Herold

Det lønner seg ikke å tilrane seg noe, det skal ikke lønne seg.

Smartembed for https://www.ba.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=182645

Nylig hadde viavdelingssamling på jobben min. Veldig bra, både faglig og sosialt. Et av punktene på programmet var «Internkontroll v/bakemester Harepus».

I korte trekk gikk ut på at vi fikk synliggjort av en dyktig, intern Bakermester Harepus at det er viktig for kompliserte arbeidsprosedyrer å ha en klar «oppskrift» på hvordan noe skal gjøres – og evaluere jevnlig. Ellers kan det lett bli «dobbeltpeprede pepperkaker».

Stuntetgjorde at jeg begynte å tenke på Thorbjørn Egner – noe jeg ikke har gjort siden ungene var små. Også på da jeg og min lillebror andektig satte på vinylplaten med «Hakkebakkeskogen» i barndomshjemmet, og prøvde å treffe med nålen på sporet med det som var mest spennende; Brumlemann som blir kidnappet eller Bestemor Skogmus som flyr.

Det er mye livsvisdom i Thorbjørn Egner. Fremdeles. Som for alle kunstnere, er det ikke alle hans verk som har tålt tidens tann like godt. Men «Hakkebakkeskogen», eller egentlig «Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen», står seg. Og det lar seg fremdeles lett finne paralleller mellom hva som skjer ute i verden nå, og hva som skjer i Egners skog.

Som når Bamsefar, lederskikkelsen i skogen, konfronterer Mikkel Rev med at han har prøvd å spise Klatremus. Og Mikkel straks påstår at det er Klatremus som har forsøkt å spise HAM. Selv små barn skjønner – av åpenbare grunner – at det er helt umulig, og helt tullete av Mikkel å hevde.

Jeg tenkte på akkurat den scenen da Putin nylig påsto at Ukraina hadde bombet en av hans utallige domisiler, og mente at det rettferdiggjorde en enda mer brutal, russisk bombing av Ukraina. Ikke av militære mål, men av det som gir lys og varme i en iskald vinter. Som i «Hakkebakkeskogen» skjønner man at dette er milevidt unna sannheten, og at et så hardt angrepet land som Ukraina har mer enn nok med å forsvare seg og gispe etter luft enn å planlegge perfide angrep på den russiske presidentens mange residenser.

Så kan man jo også være fristet til å spørre om det å angripe tomme presidentboliger ikke er mye mer humant enn å stadig angripe en hardt prøvet ukrainsk sivilbefolkning. Men det er et annet spørsmål. Hva Mikkels ville påstander angår, avsløres de raskt av Hakkebakkeskogens Bamsefar, som endatil får gjennomført at dyrene skal slutte å spise hverandre – mot Mikkels vilje.

Om Putin kan sammenlignes med Mikkel, så har vi dessverre ingen Bamsefar i verden i dag. Om USA tidligere delvis fylte – eller ønsket å fylle – Bamsefar-rollen, er det svært så tydelig at det ikke er sånn nå.

President Trump ble endatil veldig oppbragt over nyheten om at en av Putins residenser (muligens) var blitt angrepet. Mye mer enn han generelt synes å bli av Kievs kvinner og barn hutrende i tilfluktsrom.

Uten Bamsefar til å stole på, er det opplagt at Morten Skogmus og de andre hadde måttet finne seg andre fellesskap, og rett og slett hjelpe seg selv. Som også Norge må. Det som tidligere kan ha syntes som en mulighet av flere, tvinger seg frem som en nødvendighet.

Vi må slutte å problematisere og undergrave det europeiske fellesskap. Vi kan være sterke nok når det trengs, og vi må stå sammen.

Også her er detinspirasjon å hente fra Hakkebakkeskogen. For Bamsefar er ikke den eneste som suler opp med Mikkel. Tenk på Bakemester Harepus! Og de dobbeltpeprede pepperkakene. Snakk om mot og sivil courage! Trass i frykten for skumle Mikkel, gjør bakermesteren det helt klart at «kaker som man har stjålet, smaker surt. Men kaker som man kjøper ærlig og redelig, smaker søtt.»

Hvis ikke Mikkel hadde fått den leksen, ville han fortsatt å rane bakeriet. Kanskje oftere, og stadig for mer. Her er det absolutt overføringsverdi til krigen i Ukraina.

Og vi kan merke oss at det er bakermesterens ureddhet som snur situasjonen. Mikkel må gå ut av bakeriet med halen mellom beina, han møtte en motstand som var helt uventet. Lærlingen til bakermesteren har fått sin oppreising og bakermesteren har fått mestring og selvtillit gjennom å sette tydelige grenser.

Det lønner seg ikke å tilrane seg noe, det skal ikke lønne seg.

Mikkel sier i scenen: «Din bestefar var en tøysekopp», hvorpå bakermesteren stoisk svarer: «han hadde rett i svært mange ting». Det hadde Thorbjørn Egner også.

Om 2026 allerede nå har overmannet deg litt, så finn frem «Hakkebakkeskogen» og les dem for noen rundt deg. Eller rett og slett deg selv.

Ukraina er et bondeoffer