Herold

Det iranske folket trenger mer enn våre fordømmelser nå – de trenger konkret hjelp.

Iran går nå inn i sin syttende dag med det som har utviklet seg til en nasjonal folkebevegelse for frihet, demokrati og menneskerettigheter.

Det islamske regimets fall kan være nært, men mullaene klamrer seg fortsatt til makten i Teheran gjennom dødelig vold og systematisk knebling av informasjonsflyten.

Først på den fjortende dagen våknet den norske regjeringen til nyheten.

Utenriksminister Barth Eide uttrykte da «sterk bekymring» og «oppfordret» iranske myndigheter til å respektere demonstranters ytringsfrihet og sikre fri tilgang til informasjon.

Dagen etter ble ordbruken skjerpet:

Ministeren fordømte nå Irans handlinger «på det sterkeste» og Norge «krever» nå at volden stanses og at informasjonstilgangen gjenåpnes.

Utenriksministeren understreket Irans ansvar for å beskytte sivilbefolkningen, men sa ikke noe om Norges folkerettslige ansvar oppi dette.

Irans myndigheter stengte internettet på den fjerde dagen.

Siden 8. januar har det i praksis vært umulig å nå inn eller ut av Iran.

Landet er lagt i et mørke hvor lys hverken slippes inn eller ut.

For demonstrantene i gatene signaliserer dette akutt livsfare, mens deres familier i utlandet og verdenssamfunnet ellers må holde pusten.

Regimet stengte tidligere internettet på samme måte under protestene i november 2019, senere kjent som «den blodige november».

Ifølge Reuters ble rundt 1500 mennesker drept på under to uker.

I 2022 konkluderte Aban-tribunalet, bestående av flere menneskerettighets­organisasjoner, med at Iran hadde begått forbrytelser mot menneskeheten da regimet slo ned på protestene i 2019.

Norge har et selvstendig folkerettslig ansvar for å beskytte sivilbefolkningen i andre land mot internasjonale forbrytelser.

Dette følger av Responsibility to Protect-doktrinen (R2P), anerkjent av FNs generalforsamling i 2005.

Doktrinen ble etablert etter erfaringene fra blant annet Rwanda og det tidligere Jugoslavia, for å sikre at verdenssamfunnet ikke forholder seg passivt når stater begår internasjonale forbrytelser.

Forbrytelser mot menneskeheten foreligger når en stat begår et utbredt eller systematisk angrep mot sivilbefolkning, gjennom eksempelvis drap eller forfølgelse.

Slike forbrytelser har det internasjonale samfunnet, inkludert Norge, en plikt til å forebygge og forhindre.

R2P innebærer ikke bare et ansvar innenfor egne landegrenser, men også en plikt til å bruke diplomatiske, humanitære og andre fredelige midler overfor stater der slike forbrytelser begås.

Irans myndigheter har nå offisielt bekreftet at 2000 er drept i forbindelse med demonstrasjonene.

For protestbølgen i 2019 uttrykte representanter for de samme myndighetene at antall døde var rundt 230, noe som står i sterk kontrast til de 1500 drepte som Reuters meldte om for samme hendelse.

De reelle tallene nå er trolig langt høyere og stigende.

Regimet benytter nå samme strategi som i 2019.

Det iranske folket trenger mer enn våre fordømmelser nå – de trenger konkret hjelp.

R2P pålegger Norge både en rettslig og moralsk handleplikt.

Regjeringen må bruke alle diplomatiske kanaler for å legge press på regimet, kreve gjenåpning av internett og bidra til å avverge en varslet humanitær katastrofe.

Norge har også et ansvar for å sikre humanitær bistand til et folk som blør i et land som brenner.

Minimumstiltaket må være å kalle Irans nylig akkrediterte ambassadør inn på teppet, kreve innsyn og legge betydelig diplomatisk press på å gjenopprette informasjonstilgangen.

Nekter regimet dette, bør Norge vurdere om diplomatiske forbindelser kan opprettholdes.

Det modige valget vil være å bryte forbindelsene og bidra til å isolere prestestyret internasjonalt.

Norges ansvar er å stå solidarisk på det iranske folkets side.

Regjeringen kan nå vise at den støtter andre folks kamp for liberaldemokratiske verdier i vår tid.

Regjeringen har nå en reell mulighet til å vise at Norge tar sitt folkerettslige ansvar på alvor.

Vil regjeringen ta sitt ansvar, eller fortsette å gi diplomatisk anerkjennelse til et regime som angriper sitt eget folk?

For ordens skyld: Undheim har iransk kone.

Les også