Ikke fjern kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesten!
Regjeringen satte i mai 2025 ned en kommisjon for å foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren. Målet er bedre ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning. Fredag kom den første rapporten, hvor ett av forslagene er å fjerne kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven. Dette er svært bekymringsfullt.
Helse- og omsorgstjenester er blant kommunenes største oppgaver. Om lag en tredjedel av kommunenes driftsutgifter går til dette området, og nesten 40 prosent av alle årsverk i kommunene er knyttet til helse og omsorg. I 2023 mottok rundt sju prosent av befolkningen én eller flere kommunale helse- og omsorgstjenester, og behovet øker i takt med en aldrende befolkning.
Hvorfor ble kompetansekravene innført?Siden 2018 har loven stilt krav om at kommunene skal ha tilknyttet lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog. Dette ble gjort fordi rett kompetanse er helt avgjørende for å sikre nødvendige og forsvarlige tjenester. Lovkravene er en garanti for kvalitet, pasientsikkerhet og beredskap.
Vi ser tydelig at kravene virker: Etter innføringen av kompetansekrav for ergoterapeuter og psykologer har antallet av disse i kommunene økt. Slike krav bidrar til å bygge sterke fagmiljøer, og sterke fagmiljøer stimulerer igjen til rekruttering og stabilisering av kompetent personell.
Hva skjer hvis kravene fjernes?Kommunekommisjonen hevder at lovfestede krav svekker det lokale handlingsrommet. Men å fjerne dem vil føre til dårligere helsetjenester, større risiko for feilbehandling og økte forskjeller mellom kommunene. Når kompetansen blir for lav og varierende, svekkes utviklingen og omstillingen i helse- og omsorgstjenesten. Det skaper store ulikheter, noe som vil gå ut over pasientene. Lovkravene er en garanti for at innbyggerne får helsehjelp fra kvalifisert personell, og de bidrar til nødvendig kvalitet, pasientsikkerhet og beredskap. Hvis kommunekassa i større grad skal få bestemme kompetansen vil det føre til dårligere helsetjenester, større risiko for feilbehandling og økte forskjeller mellom kommunene. Blir kompetansen blir for lav og for varierende kommunene imellom, vil det svekke utviklingen og omstillingen i offentlig helse- og omsorgstjeneste og skape store ulikheter.
Rekrutteringsutfordringer kan ikke brukes som argument for å senke faglige krav. Det blir som å tisse i buksa for å holde varmen. Man fjerner ikke krav til brannvern fordi man mangler brannkonstabler, eller krav til bygg- og elektriske standarder fordi man mangler elektrikere eller ingeniører. Løsningen er ikke å redusere kompetansen, men å styrke den! Det må heller settes inn målrettede tiltak for å beholde og rekruttere helsepersonell, styrke utdanning og kompetansebygging, og sikre gode fagmiljøer og god og riktig ledelse, økt bruk av avansert klinisk allmennsykepleier, investeringer i teknologi, tydelig ansvars- og oppgavedeling og mer systematisk bruk av tverrfaglige team.
Regjeringen og Stortinget må avvise forslaget!Vi kan ikke gå på akkord med pasientsikkerhet og kvalitet. Norge trenger sterkere fagmiljøer i helse- og omsorgstjenesten – ikke svakere. Bevar kompetansekravene i helse- og omsorgstjenestene!
