Herold

Jon Einar Aandal kaller seg «selvutnevnt observatør» og konkluderer med at togtilbudet er like dårlig nå som før, til tross for navnebytter. Det høres spisst ut – men det stemmer dårlig med virkeligheten mange av oss faktisk møter på perrongen i hverdagen.

Jeg pendler selv med tog, og for meg – og mange jeg snakker med – har de siste 2 årene vært preget av langt færre innstillinger og forsinkelser enn tidligere. Flere forteller at de ikke lenger føler behov for å sjekke Vy-appen før de går hjemmefra. Forutsigbarheten er bedre, og tilliten er på vei tilbake, og for meg virker det som det blir flere og flere som nå velger toget til og fra jobb. Jeg kjenner meg rett og slett ikke igjen i beskrivelsen av at «alt er like dårlig» slik som 2024 og 2025 faktisk har vært.

Tidligere denne uken la Bane NOR frem punktlighetsrapporten for 2025, og den viser at punktligheten på "våre" tog nå er helt på topp av statistikken, på det som før var de mest mest utskjelte strekningene:- Ski – Oslo: 93,4 %- Moss – Stabekk: 93,4- Rakkestad – Oslo: 91,6 %

Dette er linjer som i mange år var synonymt med forsinkelser og frustrasjon, og lav tillit hos de reisende. I dag er de blant de mest presise rundt Oslo. For persontog samlet er punktligheten i Norge 87,6 prosent – litt under målet på 90, ja – men bedre enn året før. Det går altså i riktig retning, men det er selvsagt behov og rom for ytterligere forbedringer.

Går vi noen år tilbake, er det derimot lettere å være enig med Aandal sine observasjoner. Da leverte både Bane NOR og Vy – og hele jernbanesystemet rundt – langt under forventningene. Men nettopp derfor er det verdt å erkjenne at investeringene som er gjort faktisk har virket: Blix-tunnelen, nye Ski stasjon, innføring av ERTMS på Østre linje og helt nye togsett har gitt mer robuste linjer og færre flaskehalser. Særlig Blix-tunnelen har fjernet den klassiske togkøen inn mot Oslo, som mange pendlere kjente altfor godt til tidligere.

Aandal påstår at navnebyttene ikke har hatt noen effekt. Det har han helt rett i – men det er også et stråmannsargument. Ingen har påstått at et nytt navn i seg selv løser tekniske problemer. Navneendringene var del av en større jernbanereform i sektoren som bl.a. Frp selv stod bak gjennom samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i 2017. Jernbaneverket ble til Bane NOR for å skille tydelig mellom infrastruktur og togdrift, modernisere sektoren og åpne for konkurranse.

NSB ble til Vy for å samle tog og buss under én merkevare, og fordi «Norges Statsbaner» ikke lenger beskrev virkeligheten etter reformen – der selskapet verken eier skinner, materiell eller beholdt en del ansvarsoppgaver (som f.eks. billetter) som de hadde som NSB. Det tidligere NSB ble i praksis ribbet for både tog og oppgaver og stod igjen som et rent bemanningsselskap, nettopp som følge av reformen FrP var en pådriver for.

Det er lett å komme med kritikk når tilstanden ikke møter forventningene, men det virker ikke å være like lett å komme med ros når det er fortjent. Vi har langs Østre linje fått en langt mer tidseffektiv reise til og fra Oslo, ikke minst har reisetilbudet blitt utvidet til å inkludere Rakkestad hele uken på alle ordinære togavganger.

Så nei – det var ikke et navneskilt som gjorde togene mer punktlige. Det var investeringer, systemendringer og langsiktig arbeid med infrastrukturen. Og resultatene begynner faktisk å vise seg.

Å late som om ingenting har blitt bedre, er lett. Men det er ikke særlig presist – verken som observasjon eller som politikk.