Herold

I Russland stuper økonomien, og krigskostnadene begynner virkelig å smerte, ifølge forsker Trygve Smidt ved Krigsskolen.

– Den russiske økonomien vil sannsynligvis gå i minus i 2026, sier Smidt til NTB. Blant annet sanksjonene har ført til et økonomisk fall på 8 prosent. Det kan få stor betydning for den russiske krigsmaskinen. Russlands evne til å produsere nytt militærmateriell er på vei ned og vil trolig bli ytterligere svekket i år, opplyste Smidt på et Nupi-seminar onsdag. Der var overskriften om det er håp om en ende på krigen i Ukraina. – Smerte veldig Spørsmålet er hvor lenge Russland vil holde ut, mener Smidt. – Russland har tiden mot sin side. Det er mange indikatorer som peker mot at krigen nå begynner å smerte veldig for den russiske økonomien, sier han til NTB og utdyper: * Bonusene til dem som verver seg til det militære, er blitt redusert med tre firedeler. * Russland har nesten brukt opp sitt «oljefond» – National Welfare Fund. * Bilindustrien har falt med 40 prosent. * Det produseres ikke tilstrekkelig materiell til å holde jernbanen, som er avgjørende for både industri og samfunnsliv, ved like. – Dette er tydelige indikasjoner på at økonomien ikke tåler å bruke så mye penger på krig lenger, sier Smidt. – Hvor mye betyr støtten fra Kina? – Kina har hjulpet Russland med å holde ting i gang, men Kina gir ingenting gratis. Mulighetsrom for Ukraina Situasjonen i Russland gir muligheter for Ukraina, mener Smidt. – Dersom Vest-Europa øker støtten til Ukraina, så er det en reell mulighet for at Ukraina kan begynne å få overtak på viktige områder militært sett. Hvis den russiske kampkraften og det russiske forsvaret får en knekk nå, og det begynner å gå relativt mye nedover, så er det et mulighetsrom. Det kan gi Ukraina sterkere kort på hånden ved et forhandlingsbord. Men forutsetningen er altså at europeiske land øker støtten kraftig. I en Nupi-rapport før jul konkluderte Smidt og andre forskere med at Europa må trå til med minst 600 til 800 milliarder euro de neste fire årene. – Vi må gi Ukraina mulighet til å lykkes gjennom å gi dem tungt og ikke minst nok materiell. De trenger alt, sier Smidt. Nøkkel: Uhåndterlige kostnader De siste månedene har det vært hektisk aktivitet fra USA og Europa for å få en reell fredsprosess på beina. Men en viktig nøkkel for å få slutt på krigen er at kostnadene blir uhåndterbare for Russland, ifølge forskeren. Det kan true maktposisjonen til president Vladimir Putin. – Putin og hans nærmeste krets må ta en vurdering av risikoen for egen maktposisjon ved å fortsette, versus å stoppe krigen der vi er nå, sier Smidt. – Tror du det blir en fred i 2026? – Det er vanskelig å si. Men jeg tror at sannsynligheten er mye større enn den var i fjor, sier Smidt. Ukrainerne tilpasser seg Samtidig viser ukrainerne overraskende motstandsdyktighet, ifølge forsker Oleksandra Deineko ved Oslo Met, som selv er ukrainer. – Ferske målinger viser at folk tilpasser seg krigen og har gått fra skuffelse til motstandskraft. Det har skjedd en psykologisk tilpasning, fortalte hun en fullsatt sal på Nupi-seminaret. – Flere ser nå mer positivt på Ukrainas framtid, sier hun. I tillegg sier flere – seks av ti – at de har tillit til president Volodymyr Zelenskyj, trass i flere korrupsjonsskandaler det siste halvåret, opplyser Deineko. Derimot møtte Zelenskyj kraftig motstand da han før jul testet ukrainernes villighet til å gi fra seg land i bytte mot fred. – Zelenskyj vil ikke få noe mandat til å avstå territorier, slår Deineko fast.