I 2025 har det vært mange mediesaker om reduksjon i tilbud innen psykisk helsevern og rus. Engasjementet er sterkt, og det er fullt forståelig. Når tilbud endres eller legges ned, rammer det både pasienter og ansatte direkte.

Når faklene tennes – hvem tar ansvar for helheten?

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Samtidig blir ledelsen møtt med ett hovedspørsmål: Hvorfor prioriterer dere som dere gjør?

Foretaket skal de kommende årene spare 600–700 millioner kroner. Klinikk for psykisk helse og rus vil trolig måtte bidra med 60–70 millioner kroner. Dette er bakteppet for de valgene som nå må tas, og som vil skape debatt.

Premisser mange er enige om – helt til de treffer lokalt

Det er bred enighet om at offentlig sektor må bruke ressursene sine mer effektivt. Det er heller ikke bærekraftig at stadig flere skal jobbe i helsevesenet for å møte en ubegrenset vekst i behov. På et overordnet nivå er dette lite kontroversielt.

Utfordringene oppstår når disse premissene får konkrete konsekvenser. Når det ikke lenger handler om «systemet», men om et tilbud, en seksjon eller en arbeidsplass. Da blir det smertefullt – og forståelig omstridt.

Likevel finnes det ikke noe alternativ til kontinuerlig tjenesteutvikling. Det betyr også å våge å prioritere – og å erkjenne at å prioritere opp noe som oftest innebærer å prioritere ned noe.

Før faklene tennes, ønsker jeg å redegjøre for hvordan prioriteringer og fagutvikling i vår klinikk i stor grad skjer.

Hvem bestemmer – og på hvilket grunnlag?

I Klinikk for psykisk helse og rus etablerte vi i 2021 en bredt sammensatt arbeidsgruppe for faglig tjenesteutvikling. Bakgrunnen var et tydelig budskap fra tillitsvalgte, vernetjeneste og brukerrepresentanter: Prioriteringer måtte være bedre forankret og mer transparente.

Arbeidsgruppen består av fagfolk fra ulike profesjoner, tillitsvalgte, vernetjeneste, to brukerrepresentanter og ledelsen. Mandatet er tydelig: se helheten, ta utgangspunkt i nasjonale føringer, lokal erfaring og de ressursene vi faktisk har.

Gruppen har levert flere faglige anbefalinger som har vært styrende for utviklingen av klinikken de siste årene. Det er på dette grunnlaget vi har prioritert blant annet psykose­tilbud, sikkerhetspsykiatri, polikliniske tjenester for barn og unge og styrking av ambulante tilbud for de mest alvorlig syke. Dette er ikke tilfeldige prioriteringer. Dette er resultatet av faglige og krevende avveininger.

Ingen løsninger er uten kostnad

Å prioritere i psykisk helsevern er å balansere motstridende hensyn. Når ett tilbud styrkes, blir et annet ofte svekket. Når ressursene er konstante eller reduserte, finnes det ingen smertefrie løsninger.

I arbeidsgruppen er det ikke alltid enighet. Noen ganger går anbefalingene i ulike retninger. Og i enkelte tilfeller må ledelsen ta beslutninger som strider mot anbefalingene. Det er en del av ansvaret.

Alternativet er verre: å late som om alle behov kan møtes fullt ut, samtidig.

Men selv om klinikken står overfor krevende omstillinger, står vårt oppdrag ved lag. Vi skal gi et forsvarlig og godt tilbud innen psykisk helsevern og rus til barn, unge og voksne i hele Møre og Romsdal.

I 2025 fikk ca. 12 300 pasienter et tilbud hos oss – poliklinisk, ambulant eller i døgn – av klinikkens 1 300 ansatte. Vi skal fortsette å tilstrebe å gi et best mulig tilbud til våre brukere, selv om enkelte pasienter og ansatte vil bli berørt av de omstillingene som må gjennomføres de kommende årene. For noen pasienter vil dette innebære tjenester på andre måter enn i dag. Omfanget av behandling kan endres. Noen må påregne lengre reisevei. Dette kan av enkelte oppleves som en svekkelse av tilbudet.

Å rope høyest er ikke det samme som å ha rett

Jeg har stor respekt for engasjementet hos både pasienter, pårørende, ansatte og politikere. Men i en offentlig helsetjeneste kan ikke prioriteringer avgjøres av hvem som roper høyest, eller hvor motstanden er sterkest.

Vårt ansvar er ikke for enkelt­tilbud isolert sett, men for helheten – for alle pasientene, også dem som ikke kommer på forsiden av avisen.

I Klinikk for psykisk helse og rus har vi dyktige fagfolk, ansvarlige ledere og aktive brukerrepresentanter som er villige til å dempe egne særinteresser for å ta ansvar for fellesskapet.

Det er ikke alltid populært, men det er nødvendig. Vårt ansvar er helheten – også i fortsettelsen.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal