Herold

Vestre i Helsetalen: – Det gjør meg litt forbanna

Kilde: NRK Author: Stian Haraldsen Published: 2026-01-13 11:33:50 Last updated: 2026-01-13 13:07:24
Vestre i Helsetalen: – Det gjør meg litt forbanna

Helseministeren erkjenner at det er mye som ikke er bra nok, og trakk fram to skrekkeksempler.

Jan Christian Vestre deltok under åpningen av nye Drammen sykehus. I dag var han tilbake samme sted, for å fortelle om regjeringens helsevisjoner for de neste fem åra.

Han startet med regjeringens skryteliste, før han fortsatte med ting han mener ikke er bra nok.

– Det er fortsatt pasienter som står månedsvis i kø og venter på behandling de har rett på. Det er eldre som ikke har riktig botilbud og ikke får den oppfølgingen de trenger. Mange fagfolk forteller at de løper beina av seg, og opplever høy arbeidsbelastning, sier Vestre.

Jan Christian Vestre holdt helsetalen på Drammen sykehus.

Fra ståpels til sinne

Damekoret Koriander, som består av ansatte ved Vestre Viken helseforetak, ønsket helseministeren velkommen med sangen «Når himmelen faller ned» av Anne Grete Preus.

Vestre sa han fikk ståpels, men etterpå var han frustrert over ventetidene.

Han trakk fram to eksempler.

  • Venter du på en operasjon for hofteleddsslitasje, så er ventetida et sted mellom 6 og 21 uker ved Martina Hansens Hospital. Mens du i Moss må vente mellom 48–78 uker.
  • Hvis du venter på behandling for urinlekkasje, må du vente 8–16 uker i Røros. Mens du i Bærum må vente opptil ett år.

– Dette rammer særlig kvinner, og det gjør meg litt forbanna.

Og han vil gjøre noe med det.

Helseminister Jan Christian Vestre irriterer seg over ventetida i Norge.

– I 2001 etablerte regjeringen fritt sykehusvalg, noe som betyr at du kan velge behandlingssted mellom offentlige og private, som har avtale med det offentlige.

Men ifølge helseministeren ser det bedre ut på papiret enn det er i praksis.

– Jeg tror det er for få pasienter i dag som kjenner til rettighetene de har til fritt behandlingssted. Det skal vi gjøre noe med. I løpet av noen få måneder skal vi presentere planene for «Fritt sykehusvalg 2.0».

– Valgfriheten skal være reell. Jeg forventer at de regionale helseforetakene allerede i år inngår avtaler med flere aktører.

Skal være best i verden

– Vi skal ha verdens beste helse- og omsorgstjenester, sier Vestre.

For å få til dette, peker han på spesielt tre ting som avgjørende de neste åra:

– Vi må ha en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste tilpasset folks hverdag, med korte ventetider, digitale løsninger og mer valgfrihet.

– Vi skal ha en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste der helsepersonell får bruke mer av tida si på pasienter og eldre, og der fagfolk opplever tillit, mestring og eierskap.

Det skal føre til følgende:

– En friskere befolkning og bedre beredskap.

Her er hovedpunktene fra «Vår helse 2030»

  • Ingen skal bli kasteballer mellom behandlingssteder: Folk skal ikke merke om det er kommunen eller spesialisthelsetjenesten som yter helsehjelp. Forløp, frister og kvalitet skal følge pasientene – ikke systemet eller organisasjonskartet. En helsereform skal gjennomføres med nye modeller for finansiering, styring og organisering av tjenestene.
  • Kortere ventetid for behandling:Alle som ønsker det, skal ha fastlege, og det skal gå raskt og enkelt å få time hos fastlegen enten fysisk eller digitalt. Før sommeren skal regjeringen sette nye mål for ventetid fra henvisning til behandling, og ventetiden skal markant ned.
  • Folk skal få velge mer selv: Fritt sykehusvalg skal styrkes og moderniseres slik at løsningen er mer tilpasset folks liv. Tilbudet skal styrkes gjennom flere langsiktige avtaler med ideelle og private aktører, og mer bruk av private avtalespesialister. Ideelle og private aktører som har avtale med det offentlige, skal være en integrert del av vår felles helsetjeneste.
  • Mer tid med fagfolk:Fagfolk i helse- og omsorgstjenestene skal få bruke mer av tiden sin på pasienter, ikke unødvendig rapportering, byråkrati og utdaterte tekniske løsninger. Når sykehus bygges og oppgraderes, må medarbeidernes behov ivaretas, for eksempel gjennom å ha pauserom, garderober og arbeids- og vaktrom – og tid til faglig refleksjon og utvikling. Alle som ønsker det, må få faste hele stillinger, sykefraværet må ned, og vi må teste ut og innføre mer fleksible arbeidstidsordninger.
  • Helsehjelp i egen bolig: Gjennom digitale verktøy, hjelpemidler og oppfølging av helsepersonell kan flere få helsehjelp i egen bolig. Spesielt for eldre og pasienter med kroniske sykdommer blir dette viktig ettersom vi kan unngå flere unødvendige sykehusinnleggelser.
  • Tilgjengelig og digital helsetjeneste:Pasienter skal få tilbud om videokonsultasjoner og tilgjengelig informasjon om egen helse på nett. Flere verktøy for pårørende for å følge opp sine nære. Vi vil investere minst 3 milliarder kroner årlig de neste årene i nye KI-løsninger og nytt medisinskteknisk utstyr i sykehusene som bidrar til modernisering av helsetjenestene våre.
  • En friskere befolkning:Et samarbeidsprosjekt skal bidra til lavere sykefravær, høyere arbeidsdeltakelse og redusere behovet for og bruken av helsetjenester. Behandlingskapasiteten innen psykisk helsevern skal betydelig opp, og det skal være lavterskeltilbud i alle landets kommuner.
  • Robust helseberedskap: Folk skal merke at det satses på god helseberedskap over hele Norge, det skal være internasjonalt samarbeid og deltakelse i EUs programmer for blant annet helseberedskap.

Kilde: Regjeringen

Kaller målene ambisiøse

Satsingen til regjeringen er kalt «Vår helse 2030».

– Dette skal gjennomsyre alt vi gjør. Vi setter ambisiøse mål og vi skal gjøre opp status hvert år fremover, sier Vestre.

Han lover at fokuset skal være på pasientene.

– De skal oppleve en helsetjeneste som henger sammen hele veien, slik at ingen blir kasteballer mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Ventetidene for videre utredning og behandling skal markant ned, fritt sykehusvalg skal styrkes, Norge skal bli ledende på digitalisering, sier Vestre.

Regjeringen ønsker også å gjennomføre et medarbeiderløft for å ta best mulig vare på fagfolkene i helse- og omsorgstjenestene.

Anne-Karin Rime i Legeforeningen mener det haster å få på plass en avtale med EU.

Vil ha indisk avtale

– Vi lever i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, sier Vestre.

Han vil gjøre Norge mindre avhengig av USA, og jakter derfor avtaler med flere land.

Legeforeningens president Anne-Karin Rime sier det haster med å få til et samarbeid med EU.

– Vi trenger en avtale som sikrer den norske befolkningen når vi kommer i situasjoner hvor normale handelsavtaler ikke går som de skal, sier Rime.

🏷️ Extracted Entities (25)

Jan Christian Vestre (person) Norge (entity) Anne-Karin Rime (person) EU (entity) Helse 📁 (category) Helse og livsstil 📁 (category) Helsetalen (entity) NRK Buskerud 📁 (category) Norge 📁 (category) Politikk 📁 (category) Regjeringen Støre 📁 (category) Drammen (entity) Folk (entity) Anne Grete Preus (person) Bærum (entity) Damekoret Koriander (person) Fritt (entity) Gjennom (entity) KI-løsninger (entity) Legeforeningen (entity) Martina Hansens Hospital (organization) Moss (place) Røros (entity) USA (entity) Vestre Viken (person)

📊 Metadata

Category: NRK Buskerud, Norge, Helse, Helse og livsstil, Politikk, Regjeringen Støre