbet Maria som frivillig med narkomane i Oslo. Der var det mange som kjente seg igjen energien hennes. – De sa, «Maria, du har jo ADHD akkurat som oss». Jeg bortforklarte og benektet det. I ettertid har dette fått henne til å tenke på retningen livet har hatt. – At jeg er dritheldig som ikke har havnet på kjøret for eksempel. Super-Maria Maria sin «rus» ble treningen. Før arbeidsdagen begynte måtte Maria trene for å klare å konsentrere seg på jobb. Gjorde hun ikke det, fant hun ikke roen, og kunne få «heftig» hjertebank. Det er ikke lenge siden Maria ringte en tidligere bilmekaniker-kollega, og fortalte ham om diagnosen. – Han var ikke overrasket, og lo godt. Han mimret tilbake i tid til øyeblikk hvor det virkelig var tydelig at jeg hadde diagnosen. – Jeg kunne ta to–tre servicer på tiden det tok andre å ta én. Så når det er mye å gjøre på jobben, så er det veldig positivt med ADHD, sier hun og ler. Klippekort på legevakten Da Maria var 29 ble hun utbrent. – Da fikk jeg en skikkelig knekk og var sykemeldt i ti måneder. Jeg hadde mistet følelsen i høyre arm. De trodde kanskje det var hjertet, men det viste seg å være stress. Maria har hatt flere møter med legen. – Det er synd når det ikke undersøkes når man til stadighet er på legevakten med skader, slik som jeg var for eksempel. På grunn av dårlig impulskontroll skadet jeg meg mye og jeg hadde nesten klippekort på legevakten, men nå har jeg ikke vært der på nesten to år. Fant ikke roen Før Maria fikk diagnosen gikk livet mye opp og ned. Hun var mye deprimert og hun slet med å finne roen. – Jeg har som nevnt flytta en del ganger, men jeg sleit også med konsentrasjonen på jobben og følte at det måtte skje noe hele tiden. Maria likte ikke sitt eget selskap. – Det var så mye tankekjør, og jeg sov med ørepropper hver natt for å slippe dem. Det verste med å være alene var å måtte forholde seg til tankene, som stort sett var negative. – Hvis jeg for eksempel knuste et glass, falt eller gjorde ting feil så begynte de negative og bebreidende tankerekkene mot meg selv: «åh, Maria, hvorfor gjorde du dette?» eller tanker om hvor dum feilen var. Diagnosen Første gangen Maria forespurte utredning bodde hun i Drammen. – De sa at jeg nok hadde ADHD da jeg var barn, men at det hadde jeg vokst fra. Jeg tror ikke man kan vokse fra ADHD og jeg gikk derfor til legen igjen. Denne gangen i Bergen. Her fikk jeg beskjed om at siden jeg hadde jobb fikk jeg ikke utredning der heller. Maria fikk tips om å prøve privat utredning. – Da måtte jeg betale 25.000 kroner selv, men det var verdt hver eneste krone. Utredningen foregikk hos en behandler som hadde jobbet med ADHD i flere tiår, og tok tre måneder. Oppdages senere hos kvinner Fredrik Farstad, spesialist i klinisk nevropsykologi hos Nevropsykologisk.no, forklarer hvorfor han tror ADHD diagnosen oppdages senere hos kvinner. – På generelt grunnlag så oppdages det ofte senere enn hos menn fordi symptomuttrykket i mindre grad er preget av tydelig ytre hyperaktivitet. Hos mange jenter og kvinner kommer vanskene heller til uttrykk gjennom indre uro, konsentrasjonsvansker, mental trettbarhet og emosjonell overbelastning. Dette er forhold som i mindre grad vekker oppmerksomhet i barndommen, og som derfor lettere kan bli oversett. Nevropsykologens erfaring sier også at mange kvinner har relativt gode språklige evneressurser og sosial kompetanse, og at dette også kan spille inn. – Særlig kvinner med personlighetskarakteristika preget av høy grad av samvittighetsfull og pliktoppfyllende fungering kan over tid kompensere betydelig for underliggende vansker, hvilket gjør det mulig å opprettholde fungering i strukturerte rammer som skole og arbeid. Han forteller at slike kompensatoriske strategier imidlertid kan bidra til økt indre stressbelastning og utmattelse over tid, samtidig som problematikken maskeres i mange år. – Symptomene kan også ofte bli forstått og behandlet som angst, depresjon, stressreaksjoner eller personlighetstrekk, fremfor som uttrykk for en underliggende nevroutviklingsforstyrrelse, hvilket bidrar til ytterligere forsinkelse i diagnostikk, selv om dette er sekundært til den underliggende ADHD-symptomatologien. Les også: – Skal jeg ikke se barna vokse opp? Snillere med seg selvHva tenkte og følte du når du faktisk fikk diagnosen? – Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg. Maria forteller at hun kjente forskjell allerede første dagen hun begynte med medisinering. Hun kjente det på alt fra at hun nå holdt seg rolig i vanligvis stressende episoder på jobben, til kroppslige endringer og tankekjør. – Tidligere har jeg stammet, men det gjør jeg ikke lengre. Også liker jeg endelig å være i mitt eget selskap, sier trønderen fornøyd. Maria er snillere med seg selv. – Hvis jeg knuser ting eller gjør noe feil, så slakter jeg ikke lenger meg selv. Jeg klarer heller å tenke at jeg ikke kan noe for det, og at jeg kan prøve å gjøre det bedre neste gang. Jeg er også bedre på å gi meg selv ros eller gode tanker. Maria forteller også stolt at hun snart er ferdig med å lese sin første bok. Medisinering Selv om medisineringen har vært positiv, har det vært en prosess å finne riktig type. – Det har tatt nesten ett og et halvt år, før jeg har fått den riktige. På første medisinen jeg prøvde, fikk jeg en litt flat personlighet og det første halve året ville jeg ikke møte folk, men så fikk jeg endra til en annen type, og da ble jeg mer sosial og føler meg mye bedre. Bivirkningene fikk hun også kjenne på. – I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy. Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter», men så fikk jeg råd fra en venninne som sa at kroppen må venne seg til medisinene. Og det var helt riktig. – Jeg gleder meg til å våkne om morgenen og til å ta tabletten for å få ro i hodet. Kvinner utvikler sekundære psykiske plager Farstads erfaring viser at mange kvinner utvikler sekundære psykiske plager som følge av langvarig overbelastning, gjentatte mestringsbrudd og høye krav til seg selv. – Disse plagene blir da ofte det primære behandlingsfokuset. – Først når kravene øker i voksen alder, for eksempel ved overgang til høyere utdanning og man ikke har strukturen i hjemmesituasjonen fra foreldrene, samt ved overgang til arbeidsliv, endring av jobbsituasjon eller i forbindelse med familieansvar, sees ofte et tydelig funksjonsfall som aktualiserer ADHD-utredning. Han forteller at det også har blitt en økende oppmerksomhet rundt at hormonelle faktorer kan påvirke symptomintensitet og fungering, særlig i pubertet og overgangsalder. – Dessverre er det ofte slik at sen diagnostisering ofte innebærer langvarig uforstått funksjonssvikt, men erfaring viser at korrekt utredning og behandling likevel kan gi betydelig bedring i daglig fungering, livskvalitet og ervervsmessig tilknytning. Han mener dette også kan bidra til å redusere sårbarhet for utvikling av utmattelsesproblematikk, stressrelaterte plager og sekundære psykiske helseplager som blant annet angst og depresjon.

🖼️ Image
– Nå har jeg lyst til å fortsette å leve her
URL: https://image.abcnyheter.no/1372053.webp?imageId=1372053&width=800&height=600&format=webp
🏷️ Tags & Keywords
Keywords: egen, adhd, helse, livsstil, hvorfor, mental helse, startsiden, kvinner
🔍 All Metadata (JSON) 
{
   "raw_json_item" : "{\"allowRichTextTeasers\":\"1\",\"articleNotes\":\"MULIG MORGENTOPP TORSDAG. Publiseres som et rigg sammen med kronikk fra Elias. \\n\\nDiagnosen som forandret alt\\nDiagnosen snudde om på livet til Maria\\n– I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy\\n– Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter»\\n– Jeg følte jeg var for mye for folk\\n– Jeg har fått tilbake livsgnisten\\n– Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg\\n– Det første halve året ville jeg ikke møte folk\\n\\n\",\"articleShortTitle\":\"– Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter»\",\"bodytext\":\"Maria Oshaug (43) sitter i leiligheten sin i Bergen. Utenfor utgjør hvite trehus og røde hustak en klar kontrast til mørke, bladløse trær som klatrer oppover fjellsidene utenfor vestlandshovedstaden. Smilet hennes er av typen som lyser opp hele ansiktet, og til tross for den energiske fremtoningen hennes kommer ordene ut myke og lave. Kløyvde infinitiv, palatalisering og bortfallet av ordenes siste vokaler vitner om at livet startet i Trøndelag. Maria har flyttet mye, men da hun flyttet til Bergen i 2019 klarte hun endelig å slå seg til ro. – Jeg forelsket meg i fjellene og den fine naturen. Jeg skal ikke flytte mer. Her har jeg ro i hodet, sier Maria til ABC Nyheter. Hun har følt at hun har vært for mye til folk. – Men her i Bergen føler jeg det går greit hvis det er litt mye. Folk tåler litt på Vestlandet, rett og slett, sier hun og ler. Eneste på skolen med sekser i gymMaria vokste opp i en søskenflokk på seks, og mener selv det var synlig utad allerede da, at hun hadde ADHD. – Ja, absolutt. Da jeg var liten var jeg misjonærbarn i Afrika, og ble det mye klatring i trær og å slenge seg fra grein til grein. Etterhvert som vi flyttet hjem igjen til Norge, var jeg mye i aktivitet eller arbeidet for å få ut energi. Maria begynte blant annet å jobbe da hun var 14 år. – Da jobbet jeg på gård som avløser. Jeg gjorde alt fra å melke kyr og stable ved til å male hus. Men det var ikke like lett på skolen. – Jeg klarte ikke teoretiske ting, men jeg var den eneste av 60 elever som hadde sekser i gym. Les også: – Det er på en måte ikke et verdig liv. – Maria, du har jo ADHD akkurat som ossSom 24-åring jobbet Maria som frivillig med narkomane i Oslo. Der var det mange som kjente seg igjen energien hennes. – De sa, «Maria, du har jo ADHD akkurat som oss». Jeg bortforklarte og benektet det. I ettertid har dette fått henne til å tenke på retningen livet har hatt. – At jeg er dritheldig som ikke har havnet på kjøret for eksempel. Super-Maria Maria sin «rus» ble treningen. Før arbeidsdagen begynte måtte Maria trene for å klare å konsentrere seg på jobb. Gjorde hun ikke det, fant hun ikke roen, og kunne få «heftig» hjertebank. Det er ikke lenge siden Maria ringte en tidligere bilmekaniker-kollega, og fortalte ham om diagnosen. – Han var ikke overrasket, og lo godt. Han mimret tilbake i tid til øyeblikk hvor det virkelig var tydelig at jeg hadde diagnosen. – Jeg kunne ta to–tre servicer på tiden det tok andre å ta én. Så når det er mye å gjøre på jobben, så er det veldig positivt med ADHD, sier hun og ler. Klippekort på legevakten Da Maria var 29 ble hun utbrent. – Da fikk jeg en skikkelig knekk og var sykemeldt i ti måneder. Jeg hadde mistet følelsen i høyre arm. De trodde kanskje det var hjertet, men det viste seg å være stress. Maria har hatt flere møter med legen. – Det er synd når det ikke undersøkes når man til stadighet er på legevakten med skader, slik som jeg var for eksempel. På grunn av dårlig impulskontroll skadet jeg meg mye og jeg hadde nesten klippekort på legevakten, men nå har jeg ikke vært der på nesten to år. Fant ikke roen Før Maria fikk diagnosen gikk livet mye opp og ned. Hun var mye deprimert og hun slet med å finne roen. – Jeg har som nevnt flytta en del ganger, men jeg sleit også med konsentrasjonen på jobben og følte at det måtte skje noe hele tiden. Maria likte ikke sitt eget selskap. – Det var så mye tankekjør, og jeg sov med ørepropper hver natt for å slippe dem. Det verste med å være alene var å måtte forholde seg til tankene, som stort sett var negative. – Hvis jeg for eksempel knuste et glass, falt eller gjorde ting feil så begynte de negative og bebreidende tankerekkene mot meg selv: «åh, Maria, hvorfor gjorde du dette?» eller tanker om hvor dum feilen var. Diagnosen Første gangen Maria forespurte utredning bodde hun i Drammen. – De sa at jeg nok hadde ADHD da jeg var barn, men at det hadde jeg vokst fra. Jeg tror ikke man kan vokse fra ADHD og jeg gikk derfor til legen igjen. Denne gangen i Bergen. Her fikk jeg beskjed om at siden jeg hadde jobb fikk jeg ikke utredning der heller. Maria fikk tips om å prøve privat utredning. – Da måtte jeg betale 25.000 kroner selv, men det var verdt hver eneste krone. Utredningen foregikk hos en behandler som hadde jobbet med ADHD i flere tiår, og tok tre måneder. Oppdages senere hos kvinner Fredrik Farstad, spesialist i klinisk nevropsykologi hos Nevropsykologisk.no, forklarer hvorfor han tror ADHD diagnosen oppdages senere hos kvinner. – På generelt grunnlag så oppdages det ofte senere enn hos menn fordi symptomuttrykket i mindre grad er preget av tydelig ytre hyperaktivitet. Hos mange jenter og kvinner kommer vanskene heller til uttrykk gjennom indre uro, konsentrasjonsvansker, mental trettbarhet og emosjonell overbelastning. Dette er forhold som i mindre grad vekker oppmerksomhet i barndommen, og som derfor lettere kan bli oversett.  Nevropsykologens erfaring sier også at mange kvinner har relativt gode språklige evneressurser og sosial kompetanse, og at dette også kan spille inn. – Særlig kvinner med personlighetskarakteristika preget av høy grad av samvittighetsfull og pliktoppfyllende fungering kan over tid kompensere betydelig for underliggende vansker, hvilket gjør det mulig å opprettholde fungering i strukturerte rammer som skole og arbeid. Han forteller at slike kompensatoriske strategier imidlertid kan bidra til økt indre stressbelastning og utmattelse over tid, samtidig som problematikken maskeres i mange år. – Symptomene kan også ofte bli forstått og behandlet som angst, depresjon, stressreaksjoner eller personlighetstrekk, fremfor som uttrykk for en underliggende nevroutviklingsforstyrrelse, hvilket bidrar til ytterligere forsinkelse i diagnostikk, selv om dette er sekundært til den underliggende ADHD-symptomatologien. Les også: – Skal jeg ikke se barna vokse opp? Snillere med seg selvHva tenkte og følte du når du faktisk fikk diagnosen? – Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg. Maria forteller at hun kjente forskjell allerede første dagen hun begynte med medisinering. Hun kjente det på alt fra at hun nå holdt seg rolig i vanligvis stressende episoder på jobben, til kroppslige endringer og tankekjør. – Tidligere har jeg stammet, men det gjør jeg ikke lengre. Også liker jeg endelig å være i mitt eget selskap, sier trønderen fornøyd. Maria er snillere med seg selv. – Hvis jeg knuser ting eller gjør noe feil, så slakter jeg ikke lenger meg selv. Jeg klarer heller å tenke at jeg ikke kan noe for det, og at jeg kan prøve å gjøre det bedre neste gang. Jeg er også bedre på å gi meg selv ros eller gode tanker. Maria forteller også stolt at hun snart er ferdig med å lese sin første bok. Medisinering Selv om medisineringen har vært positiv, har det vært en prosess å finne riktig type. – Det har tatt nesten ett og et halvt år, før jeg har fått den riktige. På første medisinen jeg prøvde, fikk jeg en litt flat personlighet og det første halve året ville jeg ikke møte folk, men så fikk jeg endra til en annen type, og da ble jeg mer sosial og føler meg mye bedre. Bivirkningene fikk hun også kjenne på. – I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy. Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter», men så fikk jeg råd fra en venninne som sa at kroppen må venne seg til medisinene. Og det var helt riktig. – Jeg gleder meg til å våkne om morgenen og til å ta tabletten for å få ro i hodet. Kvinner utvikler sekundære psykiske plager  Farstads erfaring viser at mange kvinner utvikler sekundære psykiske plager som følge av langvarig overbelastning, gjentatte mestringsbrudd og høye krav til seg selv. – Disse plagene blir da ofte det primære behandlingsfokuset. – Først når kravene øker i voksen alder, for eksempel ved overgang til høyere utdanning og man ikke har strukturen i hjemmesituasjonen fra foreldrene, samt ved overgang til arbeidsliv, endring av jobbsituasjon eller i forbindelse med familieansvar, sees ofte et tydelig funksjonsfall som aktualiserer ADHD-utredning. Han forteller at det også har blitt en økende oppmerksomhet rundt at hormonelle faktorer kan påvirke symptomintensitet og fungering, særlig i pubertet og overgangsalder. – Dessverre er det ofte slik at sen diagnostisering ofte innebærer langvarig uforstått funksjonssvikt, men erfaring viser at korrekt utredning og behandling likevel kan gi betydelig bedring i daglig fungering, livskvalitet og ervervsmessig tilknytning. Han mener dette også kan bidra til å redusere sårbarhet for utvikling av utmattelsesproblematikk, stressrelaterte plager og sekundære psykiske helseplager som blant annet angst og depresjon.\",\"byline_ids\":[1076998],\"byline_names\":\"Cecilie Aasland\",\"contentMarketingPublisher\":\"\",\"created\":\"2026-01-12T10:33:13+01:00\",\"created_by\":\"Aasland, Cecilie\",\"created_by_name\":\"Aasland, Cecilie\",\"crop\":{\"height\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"41.43\",\"metadata_key\":\"fch\",\"x\":\"43.63\",\"y\":\"0\"},\"pano\":{\"croph\":\"100\",\"cropw\":\"100\",\"metadata_key\":\"fcp\",\"x\":\"0\",\"y\":\"0\"}},\"frontCropUrl\":\"?imageId=1372053&panow=100&panoh=100&panoy=0&panox=0&heightx=43.63&heighth=100&heighty=0&heightw=41.43\",\"full_bylines\":[{\"description\":\"\",\"description2\":\"<p>Cecilie har studert journalistikk ved Høyskolen Kristiania. og har i tillegg studert makeup. Erfaringen hennes spenner derfor fra å sminke til catwalk, til å skrive portrettintervju og musikkanmeldelser hos både gatemagasin og studentmagasin. <\\/p>\\n\\n<p>Cecilie kommer fra Bryne i Rogaland, men har nå bodd nesten like lenge på Østlandet. <\\/p>\\n\\n<p>Interessene hennes inkluderer bøker, akvarellmaling, matlaging og trening – og da helst joggende på en av Nesoddens mange kyst- eller turstier.<\\/p>\\n<p> <\\/p>\\n<p>Mest interessert i: Løping, helse, bøker, reise og kosthold\\n<\\/p>\",\"email\":\"cecilie.aasland@startsiden.no\",\"firstname\":\"Cecilie\",\"id\":1076998,\"imageUrl\":\"\\/?imageId=1206974&y=21.87&cropw=70.92&whRatio=0.67&x=11.13&bbRatio=1&croph=69.44\",\"lastname\":\"Aasland\",\"public_email\":\"cecilie.aasland@abcnyheter.no\",\"public_phone\":\"\",\"public_url\":\"\",\"slug\":\"cecilie-aasland\"}],\"hasNotes\":\"MULIG MORGENTOPP TORSDAG. Publiseres som et rigg sammen med kronikk fra Elias. \\n\\nDiagnosen som forandret alt\\nDiagnosen snudde om på livet til Maria\\n– I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy\\n– Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter»\\n– Jeg følte jeg var for mye for folk\\n– Jeg har fått tilbake livsgnisten\\n– Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg\\n– Det første halve året ville jeg ikke møte folk\\n\\n\",\"has_published\":\"50 41 62\",\"hideAds\":\"1\",\"hideSkyscraperAds\":\"1\",\"hidefromapp\":\"\",\"id\":\"1371437\",\"image\":\"1372053\",\"image_count\":12,\"isContentMarketing\":\"\",\"isSpesial\":\"\",\"is_publishedhidden\":\"0\",\"kicker\":\"Livsstil\",\"kicker_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_color\\\":null,\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":null}\",\"lab_approved\":\"1\",\"lab_approved_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":41,\\\"name\\\":\\\"Svein-Erik Hole\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1768307604}}\",\"lab_proofRead\":\"\",\"lab_proofRead_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":null,\\\"name\\\":null},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":null}}\",\"lab_sentToDistribution\":\"1\",\"lab_sentToDistribution_json\":\"{\\\"user\\\":{\\\"id\\\":41,\\\"name\\\":\\\"Svein-Erik Hole\\\"},\\\"date\\\":{\\\"timestamp\\\":1768390112}}\",\"lab_site_id\":\"2\",\"last_published_by\":[[50,1768379652,\"H\"],[50,1768379665,\"H\"],[50,1768381728,\"H\"],[50,1768388939,\"H\"],[41,1768390115,\"H\"],[50,1768393466,\"H\"],[50,1768393494,\"H\"],[50,1768393639,\"H\"],[62,1768452684,\"A\"],[62,1768460158,\"A\"]],\"lock\":\"\",\"lockSessionId\":\"64bc4b50-a787-4c75-a4b3-b64b47631484\",\"mainterm\":{},\"modified\":\"1768460158\",\"noneditorial\":\"\",\"pageBackgroundColor\":\"\",\"pageBackgroundColorStyle\":\"#F5F5F5\",\"pageBackgroundColorStyleDark\":\"\",\"page_template_alias\":\"default\",\"published\":\"2026-01-15T05:51:24+01:00\",\"published_url\":\"\\/livsstil\\/na-har-jeg-lyst-til-a-fortsette-a-leve-her\\/1371437\",\"published_urls_json\":\"[null,\\\"\\\\\\/livsstil\\\\\\/jeg-har-fatt-tilbake-livsgnisten-na-har-jeg-lyst-a-fortsette-a-leve-her\\\\\\/1371437\\\",\\\"\\\\\\/livsstil\\\\\\/na-har-jeg-lyst-a-fortsette-a-leve-her\\\\\\/1371437\\\"]\",\"publishhidden\":\"0\",\"readTime\":\"6\",\"requiressubscription\":\"\",\"section_tag\":\"livsstil\",\"show_social_bodytext_after\":\"\",\"show_social_header\":\"\",\"showcomments\":\"\",\"showonfp\":\"1\",\"siteDomain\":\"https:\\/\\/www.abcnyheter.no\",\"site_id\":\"2\",\"stats_char_count\":\"11759\",\"stats_lix\":\"37\",\"stats_read_time\":\"8minutes\",\"stats_word_count\":\"1921\",\"status\":\"P\",\"subtitle\":\"Det tok Maria over en mannsalder før hun fikk diagnosen som skulle snu om på livet hennes.\",\"subtitle_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSans\\\",\\\"text_size\\\":null}\",\"summary_short_bodytext\":\"\",\"summary_short_title\":\"\",\"tags\":\"egen, adhd, helse, livsstil, hvorfor, mental helse, startsiden, kvinner\",\"teaserSubtitle\":\"\",\"teaserTitle\":\"– Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter»\",\"term\":{},\"title\":\"– Nå har jeg lyst til å fortsette å leve her\",\"title_style_json\":\"{\\\"fontface\\\":\\\"NotoSerif\\\",\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":null}\",\"type\":\"article\",\"uploaded_images_json\":\"[{\\\"imageId\\\":1372053,\\\"timestamp\\\":1768229814},{\\\"imageId\\\":1372914,\\\"timestamp\\\":1768288865},{\\\"imageId\\\":1373015,\\\"timestamp\\\":1768291865},{\\\"imageId\\\":1373083,\\\"timestamp\\\":1768293183},{\\\"imageId\\\":1373094,\\\"timestamp\\\":1768293277},{\\\"imageId\\\":1373096,\\\"timestamp\\\":1768293390},{\\\"imageId\\\":1373104,\\\"timestamp\\\":1768293650},{\\\"imageId\\\":1373108,\\\"timestamp\\\":1768293764},{\\\"imageId\\\":1373113,\\\"timestamp\\\":1768293921},{\\\"imageId\\\":1373119,\\\"timestamp\\\":1768294082},{\\\"imageId\\\":1373122,\\\"timestamp\\\":1768294272},{\\\"imageId\\\":1373157,\\\"timestamp\\\":1768295309},{\\\"imageId\\\":1373169,\\\"timestamp\\\":1768295605},{\\\"imageId\\\":1373171,\\\"timestamp\\\":1768295701},{\\\"imageId\\\":1373175,\\\"timestamp\\\":1768295783},{\\\"imageId\\\":1373196,\\\"timestamp\\\":1768296827},{\\\"imageId\\\":1373204,\\\"timestamp\\\":1768297108},{\\\"imageId\\\":1373205,\\\"timestamp\\\":1768297109},{\\\"imageId\\\":1375167,\\\"timestamp\\\":1768378868}]\",\"used_image_ids_json\":\"[1206974,1372053,1372914,1373015,1373083,1373094,1373096,1373104,1373108,1373113,1373119,1373122,1373157,1373169,1373171,1373175,1373196,1373205,1373204,1345975,1345221,226210,1368694,1308976,918988,1341415,1375167]\",\"viewports_json\":\"{\\\"desktop\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_color\\\":null,\\\"font_weight\\\":null,\\\"text_size\\\":14},\\\"title_style_json\\\":{\\\"font_weight\\\":\\\"font-weight-bold\\\",\\\"text_size\\\":48},\\\"subtitle_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":27}}},\\\"mobile\\\":{\\\"fields\\\":{\\\"kicker_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":14},\\\"title_style_json\\\":{\\\"text_size\\\":28}}}}\",\"visibility_status\":\"P\"}",
   "site_id" : "2",
   "image_caption" : "",
   "keywords" : [
      "egen",
      "adhd",
      "helse",
      "livsstil",
      "hvorfor",
      "mental helse",
      "startsiden",
      "kvinner"
   ],
   "labrador_id" : ""
}
Original API Response Item (JSON) 
{
   "hideSkyscraperAds" : "1",
   "mainterm" : {},
   "status" : "P",
   "section_tag" : "livsstil",
   "siteDomain" : "https://www.abcnyheter.no",
   "published_urls_json" : "[null,\"\\/livsstil\\/jeg-har-fatt-tilbake-livsgnisten-na-har-jeg-lyst-a-fortsette-a-leve-her\\/1371437\",\"\\/livsstil\\/na-har-jeg-lyst-a-fortsette-a-leve-her\\/1371437\"]",
   "viewports_json" : "{\"desktop\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_color\":null,\"font_weight\":null,\"text_size\":14},\"title_style_json\":{\"font_weight\":\"font-weight-bold\",\"text_size\":48},\"subtitle_style_json\":{\"text_size\":27}}},\"mobile\":{\"fields\":{\"kicker_style_json\":{\"text_size\":14},\"title_style_json\":{\"text_size\":28}}}}",
   "lab_sentToDistribution" : "1",
   "id" : "1371437",
   "summary_short_title" : "",
   "full_bylines" : [
      {
         "firstname" : "Cecilie",
         "description" : "",
         "imageUrl" : "/?imageId=1206974&y=21.87&cropw=70.92&whRatio=0.67&x=11.13&bbRatio=1&croph=69.44",
         "public_url" : "",
         "description2" : "<p>Cecilie har studert journalistikk ved Høyskolen Kristiania. og har i tillegg studert makeup. Erfaringen hennes spenner derfor fra å sminke til catwalk, til å skrive portrettintervju og musikkanmeldelser hos både gatemagasin og studentmagasin. </p>\n\n<p>Cecilie kommer fra Bryne i Rogaland, men har nå bodd nesten like lenge på Østlandet. </p>\n\n<p>Interessene hennes inkluderer bøker, akvarellmaling, matlaging og trening – og da helst joggende på en av Nesoddens mange kyst- eller turstier.</p>\n<p> </p>\n<p>Mest interessert i: Løping, helse, bøker, reise og kosthold\n</p>",
         "public_email" : "cecilie.aasland@abcnyheter.no",
         "public_phone" : "",
         "lastname" : "Aasland",
         "slug" : "cecilie-aasland",
         "email" : "cecilie.aasland@startsiden.no",
         "id" : 1076998
      }
   ],
   "hidefromapp" : "",
   "tags" : "egen, adhd, helse, livsstil, hvorfor, mental helse, startsiden, kvinner",
   "allowRichTextTeasers" : "1",
   "lab_proofRead" : "",
   "hideAds" : "1",
   "articleShortTitle" : "– Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter»",
   "crop" : {
      "pano" : {
         "metadata_key" : "fcp",
         "cropw" : "100",
         "y" : "0",
         "x" : "0",
         "croph" : "100"
      },
      "height" : {
         "metadata_key" : "fch",
         "cropw" : "41.43",
         "y" : "0",
         "x" : "43.63",
         "croph" : "100"
      }
   },
   "hasNotes" : "MULIG MORGENTOPP TORSDAG. Publiseres som et rigg sammen med kronikk fra Elias. \n\nDiagnosen som forandret alt\nDiagnosen snudde om på livet til Maria\n– I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy\n– Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter»\n– Jeg følte jeg var for mye for folk\n– Jeg har fått tilbake livsgnisten\n– Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg\n– Det første halve året ville jeg ikke møte folk\n\n",
   "created_by_name" : "Aasland, Cecilie",
   "contentMarketingPublisher" : "",
   "title" : "– Nå har jeg lyst til å fortsette å leve her",
   "lock" : "",
   "pageBackgroundColor" : "",
   "modified" : "1768460158",
   "summary_short_bodytext" : "",
   "teaserSubtitle" : "",
   "stats_word_count" : "1921",
   "image" : "1372053",
   "lab_approved" : "1",
   "noneditorial" : "",
   "teaserTitle" : "– Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter»",
   "site_id" : "2",
   "type" : "article",
   "lab_site_id" : "2",
   "readTime" : "6",
   "articleNotes" : "MULIG MORGENTOPP TORSDAG. Publiseres som et rigg sammen med kronikk fra Elias. \n\nDiagnosen som forandret alt\nDiagnosen snudde om på livet til Maria\n– I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy\n– Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter»\n– Jeg følte jeg var for mye for folk\n– Jeg har fått tilbake livsgnisten\n– Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg\n– Det første halve året ville jeg ikke møte folk\n\n",
   "term" : {},
   "showonfp" : "1",
   "created" : "2026-01-12T10:33:13+01:00",
   "showcomments" : "",
   "byline_names" : "Cecilie Aasland",
   "pageBackgroundColorStyleDark" : "",
   "uploaded_images_json" : "[{\"imageId\":1372053,\"timestamp\":1768229814},{\"imageId\":1372914,\"timestamp\":1768288865},{\"imageId\":1373015,\"timestamp\":1768291865},{\"imageId\":1373083,\"timestamp\":1768293183},{\"imageId\":1373094,\"timestamp\":1768293277},{\"imageId\":1373096,\"timestamp\":1768293390},{\"imageId\":1373104,\"timestamp\":1768293650},{\"imageId\":1373108,\"timestamp\":1768293764},{\"imageId\":1373113,\"timestamp\":1768293921},{\"imageId\":1373119,\"timestamp\":1768294082},{\"imageId\":1373122,\"timestamp\":1768294272},{\"imageId\":1373157,\"timestamp\":1768295309},{\"imageId\":1373169,\"timestamp\":1768295605},{\"imageId\":1373171,\"timestamp\":1768295701},{\"imageId\":1373175,\"timestamp\":1768295783},{\"imageId\":1373196,\"timestamp\":1768296827},{\"imageId\":1373204,\"timestamp\":1768297108},{\"imageId\":1373205,\"timestamp\":1768297109},{\"imageId\":1375167,\"timestamp\":1768378868}]",
   "pageBackgroundColorStyle" : "#F5F5F5",
   "publishhidden" : "0",
   "frontCropUrl" : "?imageId=1372053&panow=100&panoh=100&panoy=0&panox=0&heightx=43.63&heighth=100&heighty=0&heightw=41.43",
   "kicker" : "Livsstil",
   "used_image_ids_json" : "[1206974,1372053,1372914,1373015,1373083,1373094,1373096,1373104,1373108,1373113,1373119,1373122,1373157,1373169,1373171,1373175,1373196,1373205,1373204,1345975,1345221,226210,1368694,1308976,918988,1341415,1375167]",
   "last_published_by" : [
      [
         50,
         1768379652,
         "H"
      ],
      [
         50,
         1768379665,
         "H"
      ],
      [
         50,
         1768381728,
         "H"
      ],
      [
         50,
         1768388939,
         "H"
      ],
      [
         41,
         1768390115,
         "H"
      ],
      [
         50,
         1768393466,
         "H"
      ],
      [
         50,
         1768393494,
         "H"
      ],
      [
         50,
         1768393639,
         "H"
      ],
      [
         62,
         1768452684,
         "A"
      ],
      [
         62,
         1768460158,
         "A"
      ]
   ],
   "published" : "2026-01-15T05:51:24+01:00",
   "subtitle" : "Det tok Maria over en mannsalder før hun fikk diagnosen som skulle snu om på livet hennes.",
   "stats_lix" : "37",
   "lab_proofRead_json" : "{\"user\":{\"id\":null,\"name\":null},\"date\":{\"timestamp\":null}}",
   "subtitle_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_size\":null}",
   "stats_char_count" : "11759",
   "isSpesial" : "",
   "lab_sentToDistribution_json" : "{\"user\":{\"id\":41,\"name\":\"Svein-Erik Hole\"},\"date\":{\"timestamp\":1768390112}}",
   "page_template_alias" : "default",
   "is_publishedhidden" : "0",
   "show_social_bodytext_after" : "",
   "published_url" : "/livsstil/na-har-jeg-lyst-til-a-fortsette-a-leve-her/1371437",
   "lab_approved_json" : "{\"user\":{\"id\":41,\"name\":\"Svein-Erik Hole\"},\"date\":{\"timestamp\":1768307604}}",
   "image_count" : 12,
   "title_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSerif\",\"font_weight\":null,\"text_size\":null}",
   "isContentMarketing" : "",
   "requiressubscription" : "",
   "show_social_header" : "",
   "kicker_style_json" : "{\"fontface\":\"NotoSans\",\"text_color\":null,\"font_weight\":null,\"text_size\":null}",
   "created_by" : "Aasland, Cecilie",
   "visibility_status" : "P",
   "stats_read_time" : "8minutes",
   "has_published" : "50 41 62",
   "lockSessionId" : "64bc4b50-a787-4c75-a4b3-b64b47631484",
   "byline_ids" : [
      1076998
   ],
   "bodytext" : "Maria Oshaug (43) sitter i leiligheten sin i Bergen. Utenfor utgjør hvite trehus og røde hustak en klar kontrast til mørke, bladløse trær som klatrer oppover fjellsidene utenfor vestlandshovedstaden. Smilet hennes er av typen som lyser opp hele ansiktet, og til tross for den energiske fremtoningen hennes kommer ordene ut myke og lave. Kløyvde infinitiv, palatalisering og bortfallet av ordenes siste vokaler vitner om at livet startet i Trøndelag. Maria har flyttet mye, men da hun flyttet til Bergen i 2019 klarte hun endelig å slå seg til ro. – Jeg forelsket meg i fjellene og den fine naturen. Jeg skal ikke flytte mer. Her har jeg ro i hodet, sier Maria til ABC Nyheter. Hun har følt at hun har vært for mye til folk. – Men her i Bergen føler jeg det går greit hvis det er litt mye. Folk tåler litt på Vestlandet, rett og slett, sier hun og ler. Eneste på skolen med sekser i gymMaria vokste opp i en søskenflokk på seks, og mener selv det var synlig utad allerede da, at hun hadde ADHD. – Ja, absolutt. Da jeg var liten var jeg misjonærbarn i Afrika, og ble det mye klatring i trær og å slenge seg fra grein til grein. Etterhvert som vi flyttet hjem igjen til Norge, var jeg mye i aktivitet eller arbeidet for å få ut energi. Maria begynte blant annet å jobbe da hun var 14 år. – Da jobbet jeg på gård som avløser. Jeg gjorde alt fra å melke kyr og stable ved til å male hus. Men det var ikke like lett på skolen. – Jeg klarte ikke teoretiske ting, men jeg var den eneste av 60 elever som hadde sekser i gym. Les også: – Det er på en måte ikke et verdig liv. – Maria, du har jo ADHD akkurat som ossSom 24-åring jobbet Maria som frivillig med narkomane i Oslo. Der var det mange som kjente seg igjen energien hennes. – De sa, «Maria, du har jo ADHD akkurat som oss». Jeg bortforklarte og benektet det. I ettertid har dette fått henne til å tenke på retningen livet har hatt. – At jeg er dritheldig som ikke har havnet på kjøret for eksempel. Super-Maria Maria sin «rus» ble treningen. Før arbeidsdagen begynte måtte Maria trene for å klare å konsentrere seg på jobb. Gjorde hun ikke det, fant hun ikke roen, og kunne få «heftig» hjertebank. Det er ikke lenge siden Maria ringte en tidligere bilmekaniker-kollega, og fortalte ham om diagnosen. – Han var ikke overrasket, og lo godt. Han mimret tilbake i tid til øyeblikk hvor det virkelig var tydelig at jeg hadde diagnosen. – Jeg kunne ta to–tre servicer på tiden det tok andre å ta én. Så når det er mye å gjøre på jobben, så er det veldig positivt med ADHD, sier hun og ler. Klippekort på legevakten Da Maria var 29 ble hun utbrent. – Da fikk jeg en skikkelig knekk og var sykemeldt i ti måneder. Jeg hadde mistet følelsen i høyre arm. De trodde kanskje det var hjertet, men det viste seg å være stress. Maria har hatt flere møter med legen. – Det er synd når det ikke undersøkes når man til stadighet er på legevakten med skader, slik som jeg var for eksempel. På grunn av dårlig impulskontroll skadet jeg meg mye og jeg hadde nesten klippekort på legevakten, men nå har jeg ikke vært der på nesten to år. Fant ikke roen Før Maria fikk diagnosen gikk livet mye opp og ned. Hun var mye deprimert og hun slet med å finne roen. – Jeg har som nevnt flytta en del ganger, men jeg sleit også med konsentrasjonen på jobben og følte at det måtte skje noe hele tiden. Maria likte ikke sitt eget selskap. – Det var så mye tankekjør, og jeg sov med ørepropper hver natt for å slippe dem. Det verste med å være alene var å måtte forholde seg til tankene, som stort sett var negative. – Hvis jeg for eksempel knuste et glass, falt eller gjorde ting feil så begynte de negative og bebreidende tankerekkene mot meg selv: «åh, Maria, hvorfor gjorde du dette?» eller tanker om hvor dum feilen var. Diagnosen Første gangen Maria forespurte utredning bodde hun i Drammen. – De sa at jeg nok hadde ADHD da jeg var barn, men at det hadde jeg vokst fra. Jeg tror ikke man kan vokse fra ADHD og jeg gikk derfor til legen igjen. Denne gangen i Bergen. Her fikk jeg beskjed om at siden jeg hadde jobb fikk jeg ikke utredning der heller. Maria fikk tips om å prøve privat utredning. – Da måtte jeg betale 25.000 kroner selv, men det var verdt hver eneste krone. Utredningen foregikk hos en behandler som hadde jobbet med ADHD i flere tiår, og tok tre måneder. Oppdages senere hos kvinner Fredrik Farstad, spesialist i klinisk nevropsykologi hos Nevropsykologisk.no, forklarer hvorfor han tror ADHD diagnosen oppdages senere hos kvinner. – På generelt grunnlag så oppdages det ofte senere enn hos menn fordi symptomuttrykket i mindre grad er preget av tydelig ytre hyperaktivitet. Hos mange jenter og kvinner kommer vanskene heller til uttrykk gjennom indre uro, konsentrasjonsvansker, mental trettbarhet og emosjonell overbelastning. Dette er forhold som i mindre grad vekker oppmerksomhet i barndommen, og som derfor lettere kan bli oversett.  Nevropsykologens erfaring sier også at mange kvinner har relativt gode språklige evneressurser og sosial kompetanse, og at dette også kan spille inn. – Særlig kvinner med personlighetskarakteristika preget av høy grad av samvittighetsfull og pliktoppfyllende fungering kan over tid kompensere betydelig for underliggende vansker, hvilket gjør det mulig å opprettholde fungering i strukturerte rammer som skole og arbeid. Han forteller at slike kompensatoriske strategier imidlertid kan bidra til økt indre stressbelastning og utmattelse over tid, samtidig som problematikken maskeres i mange år. – Symptomene kan også ofte bli forstått og behandlet som angst, depresjon, stressreaksjoner eller personlighetstrekk, fremfor som uttrykk for en underliggende nevroutviklingsforstyrrelse, hvilket bidrar til ytterligere forsinkelse i diagnostikk, selv om dette er sekundært til den underliggende ADHD-symptomatologien. Les også: – Skal jeg ikke se barna vokse opp? Snillere med seg selvHva tenkte og følte du når du faktisk fikk diagnosen? – Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg. Maria forteller at hun kjente forskjell allerede første dagen hun begynte med medisinering. Hun kjente det på alt fra at hun nå holdt seg rolig i vanligvis stressende episoder på jobben, til kroppslige endringer og tankekjør. – Tidligere har jeg stammet, men det gjør jeg ikke lengre. Også liker jeg endelig å være i mitt eget selskap, sier trønderen fornøyd. Maria er snillere med seg selv. – Hvis jeg knuser ting eller gjør noe feil, så slakter jeg ikke lenger meg selv. Jeg klarer heller å tenke at jeg ikke kan noe for det, og at jeg kan prøve å gjøre det bedre neste gang. Jeg er også bedre på å gi meg selv ros eller gode tanker. Maria forteller også stolt at hun snart er ferdig med å lese sin første bok. Medisinering Selv om medisineringen har vært positiv, har det vært en prosess å finne riktig type. – Det har tatt nesten ett og et halvt år, før jeg har fått den riktige. På første medisinen jeg prøvde, fikk jeg en litt flat personlighet og det første halve året ville jeg ikke møte folk, men så fikk jeg endra til en annen type, og da ble jeg mer sosial og føler meg mye bedre. Bivirkningene fikk hun også kjenne på. – I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy. Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter», men så fikk jeg råd fra en venninne som sa at kroppen må venne seg til medisinene. Og det var helt riktig. – Jeg gleder meg til å våkne om morgenen og til å ta tabletten for å få ro i hodet. Kvinner utvikler sekundære psykiske plager  Farstads erfaring viser at mange kvinner utvikler sekundære psykiske plager som følge av langvarig overbelastning, gjentatte mestringsbrudd og høye krav til seg selv. – Disse plagene blir da ofte det primære behandlingsfokuset. – Først når kravene øker i voksen alder, for eksempel ved overgang til høyere utdanning og man ikke har strukturen i hjemmesituasjonen fra foreldrene, samt ved overgang til arbeidsliv, endring av jobbsituasjon eller i forbindelse med familieansvar, sees ofte et tydelig funksjonsfall som aktualiserer ADHD-utredning. Han forteller at det også har blitt en økende oppmerksomhet rundt at hormonelle faktorer kan påvirke symptomintensitet og fungering, særlig i pubertet og overgangsalder. – Dessverre er det ofte slik at sen diagnostisering ofte innebærer langvarig uforstått funksjonssvikt, men erfaring viser at korrekt utredning og behandling likevel kan gi betydelig bedring i daglig fungering, livskvalitet og ervervsmessig tilknytning. Han mener dette også kan bidra til å redusere sårbarhet for utvikling av utmattelsesproblematikk, stressrelaterte plager og sekundære psykiske helseplager som blant annet angst og depresjon."
}
🗄️ Database Row (All Fields) 
{
   "article_id" : 92356,
   "author" : "Cecilie Aasland",
   "category" : "livsstil",
   "change_type" : "new",
   "content" : "Maria Oshaug (43) sitter i leiligheten sin i Bergen. Utenfor utgjør hvite trehus og røde hustak en klar kontrast til mørke, bladløse trær som klatrer oppover fjellsidene utenfor vestlandshovedstaden. Smilet hennes er av typen som lyser opp hele ansiktet, og til tross for den energiske fremtoningen hennes kommer ordene ut myke og lave. Kløyvde infinitiv, palatalisering og bortfallet av ordenes siste vokaler vitner om at livet startet i Trøndelag. Maria har flyttet mye, men da hun flyttet til Bergen i 2019 klarte hun endelig å slå seg til ro. – Jeg forelsket meg i fjellene og den fine naturen. Jeg skal ikke flytte mer. Her har jeg ro i hodet, sier Maria til ABC Nyheter. Hun har følt at hun har vært for mye til folk. – Men her i Bergen føler jeg det går greit hvis det er litt mye. Folk tåler litt på Vestlandet, rett og slett, sier hun og ler. Eneste på skolen med sekser i gymMaria vokste opp i en søskenflokk på seks, og mener selv det var synlig utad allerede da, at hun hadde ADHD. – Ja, absolutt. Da jeg var liten var jeg misjonærbarn i Afrika, og ble det mye klatring i trær og å slenge seg fra grein til grein. Etterhvert som vi flyttet hjem igjen til Norge, var jeg mye i aktivitet eller arbeidet for å få ut energi. Maria begynte blant annet å jobbe da hun var 14 år. – Da jobbet jeg på gård som avløser. Jeg gjorde alt fra å melke kyr og stable ved til å male hus. Men det var ikke like lett på skolen. – Jeg klarte ikke teoretiske ting, men jeg var den eneste av 60 elever som hadde sekser i gym. Les også: – Det er på en måte ikke et verdig liv. – Maria, du har jo ADHD akkurat som ossSom 24-åring jobbet Maria som frivillig med narkomane i Oslo. Der var det mange som kjente seg igjen energien hennes. – De sa, «Maria, du har jo ADHD akkurat som oss». Jeg bortforklarte og benektet det. I ettertid har dette fått henne til å tenke på retningen livet har hatt. – At jeg er dritheldig som ikke har havnet på kjøret for eksempel. Super-Maria Maria sin «rus» ble treningen. Før arbeidsdagen begynte måtte Maria trene for å klare å konsentrere seg på jobb. Gjorde hun ikke det, fant hun ikke roen, og kunne få «heftig» hjertebank. Det er ikke lenge siden Maria ringte en tidligere bilmekaniker-kollega, og fortalte ham om diagnosen. – Han var ikke overrasket, og lo godt. Han mimret tilbake i tid til øyeblikk hvor det virkelig var tydelig at jeg hadde diagnosen. – Jeg kunne ta to–tre servicer på tiden det tok andre å ta én. Så når det er mye å gjøre på jobben, så er det veldig positivt med ADHD, sier hun og ler. Klippekort på legevakten Da Maria var 29 ble hun utbrent. – Da fikk jeg en skikkelig knekk og var sykemeldt i ti måneder. Jeg hadde mistet følelsen i høyre arm. De trodde kanskje det var hjertet, men det viste seg å være stress. Maria har hatt flere møter med legen. – Det er synd når det ikke undersøkes når man til stadighet er på legevakten med skader, slik som jeg var for eksempel. På grunn av dårlig impulskontroll skadet jeg meg mye og jeg hadde nesten klippekort på legevakten, men nå har jeg ikke vært der på nesten to år. Fant ikke roen Før Maria fikk diagnosen gikk livet mye opp og ned. Hun var mye deprimert og hun slet med å finne roen. – Jeg har som nevnt flytta en del ganger, men jeg sleit også med konsentrasjonen på jobben og følte at det måtte skje noe hele tiden. Maria likte ikke sitt eget selskap. – Det var så mye tankekjør, og jeg sov med ørepropper hver natt for å slippe dem. Det verste med å være alene var å måtte forholde seg til tankene, som stort sett var negative. – Hvis jeg for eksempel knuste et glass, falt eller gjorde ting feil så begynte de negative og bebreidende tankerekkene mot meg selv: «åh, Maria, hvorfor gjorde du dette?» eller tanker om hvor dum feilen var. Diagnosen Første gangen Maria forespurte utredning bodde hun i Drammen. – De sa at jeg nok hadde ADHD da jeg var barn, men at det hadde jeg vokst fra. Jeg tror ikke man kan vokse fra ADHD og jeg gikk derfor til legen igjen. Denne gangen i Bergen. Her fikk jeg beskjed om at siden jeg hadde jobb fikk jeg ikke utredning der heller. Maria fikk tips om å prøve privat utredning. – Da måtte jeg betale 25.000 kroner selv, men det var verdt hver eneste krone. Utredningen foregikk hos en behandler som hadde jobbet med ADHD i flere tiår, og tok tre måneder. Oppdages senere hos kvinner Fredrik Farstad, spesialist i klinisk nevropsykologi hos Nevropsykologisk.no, forklarer hvorfor han tror ADHD diagnosen oppdages senere hos kvinner. – På generelt grunnlag så oppdages det ofte senere enn hos menn fordi symptomuttrykket i mindre grad er preget av tydelig ytre hyperaktivitet. Hos mange jenter og kvinner kommer vanskene heller til uttrykk gjennom indre uro, konsentrasjonsvansker, mental trettbarhet og emosjonell overbelastning. Dette er forhold som i mindre grad vekker oppmerksomhet i barndommen, og som derfor lettere kan bli oversett.  Nevropsykologens erfaring sier også at mange kvinner har relativt gode språklige evneressurser og sosial kompetanse, og at dette også kan spille inn. – Særlig kvinner med personlighetskarakteristika preget av høy grad av samvittighetsfull og pliktoppfyllende fungering kan over tid kompensere betydelig for underliggende vansker, hvilket gjør det mulig å opprettholde fungering i strukturerte rammer som skole og arbeid. Han forteller at slike kompensatoriske strategier imidlertid kan bidra til økt indre stressbelastning og utmattelse over tid, samtidig som problematikken maskeres i mange år. – Symptomene kan også ofte bli forstått og behandlet som angst, depresjon, stressreaksjoner eller personlighetstrekk, fremfor som uttrykk for en underliggende nevroutviklingsforstyrrelse, hvilket bidrar til ytterligere forsinkelse i diagnostikk, selv om dette er sekundært til den underliggende ADHD-symptomatologien. Les også: – Skal jeg ikke se barna vokse opp? Snillere med seg selvHva tenkte og følte du når du faktisk fikk diagnosen? – Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg. Maria forteller at hun kjente forskjell allerede første dagen hun begynte med medisinering. Hun kjente det på alt fra at hun nå holdt seg rolig i vanligvis stressende episoder på jobben, til kroppslige endringer og tankekjør. – Tidligere har jeg stammet, men det gjør jeg ikke lengre. Også liker jeg endelig å være i mitt eget selskap, sier trønderen fornøyd. Maria er snillere med seg selv. – Hvis jeg knuser ting eller gjør noe feil, så slakter jeg ikke lenger meg selv. Jeg klarer heller å tenke at jeg ikke kan noe for det, og at jeg kan prøve å gjøre det bedre neste gang. Jeg er også bedre på å gi meg selv ros eller gode tanker. Maria forteller også stolt at hun snart er ferdig med å lese sin første bok. Medisinering Selv om medisineringen har vært positiv, har det vært en prosess å finne riktig type. – Det har tatt nesten ett og et halvt år, før jeg har fått den riktige. På første medisinen jeg prøvde, fikk jeg en litt flat personlighet og det første halve året ville jeg ikke møte folk, men så fikk jeg endra til en annen type, og da ble jeg mer sosial og føler meg mye bedre. Bivirkningene fikk hun også kjenne på. – I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy. Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter», men så fikk jeg råd fra en venninne som sa at kroppen må venne seg til medisinene. Og det var helt riktig. – Jeg gleder meg til å våkne om morgenen og til å ta tabletten for å få ro i hodet. Kvinner utvikler sekundære psykiske plager  Farstads erfaring viser at mange kvinner utvikler sekundære psykiske plager som følge av langvarig overbelastning, gjentatte mestringsbrudd og høye krav til seg selv. – Disse plagene blir da ofte det primære behandlingsfokuset. – Først når kravene øker i voksen alder, for eksempel ved overgang til høyere utdanning og man ikke har strukturen i hjemmesituasjonen fra foreldrene, samt ved overgang til arbeidsliv, endring av jobbsituasjon eller i forbindelse med familieansvar, sees ofte et tydelig funksjonsfall som aktualiserer ADHD-utredning. Han forteller at det også har blitt en økende oppmerksomhet rundt at hormonelle faktorer kan påvirke symptomintensitet og fungering, særlig i pubertet og overgangsalder. – Dessverre er det ofte slik at sen diagnostisering ofte innebærer langvarig uforstått funksjonssvikt, men erfaring viser at korrekt utredning og behandling likevel kan gi betydelig bedring i daglig fungering, livskvalitet og ervervsmessig tilknytning. Han mener dette også kan bidra til å redusere sårbarhet for utvikling av utmattelsesproblematikk, stressrelaterte plager og sekundære psykiske helseplager som blant annet angst og depresjon.",
   "created_at" : "2026-01-15 08:00:51",
   "id" : 122389,
   "image_local_path" : "/downloads/92356_ae5a0db909ca04d92811c36cbded5a47.webp",
   "image_ratio" : null,
   "image_url" : "https://image.abcnyheter.no/1372053.webp?imageId=1372053&width=800&height=600&format=webp",
   "image_url_normalized" : "https://image.abcnyheter.no/1372053.webp?imageId=1372053&width=800&height=600&format=webp",
   "is_paywalled" : 0,
   "is_video" : 0,
   "keywords" : "egen, adhd, helse, livsstil, hvorfor, mental helse, startsiden, kvinner",
   "metadata" : "{\"image_caption\":\"\",\"keywords\":[\"egen\",\"adhd\",\"helse\",\"livsstil\",\"hvorfor\",\"mental helse\",\"startsiden\",\"kvinner\"],\"labrador_id\":\"\",\"raw_json_item\":\"{\\\"allowRichTextTeasers\\\":\\\"1\\\",\\\"articleNotes\\\":\\\"MULIG MORGENTOPP TORSDAG. Publiseres som et rigg sammen med kronikk fra Elias. \\\\n\\\\nDiagnosen som forandret alt\\\\nDiagnosen snudde om på livet til Maria\\\\n– I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy\\\\n– Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter»\\\\n– Jeg følte jeg var for mye for folk\\\\n– Jeg har fått tilbake livsgnisten\\\\n– Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg\\\\n– Det første halve året ville jeg ikke møte folk\\\\n\\\\n\\\",\\\"articleShortTitle\\\":\\\"– Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter»\\\",\\\"bodytext\\\":\\\"Maria Oshaug (43) sitter i leiligheten sin i Bergen. Utenfor utgjør hvite trehus og røde hustak en klar kontrast til mørke, bladløse trær som klatrer oppover fjellsidene utenfor vestlandshovedstaden. Smilet hennes er av typen som lyser opp hele ansiktet, og til tross for den energiske fremtoningen hennes kommer ordene ut myke og lave. Kløyvde infinitiv, palatalisering og bortfallet av ordenes siste vokaler vitner om at livet startet i Trøndelag. Maria har flyttet mye, men da hun flyttet til Bergen i 2019 klarte hun endelig å slå seg til ro. – Jeg forelsket meg i fjellene og den fine naturen. Jeg skal ikke flytte mer. Her har jeg ro i hodet, sier Maria til ABC Nyheter. Hun har følt at hun har vært for mye til folk. – Men her i Bergen føler jeg det går greit hvis det er litt mye. Folk tåler litt på Vestlandet, rett og slett, sier hun og ler. Eneste på skolen med sekser i gymMaria vokste opp i en søskenflokk på seks, og mener selv det var synlig utad allerede da, at hun hadde ADHD. – Ja, absolutt. Da jeg var liten var jeg misjonærbarn i Afrika, og ble det mye klatring i trær og å slenge seg fra grein til grein. Etterhvert som vi flyttet hjem igjen til Norge, var jeg mye i aktivitet eller arbeidet for å få ut energi. Maria begynte blant annet å jobbe da hun var 14 år. – Da jobbet jeg på gård som avløser. Jeg gjorde alt fra å melke kyr og stable ved til å male hus. Men det var ikke like lett på skolen. – Jeg klarte ikke teoretiske ting, men jeg var den eneste av 60 elever som hadde sekser i gym. Les også: – Det er på en måte ikke et verdig liv. – Maria, du har jo ADHD akkurat som ossSom 24-åring jobbet Maria som frivillig med narkomane i Oslo. Der var det mange som kjente seg igjen energien hennes. – De sa, «Maria, du har jo ADHD akkurat som oss». Jeg bortforklarte og benektet det. I ettertid har dette fått henne til å tenke på retningen livet har hatt. – At jeg er dritheldig som ikke har havnet på kjøret for eksempel. Super-Maria Maria sin «rus» ble treningen. Før arbeidsdagen begynte måtte Maria trene for å klare å konsentrere seg på jobb. Gjorde hun ikke det, fant hun ikke roen, og kunne få «heftig» hjertebank. Det er ikke lenge siden Maria ringte en tidligere bilmekaniker-kollega, og fortalte ham om diagnosen. – Han var ikke overrasket, og lo godt. Han mimret tilbake i tid til øyeblikk hvor det virkelig var tydelig at jeg hadde diagnosen. – Jeg kunne ta to–tre servicer på tiden det tok andre å ta én. Så når det er mye å gjøre på jobben, så er det veldig positivt med ADHD, sier hun og ler. Klippekort på legevakten Da Maria var 29 ble hun utbrent. – Da fikk jeg en skikkelig knekk og var sykemeldt i ti måneder. Jeg hadde mistet følelsen i høyre arm. De trodde kanskje det var hjertet, men det viste seg å være stress. Maria har hatt flere møter med legen. – Det er synd når det ikke undersøkes når man til stadighet er på legevakten med skader, slik som jeg var for eksempel. På grunn av dårlig impulskontroll skadet jeg meg mye og jeg hadde nesten klippekort på legevakten, men nå har jeg ikke vært der på nesten to år. Fant ikke roen Før Maria fikk diagnosen gikk livet mye opp og ned. Hun var mye deprimert og hun slet med å finne roen. – Jeg har som nevnt flytta en del ganger, men jeg sleit også med konsentrasjonen på jobben og følte at det måtte skje noe hele tiden. Maria likte ikke sitt eget selskap. – Det var så mye tankekjør, og jeg sov med ørepropper hver natt for å slippe dem. Det verste med å være alene var å måtte forholde seg til tankene, som stort sett var negative. – Hvis jeg for eksempel knuste et glass, falt eller gjorde ting feil så begynte de negative og bebreidende tankerekkene mot meg selv: «åh, Maria, hvorfor gjorde du dette?» eller tanker om hvor dum feilen var. Diagnosen Første gangen Maria forespurte utredning bodde hun i Drammen. – De sa at jeg nok hadde ADHD da jeg var barn, men at det hadde jeg vokst fra. Jeg tror ikke man kan vokse fra ADHD og jeg gikk derfor til legen igjen. Denne gangen i Bergen. Her fikk jeg beskjed om at siden jeg hadde jobb fikk jeg ikke utredning der heller. Maria fikk tips om å prøve privat utredning. – Da måtte jeg betale 25.000 kroner selv, men det var verdt hver eneste krone. Utredningen foregikk hos en behandler som hadde jobbet med ADHD i flere tiår, og tok tre måneder. Oppdages senere hos kvinner Fredrik Farstad, spesialist i klinisk nevropsykologi hos Nevropsykologisk.no, forklarer hvorfor han tror ADHD diagnosen oppdages senere hos kvinner. – På generelt grunnlag så oppdages det ofte senere enn hos menn fordi symptomuttrykket i mindre grad er preget av tydelig ytre hyperaktivitet. Hos mange jenter og kvinner kommer vanskene heller til uttrykk gjennom indre uro, konsentrasjonsvansker, mental trettbarhet og emosjonell overbelastning. Dette er forhold som i mindre grad vekker oppmerksomhet i barndommen, og som derfor lettere kan bli oversett.  Nevropsykologens erfaring sier også at mange kvinner har relativt gode språklige evneressurser og sosial kompetanse, og at dette også kan spille inn. – Særlig kvinner med personlighetskarakteristika preget av høy grad av samvittighetsfull og pliktoppfyllende fungering kan over tid kompensere betydelig for underliggende vansker, hvilket gjør det mulig å opprettholde fungering i strukturerte rammer som skole og arbeid. Han forteller at slike kompensatoriske strategier imidlertid kan bidra til økt indre stressbelastning og utmattelse over tid, samtidig som problematikken maskeres i mange år. – Symptomene kan også ofte bli forstått og behandlet som angst, depresjon, stressreaksjoner eller personlighetstrekk, fremfor som uttrykk for en underliggende nevroutviklingsforstyrrelse, hvilket bidrar til ytterligere forsinkelse i diagnostikk, selv om dette er sekundært til den underliggende ADHD-symptomatologien. Les også: – Skal jeg ikke se barna vokse opp? Snillere med seg selvHva tenkte og følte du når du faktisk fikk diagnosen? – Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg. Maria forteller at hun kjente forskjell allerede første dagen hun begynte med medisinering. Hun kjente det på alt fra at hun nå holdt seg rolig i vanligvis stressende episoder på jobben, til kroppslige endringer og tankekjør. – Tidligere har jeg stammet, men det gjør jeg ikke lengre. Også liker jeg endelig å være i mitt eget selskap, sier trønderen fornøyd. Maria er snillere med seg selv. – Hvis jeg knuser ting eller gjør noe feil, så slakter jeg ikke lenger meg selv. Jeg klarer heller å tenke at jeg ikke kan noe for det, og at jeg kan prøve å gjøre det bedre neste gang. Jeg er også bedre på å gi meg selv ros eller gode tanker. Maria forteller også stolt at hun snart er ferdig med å lese sin første bok. Medisinering Selv om medisineringen har vært positiv, har det vært en prosess å finne riktig type. – Det har tatt nesten ett og et halvt år, før jeg har fått den riktige. På første medisinen jeg prøvde, fikk jeg en litt flat personlighet og det første halve året ville jeg ikke møte folk, men så fikk jeg endra til en annen type, og da ble jeg mer sosial og føler meg mye bedre. Bivirkningene fikk hun også kjenne på. – I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy. Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter», men så fikk jeg råd fra en venninne som sa at kroppen må venne seg til medisinene. Og det var helt riktig. – Jeg gleder meg til å våkne om morgenen og til å ta tabletten for å få ro i hodet. Kvinner utvikler sekundære psykiske plager  Farstads erfaring viser at mange kvinner utvikler sekundære psykiske plager som følge av langvarig overbelastning, gjentatte mestringsbrudd og høye krav til seg selv. – Disse plagene blir da ofte det primære behandlingsfokuset. – Først når kravene øker i voksen alder, for eksempel ved overgang til høyere utdanning og man ikke har strukturen i hjemmesituasjonen fra foreldrene, samt ved overgang til arbeidsliv, endring av jobbsituasjon eller i forbindelse med familieansvar, sees ofte et tydelig funksjonsfall som aktualiserer ADHD-utredning. Han forteller at det også har blitt en økende oppmerksomhet rundt at hormonelle faktorer kan påvirke symptomintensitet og fungering, særlig i pubertet og overgangsalder. – Dessverre er det ofte slik at sen diagnostisering ofte innebærer langvarig uforstått funksjonssvikt, men erfaring viser at korrekt utredning og behandling likevel kan gi betydelig bedring i daglig fungering, livskvalitet og ervervsmessig tilknytning. Han mener dette også kan bidra til å redusere sårbarhet for utvikling av utmattelsesproblematikk, stressrelaterte plager og sekundære psykiske helseplager som blant annet angst og depresjon.\\\",\\\"byline_ids\\\":[1076998],\\\"byline_names\\\":\\\"Cecilie Aasland\\\",\\\"contentMarketingPublisher\\\":\\\"\\\",\\\"created\\\":\\\"2026-01-12T10:33:13+01:00\\\",\\\"created_by\\\":\\\"Aasland, Cecilie\\\",\\\"created_by_name\\\":\\\"Aasland, Cecilie\\\",\\\"crop\\\":{\\\"height\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"41.43\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fch\\\",\\\"x\\\":\\\"43.63\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"},\\\"pano\\\":{\\\"croph\\\":\\\"100\\\",\\\"cropw\\\":\\\"100\\\",\\\"metadata_key\\\":\\\"fcp\\\",\\\"x\\\":\\\"0\\\",\\\"y\\\":\\\"0\\\"}},\\\"frontCropUrl\\\":\\\"?imageId=1372053&panow=100&panoh=100&panoy=0&panox=0&heightx=43.63&heighth=100&heighty=0&heightw=41.43\\\",\\\"full_bylines\\\":[{\\\"description\\\":\\\"\\\",\\\"description2\\\":\\\"<p>Cecilie har studert journalistikk ved Høyskolen Kristiania. og har i tillegg studert makeup. Erfaringen hennes spenner derfor fra å sminke til catwalk, til å skrive portrettintervju og musikkanmeldelser hos både gatemagasin og studentmagasin. <\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p>Cecilie kommer fra Bryne i Rogaland, men har nå bodd nesten like lenge på Østlandet. <\\\\\\/p>\\\\n\\\\n<p>Interessene hennes inkluderer bøker, akvarellmaling, matlaging og trening – og da helst joggende på en av Nesoddens mange kyst- eller turstier.<\\\\\\/p>\\\\n<p> <\\\\\\/p>\\\\n<p>Mest interessert i: Løping, helse, bøker, reise og kosthold\\\\n<\\\\\\/p>\\\",\\\"email\\\":\\\"cecilie.aasland@startsiden.no\\\",\\\"firstname\\\":\\\"Cecilie\\\",\\\"id\\\":1076998,\\\"imageUrl\\\":\\\"\\\\\\/?imageId=1206974&y=21.87&cropw=70.92&whRatio=0.67&x=11.13&bbRatio=1&croph=69.44\\\",\\\"lastname\\\":\\\"Aasland\\\",\\\"public_email\\\":\\\"cecilie.aasland@abcnyheter.no\\\",\\\"public_phone\\\":\\\"\\\",\\\"public_url\\\":\\\"\\\",\\\"slug\\\":\\\"cecilie-aasland\\\"}],\\\"hasNotes\\\":\\\"MULIG MORGENTOPP TORSDAG. Publiseres som et rigg sammen med kronikk fra Elias. \\\\n\\\\nDiagnosen som forandret alt\\\\nDiagnosen snudde om på livet til Maria\\\\n– I begynnelsen fikk jeg hjerteklapp og hjertet dunka som fy\\\\n– Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter»\\\\n– Jeg følte jeg var for mye for folk\\\\n– Jeg har fått tilbake livsgnisten\\\\n– Jeg ble lettet fordi noen trodde på meg\\\\n– Det første halve året ville jeg ikke møte folk\\\\n\\\\n\\\",\\\"has_published\\\":\\\"50 41 62\\\",\\\"hideAds\\\":\\\"1\\\",\\\"hideSkyscraperAds\\\":\\\"1\\\",\\\"hidefromapp\\\":\\\"\\\",\\\"id\\\":\\\"1371437\\\",\\\"image\\\":\\\"1372053\\\",\\\"image_count\\\":12,\\\"isContentMarketing\\\":\\\"\\\",\\\"isSpesial\\\":\\\"\\\",\\\"is_publishedhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"kicker\\\":\\\"Livsstil\\\",\\\"kicker_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_color\\\\\\\":null,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"lab_approved\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_approved_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":41,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Svein-Erik Hole\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768307604}}\\\",\\\"lab_proofRead\\\":\\\"\\\",\\\"lab_proofRead_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":null,\\\\\\\"name\\\\\\\":null},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":null}}\\\",\\\"lab_sentToDistribution\\\":\\\"1\\\",\\\"lab_sentToDistribution_json\\\":\\\"{\\\\\\\"user\\\\\\\":{\\\\\\\"id\\\\\\\":41,\\\\\\\"name\\\\\\\":\\\\\\\"Svein-Erik Hole\\\\\\\"},\\\\\\\"date\\\\\\\":{\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768390112}}\\\",\\\"lab_site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"last_published_by\\\":[[50,1768379652,\\\"H\\\"],[50,1768379665,\\\"H\\\"],[50,1768381728,\\\"H\\\"],[50,1768388939,\\\"H\\\"],[41,1768390115,\\\"H\\\"],[50,1768393466,\\\"H\\\"],[50,1768393494,\\\"H\\\"],[50,1768393639,\\\"H\\\"],[62,1768452684,\\\"A\\\"],[62,1768460158,\\\"A\\\"]],\\\"lock\\\":\\\"\\\",\\\"lockSessionId\\\":\\\"64bc4b50-a787-4c75-a4b3-b64b47631484\\\",\\\"mainterm\\\":{},\\\"modified\\\":\\\"1768460158\\\",\\\"noneditorial\\\":\\\"\\\",\\\"pageBackgroundColor\\\":\\\"\\\",\\\"pageBackgroundColorStyle\\\":\\\"#F5F5F5\\\",\\\"pageBackgroundColorStyleDark\\\":\\\"\\\",\\\"page_template_alias\\\":\\\"default\\\",\\\"published\\\":\\\"2026-01-15T05:51:24+01:00\\\",\\\"published_url\\\":\\\"\\\\\\/livsstil\\\\\\/na-har-jeg-lyst-til-a-fortsette-a-leve-her\\\\\\/1371437\\\",\\\"published_urls_json\\\":\\\"[null,\\\\\\\"\\\\\\\\\\\\\\/livsstil\\\\\\\\\\\\\\/jeg-har-fatt-tilbake-livsgnisten-na-har-jeg-lyst-a-fortsette-a-leve-her\\\\\\\\\\\\\\/1371437\\\\\\\",\\\\\\\"\\\\\\\\\\\\\\/livsstil\\\\\\\\\\\\\\/na-har-jeg-lyst-a-fortsette-a-leve-her\\\\\\\\\\\\\\/1371437\\\\\\\"]\\\",\\\"publishhidden\\\":\\\"0\\\",\\\"readTime\\\":\\\"6\\\",\\\"requiressubscription\\\":\\\"\\\",\\\"section_tag\\\":\\\"livsstil\\\",\\\"show_social_bodytext_after\\\":\\\"\\\",\\\"show_social_header\\\":\\\"\\\",\\\"showcomments\\\":\\\"\\\",\\\"showonfp\\\":\\\"1\\\",\\\"siteDomain\\\":\\\"https:\\\\\\/\\\\\\/www.abcnyheter.no\\\",\\\"site_id\\\":\\\"2\\\",\\\"stats_char_count\\\":\\\"11759\\\",\\\"stats_lix\\\":\\\"37\\\",\\\"stats_read_time\\\":\\\"8minutes\\\",\\\"stats_word_count\\\":\\\"1921\\\",\\\"status\\\":\\\"P\\\",\\\"subtitle\\\":\\\"Det tok Maria over en mannsalder før hun fikk diagnosen som skulle snu om på livet hennes.\\\",\\\"subtitle_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSans\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"summary_short_bodytext\\\":\\\"\\\",\\\"summary_short_title\\\":\\\"\\\",\\\"tags\\\":\\\"egen, adhd, helse, livsstil, hvorfor, mental helse, startsiden, kvinner\\\",\\\"teaserSubtitle\\\":\\\"\\\",\\\"teaserTitle\\\":\\\"– Da tenkte jeg «nei, jeg skal ikke ha noen tabletter»\\\",\\\"term\\\":{},\\\"title\\\":\\\"– Nå har jeg lyst til å fortsette å leve her\\\",\\\"title_style_json\\\":\\\"{\\\\\\\"fontface\\\\\\\":\\\\\\\"NotoSerif\\\\\\\",\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":null}\\\",\\\"type\\\":\\\"article\\\",\\\"uploaded_images_json\\\":\\\"[{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1372053,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768229814},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1372914,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768288865},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373015,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768291865},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373083,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768293183},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373094,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768293277},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373096,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768293390},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373104,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768293650},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373108,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768293764},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373113,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768293921},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373119,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768294082},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373122,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768294272},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373157,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768295309},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373169,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768295605},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373171,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768295701},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373175,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768295783},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373196,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768296827},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373204,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768297108},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1373205,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768297109},{\\\\\\\"imageId\\\\\\\":1375167,\\\\\\\"timestamp\\\\\\\":1768378868}]\\\",\\\"used_image_ids_json\\\":\\\"[1206974,1372053,1372914,1373015,1373083,1373094,1373096,1373104,1373108,1373113,1373119,1373122,1373157,1373169,1373171,1373175,1373196,1373205,1373204,1345975,1345221,226210,1368694,1308976,918988,1341415,1375167]\\\",\\\"viewports_json\\\":\\\"{\\\\\\\"desktop\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_color\\\\\\\":null,\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":null,\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"font_weight\\\\\\\":\\\\\\\"font-weight-bold\\\\\\\",\\\\\\\"text_size\\\\\\\":48},\\\\\\\"subtitle_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":27}}},\\\\\\\"mobile\\\\\\\":{\\\\\\\"fields\\\\\\\":{\\\\\\\"kicker_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":14},\\\\\\\"title_style_json\\\\\\\":{\\\\\\\"text_size\\\\\\\":28}}}}\\\",\\\"visibility_status\\\":\\\"P\\\"}\",\"site_id\":\"2\"}",
   "og_title" : null,
   "published_at" : "2026-01-15 04:51:24",
   "raw_html" : null,
   "source_updated_at" : null,
   "summary" : "Det tok Maria over en mannsalder før hun fikk diagnosen som skulle snu om på livet hennes.",
   "tags" : null,
   "title" : "– Nå har jeg lyst til å fortsette å leve her",
   "twitter_title" : null,
   "version" : 1
}