Herold

Er det noe jeg angrer på? Ja. Jeg burde vært tydeligere på at kritikken var rettet mot Fredrikstad Næringsråd og sentrumsledelsens funksjon – ikke personer.

Det kan ligge mye kraft i et innlegg på Facebook. Søndag 4. januar delte jeg noen kritiske tanker om sentrumsutviklingen i Fredrikstad. Det skapte mange reaksjoner – og enda flere etter at innlegget ble delt i lokalavisa Fredriksstad Blad:

Sentrum dør ikke av netthandel – men av fraværende ledelse

Innlegget bygger på mine erfaringer etter mine første tre år i byen, først som gjest og deretter som innflytter. Det er ikke utløst av gråpapir som akkurat nå dekker noen få sentrumslokaler.

Det er basert på personlige opplevelser, observasjoner, refleksjoner, research og analyse – sett i lys av det jeg har sett, hørt og lært gjennom 30 år som reisejournalist. Nå satt inn i rammen av å være gjest, besøkende, bruker og fast kunde i bysentrum, ved utløpet av Glomma.

Innlegget har, takket være Fredriksstad Blad sitt redaksjonelle arbeid, ført til flere med- og motinnlegg, samt debatt og meningsutvekslinger. Noen har svart på direkte spørsmål, andre har bidratt med tall, analyser og forklaringer. Noen har ønsket en bred debatt velkommen, andre har ønsket den inn i et smalere spor.

Begge deler er forståelig.

Slik skal offentlig debatt være, særlig når det handler om bruk av private og offentlige penger i det offentlige rom. Det finnes ikke én fasit, og heller ikke ett svar med to streker under. Debattinnlegg blir lest, tolket – og noen ganger feiltolket. Det er alltid en risiko.

Noen dør – Fredrikstad sentrum består

Derfor har jeg lest all kritikk av mitt innlegg i beste mening. Og jeg takker alle som har brukt av sin tid til å svare, belyse og opplyse.

Det vil alltid være ulike hensyn som skal ivaretas. Noen representerer dem som eier og driver virksomheter i sentrum, og som utvikler sentrum med fokus på rammevilkår, drift og næringsinteresser.

Andre stemmer kommer fra dem som bruker sentrum i hverdagen – kundene, innbyggerne, de besøkende og turistene. De som handler, setter seg på kafé, og som i praksis avgjør om de opplever sentrum som levende eller ikke.

Statistikk kan være som en lyktestolpe: fin å støtte seg på, men den lyser bare opp et begrenset område.

Smartembed for https://www.f-b.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=74357

En stedsdebatt – og debatt om sentrumsutvikling – bør ikke presses inn i et for smalt spor. Det kan gjøre terskelen høyere for å delta, og hindre folk i å dele sine erfaringer og meninger.

Derfor er jeg takknemlig for alle tilsvarene som er kommet, og jeg håper debatten fortsetter gjennom hele 2026.

Er det noe jeg angrer på i sentrumsdebatten?

Ja. Jeg burde vært tydeligere på at kritikken var rettet mot Fredrikstad Næringsråd og sentrumsledelsens funksjon – ikke personer. Det kom ikke godt nok frem. Det ber jeg om unnskyldning for.

Kritikken mot sentrumsleder er feil og urimelig

Er det noe jeg beklager?

Ja. At min kritikk har rammet enkeltpersoner som var helt uvitende om kronikken før den ble publisert. Her ber jeg om at kritikken rettes mot meg – ikke mot andre.

Jeg har den siste tiden invitert meg selv på kaffebesøk hos mennesker jeg mener det er verdt å lytte til. Det er kaffemøter jeg vil gjenta og fortsette med, fordi de er verdifulle. Vi må snakke med dem vi er enige med – og med dem vi er uenige med.

Fredrikstad sentrum, byen og omlandet blir aldri helt ferdig utviklet og utformet – heldigvis. Om hundre år er det vi som er «gamle dager», og den tiden det snakkes om og menes noe om.

Pekeleken om Fredrikstad sentrum er destruktiv – der én finger peker frem, peker fire tilbake

Jeg har mine meninger og refleksjoner her og nå. De er aldri bygget på et enkeltbesøk, men på erfaring. Mine meninger kan ikke kjøpes. De er ikke til salgs. Jeg skriver dem heller ikke på oppdrag fra andre – verken direkte eller indirekte.

Jeg står trygt på egne ben.

Jeg ser det jeg ser, leser det jeg leser, hører det jeg hører –

og mener det jeg mener.

Heia Fredrikstad!

Fredrikstad sentrum er i utvikling, ikke i utarming