Herold

– Dette var den første virkelige testen av det nye punkt 4.9 i Vær varsom-plakaten, hvor vi kunne få se om endringen virkelig står seg, sier Anders Lie Brenna.

Få nyhetsbrev fra Journalisten.– Jeg gleda meg til behandlingen, for denne saken er kjempebra og spennende, sier han til Journalisten. EnergyWatch-redaktøren har vært åpen om sin egen sønns selvmord, og engasjert seg for mer åpenhet om selvmord i pressen. Han var også en del av Norsk Presseforbunds utvalg som foreslo å endre Vær varsom-plakatens «selvmordspunkt», punkt 4.9. Onsdag var punktet oppe i Pressens Faglige Utvalg (PFU), der Romerikes Blad var klaget inn. Avisa har gått tungt inn i selvmordsproblematikk, og var klaget inn for flere saker. Første virkelige test Mot slutten av 2023 vedtok styret i Norsk Presseforbund endringen i punkt 4.9, som nå sier at ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk er det god presseskikk å vektlegge en nøktern fremstilling. Tidligere sto det at mediene skulle være varsomme med å omtale selvmord. – Dette var den første virkelige testen av det nye punkt 4.9 i Vær varsom-plakaten, hvor vi kunne få se om endringen virkelig står seg, sier Brenna om behandlingen i PFU. Ikke bare hadde avisa gjort en god jobb, sier Brenna, men de kom også med et samfunnsperspektiv på en sak som også de fremste selvmordsforskerne jobber med – i en av de innklagede artiklene slår avisen fast at 15 personer har tatt livet sitt på Lillestrøm stasjon siden 2000. Opplæring av norsk presse Brenna er også veldig glad for at utvalget faktisk endte på at det ikke var snakk om et presseetisk brudd i artiklene fra Romerikes Blad. – Sakene i Romerikes Blad var dritbra. Jeg hadde blitt sykt forbannet dersom det endte på en annen konklusjon, og da hadde det kommet kommentar fra meg, sier han. Behandlingen var klinkende klar og nå har man slått fast at det er på sin plass å omtale spesifikt sted i selvmordssaker, så lenge det er gjort på en god måte, sier han. – Dette ble en pedagogisk opplæring for resten av norsk presse. – Kommer til å stå seg Dersom han skal komme med litt kritikk til drøftelsen i PFU-møtet, sier Brenna at det ble rotet bort en del tid på hvorvidt man skulle gi hard eller mild kritikk til et illustrasjonsbilde, som ikke var merket som nettopp det. – Dette er et av de viktigste og vanskeligste spørsmålene i journalistikk, hvor man snakker om å omtale sted, og dermed i praksis metode, og så kaster de bort tid med kritikk mot et oppstilt bilde. Det satt mange mennesker som jobber med selvmord og fulgte strømmingen, sier Brenna, som er involvert og bryr seg om feltet. – De fikk heldigvis med seg den første delen, som var veldig god, men spurte seg nok om hva som var greiene med det bildet. Det er imidlertid flisespikking, fortsetter han: – Jeg er kjempeglad. Jeg satt og nikka under behanlingen, og Romerikes Blad fikk velfortjent ros for journalistikken. Nå er det endra til det bedre, og punktet kommer til å stå seg. Det har også blitt sinnssykt mye bedre journalistikk om selvmord, enn hva som var før endringen, avslutter Brenna.