Herold

Når styret i Helse Nord, bak lukkede dører, gir sin toppleder rundt 100.000 kroner mer i lønn, samtidig som sykehusene kutter i tilbud og bemanning, sender det et urovekkende signal. Administrerende direktør Marit Lind har nå en årslønn på over 2,5 millioner kroner, i tillegg til betydelige tillegg og en raus garantiordning ved fratreden.

Dette skjer mens både ansatte, pasientorganisasjoner og Stortinget har uttrykt sterk bekymring for nivået på lederlønningene i helseforetakene – så alvorlig at et flertall på Stortinget nylig har bedt regjeringen gå gjennom lønnsnivået til helsetoppene.

Når en kommunikasjonsdirektør i samme region nylig gikk ned over 100.000 kroner i lønn etter massivt press, fremstår det desto mer uforståelig at toppsjefen nå får lønnspåslag. Det vitner om en kultur der ledelsen i liten grad oppfatter alvoret i den økonomiske situasjonen – og avstanden til hverdagen på sengepostene blir enda større.

Ledere i helseforetakene har et særlig ansvar for å forvalte både skattebetalernes penger og befolkningens tillit. Da er det et minimumskrav at egne lønnsordninger står til troende med de tøffe prioriteringene som kreves av ansatte og pasienter.

Når økonomien beskrives som «svært stram», burde det være selvsagt at styrene går foran med nøkternhet. Styret i Helse Nord skylder befolkningen en bedre forklaring enn det som kommer frem i en lukket styresak.