Det er mer enn en trussel når det iranske prestestyret truer demonstranter med dødsstraff, for likhaugene tårner seg opp.

Opprøret i Iran

Grusomme scener

Det er mer enn en trussel når det iranske prestestyret truer demonstranter med dødsstraff, for likhaugene tårner seg opp.

Det er grusomme scener som utspiller seg i Iran. Et stort, folkelig opprør er forsøkt slått ned med harde midler. Prestestyret mener opposisjon mot myndighetene er det samme som opposisjon mot gud og at dødsstraff derfor kan være passende for dem som våger å vise frustrasjonen sin offentlig. Foreløpig er det gatas domstol som har avsagt dommene.

Iranerne har vært utestengt fra internett og kommunikasjonen med omverdenen for øvrig har også vært varierende. Opprinnelig ble det meldt om mellom 500 og 600 døde etter opptøyene, som har foregått over hele landet. Tirsdag kom det nye og verre medinger. Den londonbaserte organisasjonen Iran International mener at 12 000 mennesker kan ha blitt drept de to siste ukene. I tilfelle har vi å gjøre med en ren borgerkrig. Bilder viser likposer som ligger tett i tett.

I 2022 utløste det såkalte moralpolitiets drap på den unge kvinnen Mahsa Amini store protester. Hun var pågrepet, angivelig fordi hun brukte hijab på en upassende måte. Vitner sier hun ble slått til døde av politiet. Siden har landet vært preget av store og små protestbølger, men myndighetene har klart å slå dem tilbake, med alle diktaturets harde midler.

Kraften i det siste opprøret kan derimot være så voldsom at det ikke er mulig å stå imot, selv om politiets ressurser nærmest er ubegrensede. Det som begynte med forsiktige demonstrasjoner mot høye priser på brød og bensin, er gått over i en massiv protest mot de religiøse overhodene i landet. Iran er i utgangspunktet et ressursrikt land, med velutdannede, ressurssterke innbyggere. Nå merker de konsekvensene av verdens økonomiske boikott av landet, en boikott som blant annet skyldes landets aggressive holdning overfor omverdenen, inkludert det omdiskuterte atomprogrammet.

Under overflaten har det alltid ligget en vilje til frihet i folket, men det snart 50 år gamle diktaturet har ikke vært åpent for dette. Da Iran igjen ble en religiøs, islamistisk stat i 1979, skjedde det etter et stort, langvarig opprør mot det korrupte og autoritære regimet til den daværende sjahen. Sjahens sønn, «kronprins» Reza Pahlavi, er blant dem som ønsker å bidra til et maktskifte nå, men har neppe tilstrekkelig støtte.

Dagens regime har et håp om at en splittet opposisjon kan redde dem, men utviklingen i landet har ikke stått stille siden 1979. Befolkningen vet at det fins veier utenom både prestestyre og sjahvelde. De fortjener all vår støtte og de fortjener at dette kan løses uten voldelig innblanding fra fremmede stater.