Herold

En føler seg litt som en tyv når en går rundt i fremtids­butikken:

Du plukker varer, legger dem i din private bag og går ut igjen. Idet du går ut trekkes kortet ditt for varene du har lagt i bagen. Eller i lommen.

– I fremtiden skal du kunne tæppe deg inn i dagligvarebutikken, gå inn og plukke melk, brød og annet, legge dem i vesken din, og gå ut igjen uten å måtte stanse i et kasse-område, sier salgsdirektør Knut Lilloe Salvesen i selskapet StrongPoint.

– Vi har rullet ut prosjekter i andre land, som Danmark og Tyskland, så jeg tror vi ikke er mer enn ett års tid unna her i Norge. Jeg er overbevist om at vi får en autonom butikk tilgjengelig for forbrukere i 2026.

De er ikke alene i markedet:

Det er knallhard konkurranse om å lage teknologiske fremtidsbutikker, spesielt mindre butikker.

StrongPoint har mange konkurrenter, blant annet Amazon.

Vi er i selskapets pilotbutikk på Bryn i Oslo.

– Når får dere avtale med en dagligvarekjede i Norge?

– Vi har kontakt med en kjede, og er i gang med et pilotprosjekt som de tester ut. Vi har diskusjoner med flere og det er stor interesse.

I dag har den digitale matbutikkutviklingen kommet omtrent hit:

Vi har vent oss til at vi kan skanne varene selv. Frukt og grønnsaker må man veie selv i kassen. Så betaler man med kort/mobil og går ut gjennom en port som må åpnes med en kvittering/app.

Fremtiden kan se slik ut:

• Du tæpper deg inn i butikken. Bankkode må oppgis, for å sikre at du ikke har stjålet kortet.
• Du går så og plukker varene – og legger dem i en kurv – eller like gjerne rett i egen veske eller ryggsekk. Kjøpet registreres idet du plukker varen.
• Det er KI-basert produktgjenkjenning i vekten: Den gjenkjenner om du har handlet bananer, epler eller plommer og registrerer handelen.
• Når du er ferdig med å handle, kan du gå rett ut av butikken uten å stanse for å betale.

– Når du går ut av butikken registreres kjøpet og belastes kortet. Du får kvittering på sms eller via butikkens app, sier Salvesen.

Flere kan være med på handleturen.

– Hvis du har med barn, ektefelle eller andre, registreres det de plukker med seg på ditt kort, sier han.

Det er ikke strekkoden som systemet fanger opp. Varen identifiseres via kameraer, AI og produktgjenkjenning når du plukker varen.

Utfordringer

Men det er foreløpig flere sider ved systemet i en helautomatisk butikk, som gjør at ansatte fortsatt trengs:

• Ansiktsgjenkjenning er for dårlig til å fastslå presis alder:
• Skal du kjøpe røyk og snus, må ansatte godkjenne.
• Det samme gjelder om AI, via kamera, fanger opp at folk er beruset.
• Og for alkohol er en trolig løsning at man må bruke bankkode for å få tilgang til øl og annet i et kjølerom.
• Ferskvarer som reker, hummer, fisk og kjøtt må selges med strekkode, som registreres når du handler dem.

Vi tar opp et par andre utfordringer med salgssjefen:

– Hva skjer hvis du etter handelen er registrert og du har fått kvittering på sms og ser at den ikke stemmer?

– Da må du kontakte personell i butikken eller butikken/kundesenter via telefon eller digitalt.

– Hva skjer hvis den ikke registrerer riktig vare?

– Da må du ha hjelp av personale.

– Så det må være ganske mange ansatte til stede?

– Ja, selvfølgelig. Det må fylles på varer hele tiden og det trengs personale også i en automatisk butikk. Men i all hovedsak skal du ikke trenge personale.

– Hvis jeg ombestemmer meg etter å ha tatt en melkesjokolade og legger den et annet sted i butikken?

– Da ser systemet at du har lagt den fra deg.

– Putter jeg en sjokolade i lommen, så vil ikke det bli regnet som et tyveri, men som at jeg kjøper varen?

– Det vil i all hovedsak være riktig. Tyveri blir borte i fremtidens butikker: Det skal bli tilnærmet null svinn på grunn av tyveri.

Han sier at to former for tyveri i dagens butikker vil bli fjernet med deres teknologi:

– At tyver sniker seg ut av porten like etter at andre har åpnet den og gått ut. Eller at tyveri skjer ved at ikke alle varer skannes i selvskannings-kassene.

Vi går tilbake til melkesjokoladen jeg la fra meg:

– Da vet jeg hvordan vi kan lure dere. Jeg går inn, plukker diverse varer og legger dem fra meg et annet sted. De er registrert på meg, men dere ser at jeg legger dem fra meg og jeg slipper å betale:

– Men en tyverikompis plukker opp de varene jeg la fra meg og går ut med dem?

– Når det oppstår slik tvil, vil systemet melde fra og det vil bli gjennomgått av ansatte.

– Det er en voldsom overvåkning?

– Ja, men det er AI som gjør mesteparten av jobben. Er systemet usikkert, gjetter det ikke hva du har tatt med deg: Ansatte vil gå inn og undersøke.

Han avlyser de butikkansattes død.

– Vi tror ikke at butikkene kan spare inn mye på kutt i antallet ansatte. De trenger ikke færre folk. Det skal fylles på med varer og man må ha folk til å bistå kunder også i fremtidens butikker.

– Viktig å være tidlig ute

Kommunikasjonssjef Silje Verlo Alisøy i Coop Norge bekrefter at det er de som har testet ut denne teknologien i en intern butikk for ansatte på Coop Norges hovedkontor på Grorud i Oslo.

Hun sier at de fortsetter testingen og at de ikke har tatt noen beslutning om at piloten skal ende med at teknologien overføres til butikk.

Coop Norge

– Coop har alltid vært tidlig ute med ny teknologi, og dette er spennende å følge med på. Mye fungerer bra, men samtidig utfordrer det mye av hvordan vi driver butikker i dag:

– Derfor er det viktig for oss å være tidlig ute, og lære hvordan ny teknologi kan hjelpe med å skape enda bedre butikkonsepter for kundene våre, som er de som eier oss, sier hun.

– Bedre opplevelse

I NorgesGruppen, som blant annet driver Kiwi, mener de at ny teknologi vil endre butikkene, men at det vil ta tid.

– Vi tror fremtidens butikker i stor grad vil benytte seg av AI og blant annet automatisk varegjenkjenning av produkter, både i betjente og ubetjente kassepunkter. Dette vil bidra til en bedre handleopplevelse for kunden, som tross alt er det viktigste, sier Bård Gultvedt, direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt i NorgesGruppen.

NorgesGruppen

Tror det vil ta tid

Han sier likevel at de tror at dagens butikk-konsepter vil være det vanlige i lang tid fremover.

– I overskuelig fremtid tror vi matbutikkene vil ligne på dagens butikker, blant annet tror vi det stort sett vil være kassepunkter, enten de er manuelle eller selvbetjente.

Han viser til at de har i overkant av 100 ubetjente butikker i dag.

– Utfordrer personvernet

Kommunikasjonsdirektør Janne Stang Dahl i Datatilsynet sier at «vi har ingen saker eller har inngående kjennskap til digitale butikkutvikling».

På generelt grunnlag sier hun:

Datatilsynet

– Løsninger som benytter kamerabasert AI-teknologi for automatisert handel i ubemannede butikker, krever grundige risikovurderinger før de tas i bruk. Dette er kraftige overvåkningsverktøy som utfordrer personvernet.