Herold

Leiligheten er ikke tilpasset rullestolen og ligger langt unna familien hennes. Likevel får ikke Therese Jørgensen mulighet til å bytte bofellesskap.

Vil bli hørt

Fikk beskjed om at hun kom til å dø

95 venter på plass

– Tar ikke hensyn til menneskerettighetene

* Oppsummering 'Kort oppsummert' *

(Bergensavisen):* – Jeg vil bo nærmere tantebarna mine, familien min og vennene mine, og ha en leilighet der jeg kan være med å lage mat selv, sier Therese Jørgensen.*

38-åringen bor i bofellesskapet Lien i Solheimslien i Årstad bydel, men ønsker seg plass i et bofellesskap i Arna, hvor familien og flere venner bor.

To ganger har Therese søkt om å få bytte. To ganger har hun fått nei. To ganger har hun og moren klaget på avslaget, uten å bli hørt.

Sist gang da klagen hennes på avslaget var oppe i Klagenemden i Bergen kommune 11. november.

– Jeg blir lei meg og skuffet. Det er dårlig gjort at de ikke hører på meg, sier Therese.

– Jeg blir sint. Det står klart i loven at Therese har rett til å bestemme hvor hun skal bo, istemmer mamma Eva Jørgensen.

Therese sitter i rullestol, har en mild hjerneskade og trenger hjelp til stell og det meste av praktiske gjøremål.

Til tross for dette jobber hun fem dager i uken, fire timer hver dag, hos Spekter Pluss i Åsane. Der har hun arbeidet i 18 år.

– Jeg trives veldig godt der. Uten jobb hadde det blitt kjedelig å bare være hjemme og glo i veggen, sier Therese.

*Les også: Vil tvangsflytte beboere: – Annenrangs mennesker *

Hun vil, som alle andre, leve et selvstendig og aktivt liv der hun får bestemme mest mulig selv. Inkludert hvor hun skal bo.

– Jeg skjønner at det ikke er plass i bofellesskapet i Arna nå, men jeg vil få mulighet stå på venteliste til plass, sier Therese.

Da Therese fikk plass i Lien bofellesskap for fem år siden, hadde hun ifølge Eva ventet i tolv år.

Frem til hun var 33 år gammel, bodde Therese derfor hjemme hos foreldrene på Espeland i Arna.

Moren understreker at datteren får dekket det hun trenger av stell og fysiske behov i bofellesskapet i Lien.

– Men hun trives ikke sosialt og savner å være nærmere nettverket sitt, sier Eva.

I tillegge er det fysiske begrensinger med leiligheten, påpeker Eva.

«Therese har en leilighet som ikke er tilrettelagt for at hun sitter i rullestol. (...) Dette går utover livskvaliteten til Therese da hun ikke kan hjelpe til på eksempel kjøkkenet», skriver lederen for bofellesskapet i et skriv BA får se.

Da Therese ble født for 38 år siden, fikk mamma Eva og pappa Rune Jørgensen beskjed om at datteren trolig ikke ville bli mer enn tre-fire måneder gammel.

Therese ble nemlig født med en alvorlig ryggmargsbrokk og vannhode.

Fire uker gammel fikk hun lungebetennelse.

– Da sa legene at det bare ville gå et par dager så ville livet hennes være over, forteller mamma Eva mens hun blar i fotoalbumet fra datterens første leveår.

Therese kjempet seg gjennom infeksjonen. 17. november 1987 ble ryggmargsbrokken lukket i en syv timer lang operasjon, forteller Eva mens hun viser frem bilder før og etter operasjonen.

– Hun måtte ligge på magen i en og en halv måned etterpå.

Per midten av oktober var det 95 brukere som ventet på plass i bofelleskap i Bergen kommune, opplyser direktør i Etat for tjenester til utviklingshemmede, Olivera Kostovska, i en e-post til BA.

Den gjennomsnittlige ventetiden er på 818 dager, altså drøyt to år.

– Flere av brukerne som står på ventelisten har allerede fått tilbud om bolig, men har takket nei, påpeker Kostovska. Olivera Kostovska bio

Therese er ikke den eneste som har søkt om å få bytte bofellesskap i år.

Per midten av oktober hadde åtte personer søkt om å få bytte. Halvparten av dem fikk avslag. Ventetiden på å få bytte bolig var per oktober i snitt i 820 dager.

Les også: Privatlivet truet av utbyggingsplan

Enhetsleder i etaten Kari Hesjedal forteller at bytte av leilighet kan gjennomføres når dette er nødvendig for å ivareta brukers behov for helse- og omsorgstjenester på en bedre måte.

– Reiseavstand til aktiviteter eller familie gir ikke grunnlag alene for å innvilge bytte av bofellesskap. I denne saken er de fysiske rammene i boligen og personalet vurdert til å være tilpasset til Therese sitt bistandsbehov og funksjonsnivå.

Kriterier for å bytte bolig På grunn av de lange ventelistene til plass i bofellesskap, må kommunen prioritere de med aller størst behov for hjelp og de som står uten egnet bolig når det blir ledige egnede boliger, påpeker Hesjedal.

– Leiligheter i bofellesskap er ikke alltid fullt ut optimale i forhold til alle ønsker og behov, noe som også kan gjelde i denne saken. Leilighetens utforming er likevel vurdert til å være tilstrekkelig tilpasset Thereses behov.

* Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=67376 *

bio Yngve Træland

Yngve Træland (Rødt) sitter i Klagenemden til Bergen kommune. Han mener at Therese burde fått medhold i klagen sin.

– Dette er en veldig lei sak der kommunen ikke tar hensyn til menneskerettighetene eller til Therese som person, sier han til BA.

Han mener at både FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og kommunens egne vilkår for å få bytte bofellesskap tilsier at Therese burde få medhold.

Les også: Kjøpte villa for å unngå konkurs: – Krevende prosjekt

*Les flere boligsaker hos Nettavisen Heim. *

– Her har hun altså fått nei til i det hele tatt å få mulighet til å flytte til Arna dersom noe blir ledig, påpeker Træland.

Ifølge Hesjedal tar de hensyn til søkers synspunkter så langt det er mulig innfor de kriterier som gjelder for bytte av leilighet.

– Dette er også gjort i behandlingen av denne saken, skriver hun.

FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Therese og Eva Jørgensen mener at kommunen ikke tar hensyn til verken medbestemmelse eller trivsel i sin vurdering.

– Det er viktig for livskvaliteten og selvstendigheten min at jeg blir hørt og får lov til å bytte, slår Therese fast.