Statsministeren har lagt store planer for Norges framtid, men ser ut til å ha glemt at vi er avhengige av at naturen forsyner oss med livsviktige varer og tjenester.

Debatt

Hvor ble det av naturen, Støre?

Statsministeren har lagt store planer for Norges framtid, men ser ut til å ha glemt at vi er avhengige av at naturen forsyner oss med livsviktige varer og tjenester.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Rett før jul la Jonas Gahr Støre fram «Regjeringens plan for Norge». Dette er statsministerens styringsdokument for denne regjeringsperioden, og peker på hvor samfunnet trenger reformer og fornyelse.

Regjeringen poengterer at planen er avhengig av «det økonomiske handlingsrommet», men ser ut til å ha glemt en ting: Hvis naturtapet fortsetter i samme tempo som i dag, vil det økologiske handlingsrommet – ikke det økonomiske – begrense utviklingen i Norge.

Det er forsket mye på hva naturen bidrar med for folk og samfunn. Kunnskapen viser at bevaring av natur er avgjørende for å nå alle de fem målene i regjeringens plan for Norge.

Første mål i planen er å skape trygghet i økonomien. Verdensøkonomien er helt avhengig av det naturen leverer. Tap av natur er den største trusselen mot økonomien i et tiårsperspektiv, ifølge Verdens økonomiske forum. Ødelagt natur betyr økonomisk ruin, sier den europeiske sentralbanken.

Når vi bruker av det naturen forsyner oss med, tar vi ut avkastningen. Hvis vi forbruker mer ressurser enn naturen klarer å levere, tærer vi på kapitalen. Nordmenns private forbruk er allerede av de aller høyeste i verden.

I 2024 var forbruket vårt cirka 60 prosent høyere per innbygger enn i EU, viser en oversikt fra EUs statistikkbyrå. Allerede 16. april i 2025 hadde nordmenn brukt ressurser tilsvarende alt naturen bruker et helt år på å produsere. Fra denne datoen, overforbruksdagen, og ut året tærer vi på kapitalen.

Målet er at folk i Norge skal ha trygg økonomi. Da må vi bruke avkastningen fra naturen på en god måte, men beholde kapitalen.

Regjeringens andre mål er trygghet for arbeids- og næringsliv. I Norge er arbeidsforholdene gode sammenlignet med i de fleste andre land. Samtidig er vi avhengige av varer, tjenester og arbeidskraft fra andre deler av verden.

Det stiller krav til arbeids- og næringsliv når samfunnet skal tilpasse seg klimaendringer og redusere risikoen for å ødelegge naturen. Norge har alle muligheter for å lykkes.

Naturens betydning for fysisk og psykisk helse er godt dokumentert.

Høyteknologiske løsninger, restaurering av natur, sirkulærøkonomi, rein mat og økologisk reiseliv er noen av uendelig mange smarte muligheter for framtidas trygge arbeidsmarked.

Vi har et høyteknologisk næringsliv og en godt utdannet befolkning. Ved å ta natur- og klimakrisa på alvor, vil vi ligge i forkant i overgangen mot en mer bærekraftig verdensøkonomi.

Å skape trygghet for barn og unge er det tredje målet. Barn og unge er framtida. For at de skal ha det trygt, må vi stoppe tap av natur og få ned utslippene av klimagasser.

Vi er avhengig av ei hardfør befolkning med kunnskap om demokrati, bærekraft, matproduksjon, planter og dyr, vær og vind, omsorg og respekt. Naturen er en helt fabelaktig læringsarena for alle disse temaene.

Forskning viser at læring i naturen, som kombinerer teori og praksis, gir mestring og kan bidra til å bekjempe ungdomskriminalitet og utenforskap.

For at barn og unge i Norge skal ha ei trygg framtid, må naturen bli en viktigere arena for læring og mestring.

Regjeringen slår fast at god helse gir frihet og trygghet. Da er det logisk at mål nummer fire i plan for Norge er å skape trygghet for helsa. Naturens betydning for fysisk og psykisk helse er godt dokumentert.

Å oppholde seg 20–30 minutter i naturen kan senke nivåene av stresshormonet kortisol i kroppen, og naturopplevelser øker mengden av velværehormonene dopamin og serotonin. Organisasjonen Mental helse ser at natur og friluftsliv gir livsmestring og glede hos store og små. Natur er en viktig arena for fysisk helse og bidrar til redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes og overvekt. Nordmenn elsker natur og er bekymret for tap av natur.

Tap av natur og klimaendringer er en farlig miks.

Mange kjenner på økosorg, en nedstemthet fordi viktige verdier har gått tapt. Økosorg kan skyldes tap av et nært og kjært turområde eller være en større følelse av svik, fordi naturtap ikke tas på alvor av dem som bestemmer.

Ved å utnytte naturens påvirkning på nordmenns psykiske og fysiske helse mer målrettet, kan vi få en friskere befolkning.

Det femte målet, trygghet for landet, er på mange måter en oppsummering og konklusjon på hele planen. Uten natur har vi ingenting å forsvare, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen under Arendalsuka i fjor. Han slo fast at det er klima- og naturkrisa som bekymrer ham aller mest. Det er ei sterk melding fra en leder som står midt oppi en kaotisk verden med enorm satsing på militær opprusting.

Tap av natur og klimaendringer er en farlig miks. Natur er avgjørende for beredskap og trygghet når styrtregn, flom og stormer blir vanligere og voldsommere.

Våtmarker og kantsoner langs elver og bekker begrenser flom. Skog i bratte skråninger reduserer faren for ras og skred. Norske økosystemer lagrer karbon tilsvarende 500 års klimagassutslipp. Dersom vi fortsetter å ødelegge natur, graver i myrer og bygger ned skogsområder, vil vi tape klimakampen.

Å stoppe tap av natur, er viktig for framtidig sikkerhet og beredskap. Det viser også at vi må se militær og sivil beredskap i sammenheng.

Regjeringens Plan for Norge skal revideres årlig. Vårt råd er å skrive inn natur i planen, for å nå de fem målene.

Det vil lønne seg, og gjøre oss friskere, gladere og tryggere.