Tap for presidenten vil gi «et fullstendig kaos», hevder han selv.

Kan bli tollsmell for Trump i Høyesterett

• Truls Lier
• Marianne Stensland

Kortversjonen

• USAs høyesterett avgjør snart om Trumps omfattende tollsatser er lovlige – med over 100 milliarder dollar på spill.
• Eksperter og bettingmarkeder tror Trump mest sannsynlig taper, noe som kan føre til krav om enorme tilbakebetalinger.
• Det er lite dramatikk i markedene, men saken kan gi usikkerhet og «sand i maskineriet» for Trump fremover, mener sjeføkonom.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Slaget om Donald Trump tollsatser skal snart avgjøres i USAs høyesterett.

Det kom ingen avgjørelse ved første mulighet for året på fredag, og neste mulighet for en avgjørelse er onsdag. Når dommen kommer blir det klart om presidenten har hatt retten på sin side når over 100 milliarder dollar i tollinntekter har blitt krevd inn.

– Det mest sannsynlige er at disse tollsatsene blir kjent ugyldige, mener sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.

Bettingmarkedene i USA har lenge regnet det som mest sannsynlig at saksøkerne får medhold mot Trump. Polymarket gir presidenten kun 25–30 prosent sjanse for seier.

Tror tollnivå opprettholdes

Dersom Trump taper, kan det komme krav fra bedrifter om tilbakebetaling av de store summene som er krevd inn i toll siden april.

Men det betyr ikke nødvendigvis at vi skal tilbake til virkeligheten man hadde før Trumps handelskrig.

– Dette kunne potensielt vært en kjempeendring for de økonomiske rammebetingelsene, både for USA, for utenlandske eksportører og for vanlige amerikanere, sier Haugland.

Hun påpeker at det ikke har vært noen særlige reaksjoner på dette i aksjemarkedene eller for statsrenter.

– Grunnen til at du ikke finner spor av denne typen forventning, er at det ventes at Trump-administrasjonen skal finne tilstrekkelig med andre måter for å opprettholde tollsatsene.

En kjennelse der tollene er ugyldige kan gi en negativ reaksjon, selv om den ikke nødvendigvis er stor, tror Haugland. Grunnen er at det kan gi større usikkerhet om hva som vil skje i praksis fremover.

Dette vurderer høyesterett

Spørsmålet USAs høyesterett skal ta stilling til er om kriselovene Trump har tatt i bruk, gir han rett til å innføre tollsatser slik han har gjort.

Trump innførte tollsatser mot så godt som hele verden i starten av april. Etter en pause med lavere satser ble tollene innført på sensommeren, enten på det varslede nivået eller lavere etter avtaler med ulike land.

Det var den såkalte IEEPA-lovgivningen fra 1977 som er tatt i bruk for å innføre mange av tollene. Den gir presidenten fullmakter til å handle i nasjonale nødssituasjoner.

Trump erklærte i april nasjonal krise på grunn av USAs vedvarende handelsunderskudd. Han erklærte også nasjonal krise som følge av fentanyl-import og innførte toll med samme lovgivning.

Flere bedrifter og delstater har saksøkt presidenten, og mener han ikke har rett til innføre tollene uten godkjenningen fra Kongressen.

– Sand i maskineriet

Selv brukte Trump, som ofte tidligere, stor ord om konsekvensene dersom retten ikke gir han medhold. I et innlegg på Truth Social mandag mente han at USA ville bli nødt til å betale tilbake hundrevis av milliarder dollar.

– Det vil bli et fullstendig kaos, og nesten umulig for landet vårt å betale, skrev Trump.

Kevin Hassett, Trumps rådgiver som leder som USAs nasjonale økonomiske råd, hadde ikke et like dystert syn på saken tidligere denne uken. Han var klar på at de hadde andre muligheter som raskt kunne settes i verk på tollfronten.

– Vi har en veldig, veldig detaljert reserveplan. Vi er trygge på at om vi skulle tape denne saken, kan vi få all presidentens politikk på plass nesten umiddelbart med alternative virkemidler, uttalte Hassett til Fox News på fredag.

Sjeføkonom Kjersti Haugland mener Trump overdriver med sine advarsler, når det ikke er tydeligere markedsreaksjoner enn det man ser.

– Men det kan bli sand i maskineriet for han, særlig i en overgangsfase.

Mellom barken og veden

Geir Stenseth, professor i privatrett ved Universitetet i Oslo, mener det er vanskelig å spå utfallet. Han tror det konservative flertallet på seks høyesterettsdommere må navigere mellom to hensyn de tidligere har støttet opp om.

Professoren forklarer at dommerne på den ene siden har vært opptatt at det skal sies klart fra når myndighet delegeres vekk fra Kongressen, som er de som kan ilegge skatter. På den andre siden er de opptatt av rekkevidden av presidentmakten, og at det skal være lite innblanding fra domstolene i utenrikspolitikken.

– Trump argumenterte sterkt i retten for at dette er utenrikspolitikk. Og der er det tradisjon for å la presidenten styre.

Dermed står flertallet «mellom barken og veden», ifølge Stenseth. Han tror saken ville vært «ganske grei» for Trump «dersom han ikke hadde begynt å spise seg inn på beskatningsmyndigheten».

– Dersom jeg får kniven på strupen, vil jeg vel tro at Trump får medhold. Får han ikke det, kommer det til å bli et ordentlig rot i bakkant.

Selskapene har allerede begynt å posisjonere seg med søksmål mot den amerikanske staten for å få tilbake tollsatsene som er betalt.

– Trump har også lagt et formidabelt press på dommerne. Dette er en av kjernesakene hans, sier Stenseth.

– Tror du presset får noen betydning?

– Jeg har i utgangspunktet stor tro på dommernes integritet i amerikansk høyesterett. De har i all hovedsak vist at de ikke bukker under for det. Samtidig vil de kanskje føle et ansvar for konsekvensene ved å virkelig røre i gryten, hvis flertallet i høyesterett rettslig sett kan argumentere for at de ikke behøver det.

Tapt tidligere

Tidligere har saksøkerne fått medhold i to lavere rettsinstanser.

Da USAs høyesterett hadde en høring om saken i november møtte Trump-tollene skepsis og kritiske spørsmål fra både konservative og liberale dommere.

Høyesteretts leder, John Roberts, uttalte blant annet at tollene var å pålegge amerikanere skatt, og at det «alltid har vært kjernen i makten til Kongressen».

Adam White, forsker ved American Enterprise Institute, sa til Bloomberg etter høringen i november at han tror Trump kjemper i oppoverbakke for å få medhold.

– Det klart mest sannsynlige utfallet er at administrasjonen taper denne saken.