Herold

Det kommer besøkende fra 35 land når Ole Svendsen Aune åpner dørene til årets festival på Byscenen.

– I byen og områdene rundt vet jeg ikke om vi hadde klart å selge det ut, men festivalen har en sterkere merkevare rundt om i verden, sier Ole Svendsen Aune fra Byåsen (43).

For fjerde året på rad arrangerer 43-åringen festivalen Caerimonia Nidrosiæ – en black metal-festival som trekker publikum fra flere kontinenter utenfor Europa.

Hedrer kameraten som gikk bort

Konseptet er enkelt: To dager. Seks band.

– Det er nok litt av det som gjør oss annerledes fra resten av festivalene rundt om. Mange snakker om hvor unike de er gjennom å holde på med alt mulig annet enn musikk, men hos oss er det faktisk baremusikken som står i fokus, konstaterer Aune.

Årets festival blir riktignok litt ekstra spesiell. Da skal festivalen gjøre ekstra oppmerksomhet på den tidligere vokalisten Steingrim Torson Brissach som gikk bort i 2009.

– En artist, og ikke minst kamerat, som var med og startet det hele. Årets festival avsluttes med hans nærmeste venner som fremfører hans låter live for første gang. Dette er noe vi har villet gjøre lenge, men først nå har vi en platform til å gjennomføre dette på en verdig måte, sier Aune.

To 100 prosent-jobber

I tillegg til å være festivalarrangør driver Aune plateselskapet Terratur Possessions. Den egentligejobben hans er å være CNC-operatør på Skala fabrikk på Heimdal, en liten kjøretur fra bopelen på Melhus.

– Vi er en gjeng som har vært veldig interessert i musikk og Black Metal siden tidlig på 2000-tallet, og miljøet rundt musikken har bare vokst, sier han.

For der mesteparten av vennene i miljøet har spilt i band og gitt ut egen musikk, har Aune stått for mye annet som har vært viktig for at musikkscenen har vokst fram i byen. For dette har han blant annet blitt kåret til Årets Navn i Natt & Dag i 2010 før han vant Trondheim Calling i 2016.

Før han startet plateselskapet drev han en platebutikk i Jomfrugata hvor flere av bandene holdt til.

– Vennskapene der ble bare styrket siden det var både øvingslokale og bar i kjelleren og der foregikk det ting konstant. Den tiden var inspirerende og egentlig grunnleggende for både plateselskapet og festivalen, sier han.

– Veldig mye reising

Som ansvarlig for øvingslokalene i Jomfrugata, hvor han naturlig nok var til stede under mye av musikkspillingen, kom manager-rollen som en naturlig konsekvens.

– Jeg var jo den eneste som ikke spilte et instrument selv, så jeg ble veldig involvert for flere av bandene gjennom en slags manager-rolle, sier han og fortsetter:

– Og gjennom det har det blitt veldig mye reising til utlandet når bandene har spilt konsert, sier han.

Det er på disse turene at han og musikerne har knyttet nettverk med utenlandske artister og musikkinteresserte som gjør at billetter til festivalen har blitt eksportvare til 35 land.

– Vi har publikum fra flere titalls nasjoner og det kommer blant annet folk fra Uruguay, Costa Rica og New Zealand. Som jeg sa så vet jeg ikke om vi hadde klart å solgt så mye i byen alene, men interessen for musikken, det vi driver med og byen Trondheim er stor i miljøet vårt utenfor Norge.

– Storm, is og kan sludde sidelengs

For tredje år på rad er Caerimonia Nidrosiæ utsolgt, og i år var det tomt for billetter en måned før festivalen starter 16. januar.

På spørsmål om det er tilfeldig at festivalen legges til januar er svaret lenger enn et enstavelsesord.

– Både ja og nei, egentlig. Opprinnelig hadde vi det på høsten, men så ble det litt justeringer det har vært delte meninger om, sier Aune og forklarer:

– Det er storm, is og kan sludde sidelengs i januar og det kan være jævlig trist. Men de to siste årene har de som har kommet fra varmere strøk vært helt over seg når de får se byen dekket av snø. Vi tar det for gitt, men det gjør de ikke i Uruguay.

Aune er tydelig på at de tilreisende har mye å si. Selv om selve festivalen utelukkende handler om musikken, så handler markedsføringen seg like mye om Trondheim som destinasjon som den gjør om bandene som går på scenen.

– Det er en slags feiring av byen. Navnet er Latin og betyr seremoni i Trondheim. Vi er fra Nidaros og har lyst til å vise fram byen til de som kommer. Og det handler om «Trondheims-greier» som Nidarosdomen, lokale restauranter og puber i tillegg til musikken vår, konstaterer han.

– Så lenge jeg orker

Selve festivalen foregår på Byscenen – et lokale Aune beskriver som perfekt både hva gjelder størrelse og fasiliteter.

– For det første så slipper vi å reise mellom forskjellige scener. I tillegg er det i toppklasse hva gjelder lyd. Det er plass til mellom 750 og 800 stykker og jeg vil ikke ha det større enn det.

Caerimonia Nidrosiæ er en selvstendig festival hvor målet er å gå i null. Alt av overskudd blir fordelt likt på bandene som opptrer.

Men til tross for at det er utsolgt er det ikke sikkert hvor lenge festivalen kommer til å eksistere.

– Jeg er egentlig ikke noen arrangør og hvert år sier jeg at det blir det siste, sier han og fortsetter:

– Men så er det noe med at folk liker konseptet. Jeg tror de er litt lei av fire dager og 40 band, noe jeg kjenner på selv. Folk er overlykkelige på denne festivalen, så jeg kan si så mye som at jeg kommer til å gjøre det så lenge jeg orker og folk møter opp.