Ekspertene er delte etter Grønland-møtet i Washington onsdag. - Mislykket, mener USA-ekspert. Statsviter mener imidlertid at danskene har fått til noe «ekstremt viktig».

Hard Danmark-dom:

- Et mislykket møte

Ekspertene er delte etter Grønland-møtet i Washington onsdag. - Mislykket, mener USA-ekspert. Statsviter mener imidlertid at danskene har fått til noe «ekstremt viktig».

- Det var et mislykket møte. Og det sa jeg på forhånd at det kom til å bli, for Trump er ikke interessert i å forhandle her, er vurderingen til USA-ekspert og professor ved Høgskulen på Vestlandet, Hilmar Mjelde, etter grønlendernes og danskenes møte med amerikanerne i Washington onsdag.

- Dette handler om at Trump vil utvide USAs territorium. Og da har Danmark ingenting å tilby ham, for ingen land forhandler bort landområdene sine, fortsetter han.

- For å si det litt stygt, er det dette de europeiske lederne gjør. De avtaler nye forhandlinger fordi de ikke kan gjøre noe annet. Det vil ikke rokke Trump.

Mjelde mener at møtet trolig ikke var noe annet enn en diplomatisk høflighetsgest fra USA.

- Jeg tror Trump har bestemt seg for å ta affære på et eller annet tidspunkt, kanskje allerede i år.

- Sånn sett positivt

Etter «skjebnemøtet» mellom Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt, Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen og USAs utenriksminister Marco Rubio og visepresident JD Vance onsdag kveld norsk tid, oppsummerte Rasmussen det slik:

- Samtalene har vært ærlige og konstruktive, men vi er grunnleggende uenige.

- Selv om vi ikke var så vellykkede at vi kom til en konklusjon der vår amerikanske motpart sa «beklager, det var en misforståelse», ble vi enige om å sette ned en felles arbeidsgruppe på høyt nivå for å utforske om det finnes muligheter for å møte den amerikanske presidentens bekymringer, fortsatte han.

Ifølge Rasmussen skal gruppa undersøke mulighetene for å imøtekomme USAs «bekymringer» - uten å krysse Danmarks «røde linjer».

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets høgskole, Janne Haaland Matlary, mener danskene nå har klart å kjøpe seg tid.

Hun omtaler deler av utfallet som «svært viktig», og viser særlig til etableringen av denne gruppa.

- De har sikkert hatt en plan om denne arbeidsgruppa. Det er ekstremt viktig å få mest mulig diplomatisk prosess i gang, for å forhindre en beslutning som ikke kan reverseres. Sånn sett er det et godt resultat, fordi det kunne vært mye verre. Så gjenstår det å se hva Trump sier, sier hun til Dagbladet.

Delte «absurd» bilde

Det har ikke kommet noen uttalelser fra amerikansk hold etter møtet, annet enn at USAs president Donald Trump, på en annen presseseanse, har fortsatt med tvetydigheten om at «vi trenger Grønland» og «vi får se hva som skjer».

Underveis i Grønland-møtet delte også Det hvite hus' offisielle konto på X et innlegg med teksten «Hvilken vei, Grønland-mann?» til et bilde av et veivalg mellom USA, med skyfri himmel, og Russland og Kina, med tordenskyer.

Which way, Greenland man? https://t.co/G0NnJdZRJK pic.twitter.com/TLmOwst6M6— The White House (@WhiteHouse) January 14, 2026

- Det er et ganske absurd bilde, som om dette var et valg mellom USA og Russland og Kina, sier Matlary.

Trump har hevdet at det er et stort russisk og kinesisk nærvær rundt Grønland. Det er avvist fra en rekke hold, inkludert av den danske utenriksministeren - seinest på dagens møte.

- Det er veldig lite sannsynlig at dette handler om sikkerhetspolitikk. Alt kommer an på hva Trump er opptatt av framover, men han har vært opptatt av Grønland lenge. Alt handler vel om Trumps idé om å kontrollere alle land i sin hemisfære, sier Matlary.

Tidligere denne uka tok professoren til orde for at en eventuell amerikansk annektering av Grønland bør fordømmes, men deretter glemmes raskest mulig av USAs allierte.

- Det var en spissformulering, men det jeg mener er at Europa ikke har makt til å gjøre noe med det. Vi kan ikke la Grønland-spørsmålet ødelegge Nato, selv om det er vanskelig å unngå, fordi konsekvensene for oss er for alvorlige, sier hun.

- Nato svekkes hver dag som går

Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug fulgte også møtet i Washington onsdag. På spørsmål om hvordan han vurderer utfallet, sier han:

- Jeg tolker det som at det i det minste er mulig å føre en samtale om Grønland-spørsmålet. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor dette fremstilles som et problem i det hele tatt, sett med amerikanske øyne, sier han til Dagbladet.

Dalhaug viser til at Danmark og USA siden 1951 har hatt avtaler som muliggjør stasjonering av amerikanske styrker på den danske øye.

- Under den kalde krigen var det også mellom 8 000 og 10 000 amerikanske soldater der. Det var USA selv som seinere reduserte denne tilstedeværelsen - ikke noe Grønland eller Danmark ba dem om å gjøre, sier han.

Dalhaug mener derfor at Trump har valgt å blåse opp en i utgangspunktet uproblematisk situasjon.

- Det gjør at man naturlig begynner å mistenke at dette strengt tatt ikke handler om Grønland eller USAs sikkerhet, men om Trumps personlige ambisjoner - hans verdensbilde om at USA bør utvide sitt territorium og faktisk «eie» Grønland. At han ønsker å bli presidenten som brakte Grønland inn under USA.

- Tror du USA faktisk kan komme til å gå militært inn i Grønland?

- Jeg tror ikke vi vil se et militært raid for å annektere Grønland. Det henger blant annet sammen med at dette også i det republikanske partiet og blant befolkningen generelt framstår som uforståelig og unødvendig. Å angripe et annet Nato-land ville i realiteten sette hele Nato-alliansen på randen av kollaps.

Dalhaug sier imidlertid at «den store ringvirkningen av dette er at Natos troverdighet svekkes for hver dag som går med den atferden Trump viser».