Herold

Fordi det nye Nato-senteret redusere faren for krig gjør det Bodø til mindre av et bombemål, ikke mer.

Det var en utskjelling uten like, framført i et alt annet enn diplomatisk språk. Mottakeren var likevel en diplomat; den norske ambassadøren til Moskva. Bakgrunnen var at en amerikansk spionfly med base i Bodø var skutt ned over russisk territorium. Og budskapet var krystallklart: Russiske atomraketter vil bli sendt mot Bodø hvis disse operasjonene fortsatte.

Datoen var 9. mai 1960 og med Nikita Khrusjtsjovs trussel om å utslette Bodø toppet den såkalt U2-affæren seg. Jeg kom til å tenke på den da jeg leste om demonstrasjonen mot det nyetablerte Nato-senteret i Bodø. Der det ble hevdet at opprettelsen av senteret hadde gjort Bodø til et bombemål.

Bodø er et klart atombombemål

Det må absolutt være lov å diskutere etableringen av dette senteret. Ikke minst etter at det har havnet nærmere sentrum enn planlagt. Det er også legitimt å problematisere at Norge åpner for nye Nato-baser samtidig som Donald Trump truer et alliert naboland med angrep. Men å påstå at senteret gjør Bodø til et bombemål er glatt å overse 70 års historie.

Bodø har vært Norges fremste atombombemål siden landets militære hovedflybase ble lagt hit på 1950-tallet, i konkurranse med Bardufoss. At Norges militære hovedkvarter etter hvert også havnet her gjorde ikke akkurat Bodø mindre utsatt. Det gjør heller ikke åpningen av en ny flyplass i 2029, med en sentral militær rolle i en eventuell konflikt med Russland.

Det er vanskelig å undervurdere hvor sentral Bodø er for det norske forsvaret og for Natos operasjoner i nord. Det nye Nato-senteret vil styrke den rollen, men selv uten det vil Bodø utvilsomt være et av de mål som angripes aller først skulle det bryte ut en væpnet konflikt med Russland.

Norge bør lytte til Sylvi Listhaugs råd

Spørsmålet man derfor må stille seg er om det nye Nato-senteret øker, eller minsker sjansen for at en slik konflikt bryter ut. Jeg skulle egentlig ønske at svaret på det er i tråd med demonstrantenes. Jeg skulle ønske at vi kunne møte russisk aggresjon med blomster og ikke bomber, men det er dessverre ikke slik dagens verden ser ut.

Akkurat nå er det ingen fare for et russisk angrep på Norge. Landets militære kapasitet er låst fast i Ukraina. Det gjelder også stordelen av den kapasiteten Russland har bygget opp på Kola. Men vi lever i en omskiftende tid og Russland kan relativt raskt gjenoppbygge sin militære kapasitet i nord om krigen i Ukraina tar slutt.

Skjer det vil landet utvilsomt også gjenoppta ideen om et såkalt bastionforsvar, en idé som dypest sett krever kontroll over områder som i dag er norske. Dette er arealer vi ikke kan forsvare alene, vi vil være avhengig av alliert bistand. Det er denne allierte hjelpen som vil avskrekke Russland fra et angrep og Nato-senteret i Bodø både sikrer den assistansen og gjør den lettere å gjennomføres.

Norge bør fortsatt puste med magen

Dette skjer uavhengig av USAs rolle i Nato. De russiske atomubåtene på Kola gjør at amerikanerne har en egen, tung interesse i områdene rundt halvøya, inkludert Nord-Norge og Svalbard. Å miste kontrollen med disse ubåtene er et sikkerhetspolitisk mareritt for USA, og vil være det for enhver administrasjon i Washington.

Dette er vurderinger som åpenbart ikke deles av de som demonstrerte mot basen i Bodø. For dem er ikke Nato en sikkerhetsgaranti den er – for å sitere en av demonstrantene – «verdens største terrororganisasjon». Har man det synet vil man jo åpenbart si nei til nye Nato-baser, helt uavhengig av om de utgjør en trussel mot befolkningen i Bodø, eller ikke.

Det er et legitimt, politisk ståsted, men det er lite kledelig å kamuflere det som en bekymring for at Bodø skal bli et bombemål, noe vi altså har vært i over 70 år. Det gir markeringen et lettere latterlig preg som neppe hjelper den saken man ønsker å fremme. Skal forsvarsdebatten bli reell må den forholde seg til fakta og ikke lokalt baserte stråmenn for en prinsipiell Nato-motstand.

Norge mot EU - eller Norge i EU?

La meg først si at det selvfølgelig er mulig å både være en motstander av Nato og av Putin. Rød Ungdom har både vært med på og organisert flere protester foran Russlands ambassade etter fullskalainvasjonen av Ukraina. Det tjener dem til ære. Jeg kjenner også personlig flere av de som demonstrerte mot Nato-senteret og de har ingen ting til overs for Putin.

Den debatten bør derfor legges død. Det betyr ikke at disse har rett i sin analyse av Nato. Det betyr heller ikke at Nato er feilfri. For ikke å snakke om USA. Gjør Trump alvor av sine trusler om å «ta» Grønland er Norge nødt til å revurdere forholdet til både vår viktigste allierte og til Nato, men da vil det handle om helt andre forhold enn at Nato skal ha gjort Bodø til et bombemål.

Ofrer vi Grønland ofrer vi friheten

Problemet med kritikken av Nato og USA – som altså har poenger – er kritikernes totale mangel på alternativer. Ukraina er Europas nest største land og selv de ville for lengst ha bukket under for russisk aggresjon hadde det ikke vært for hjelpen fra Norge og andre allierte. Slik også vi vil være totalt sjanseløse om Russland angriper og vi står uten allierte.

Og hva er alternativet? EU? Norden? Det handler nok mer om den danske Frp-leder Mogens Glistrups alternativ: Erstatte forsvaret med en automatisk telefonsvarer som sier: Vi overgir oss. For verken EU, blomster eller utskjelling vil stoppe Putin. Dermed ender vi med følgende konklusjon: Fordi Nato og dets nye senter redusere faren for krig gjør det Bodø til mindre av et bombemål, ikke mer.