Prøv å være uten mobilen i tre timer
Hva skjer om du legger bort telefonen i tre timer og bare leser på papir? For mange er dette ikke lenger et trivielt spørsmål, men et lite eksperiment i selvkontroll.
Debatt
Prøv å være uten mobilen i tre timer
Hva skjer om du legger bort telefonen i tre timer og bare leser på papir? For mange er dette ikke lenger et trivielt spørsmål, men et lite eksperiment i selvkontroll.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Se for deg at du sitter i sofaen, og skal til å sette i gang med en bok du har hatt lyst til å lese lenge. Du åpner boka og begynner på første kapittel. Men etter et par sider faller du ut.
Du kjenner en dragning mot noe annet, mot noe som er umiddelbart underholdende. Mobilen brenner i lomma.
Evnen til å lese konsentrert har alltid variert fra person til person, men nå forteller stadig flere at det er vanskelig å holde fokus over tid. Både arbeidshverdagen og familielivet vårt krever at oppmerksomheten hopper raskt fra det ene til det andre.
Tanketråder får sjelden tid til å spinne seg ferdige. Mange beskriver en uro og at mobilen blir en slags flukt vi bruker uten å rekke å tenke oss om.
Ville du klart å legge den helt bort i tre timer for å lese en bok med full konsentrasjon? Ved Universitetet i Sørøst Norge (USN) gjør noen av studentene på Handelshøyskolen nettopp dette en gang i uka. Det er en investering de får igjen for i studiene og senere i livet.
Hjernen er nemlig et plastisk organ som skreddersyr funksjonen sin etter det vi bruker tiden vår på. Vi blir gode på det vi øver på.
Gjennom øvelse bygges signalveier i hjernen som blir sterkere og mer effektive jo mer de brukes, akkurat som muskler blir gjennom aktivitet.
Utholdenheten og konsentrasjonen som kreves til dyplesing kommer ikke av seg selv. Den må trenes fram akkurat som andre ferdigheter.
Ved USN Handelshøyskolen er denne treningen satt i system gjennom ukentlige, analoge leseseminarer over tre timer. Der er det selve lesingen, uten forstyrrende elementer, som står i fokus.
Du blir ikke god til å løpe hvis noen andre løper på tredemølla for deg.
Innholdet kommer i andre rekke, studentene får lov til å lese hva de vil. Deltakerne på leseseminarene trener hjernene sine til å holde ut uten stadig å måtte sjekke noe på en skjerm.
Da er det sannsynlig at de også vil oppleve mindre rastløshet mens de jobber ellers, og at det på sikt skal mer til for å stjele oppmerksomheten deres.
Teknologiske hjelpemidler, inkludert kunstig intelligens (KI), kan være nyttige verktøy som fremmer læring. Samtidig mister hjernen en mulighet til å trene hver gang vi overlater hjerneoppgaver til intelligensproteser.
Du blir ikke god til å løpe hvis noen andre løper på tredemølla for deg. Sånn er det også med hjernen.
Hvis du aldri leser en hel tekst, men hopper rett til et KI-generert sammendrag, kan det hende at du lærer hovedlinjene i det. Men du mister muligheten til å trene opp konsentrasjonen du trenger når hjernen gjør jobben selv.
Det samme gjelder når du skriver. Hvis tekstproduksjon stadig outsources til KI, risikerer du på sikt å få et fattigere ordforråd og dårligere evne til å kommunisere, både muntlig og skriftlig. Har du egentlig lyst til å bli stående der og lete etter ordene?
Kanskje har tiden kommet for et ordentlig leseløft, hvor konsentrasjon og lesing i seg selv er målet, ikke lesing for å lære innhold.
Ved USN er tilbakemeldingene positive. Mange ønsker å lese lengre og mer i dybden, men får det ikke til i hverdagen. Når disse ferdighetene prioriteres og systematiseres i felles leseseminarer, blir det lettere.
Hjernen liker faste rammer, forutsigbarhet og tilhørighet. Å gå inn i et kollektivt rom der forstyrrelser ikke får bli med, kan være et kraftfullt hjelpemiddel for å bygge gode hjernefunksjoner. Da er det kanskje ikke så vanskelig likevel.