Herold

Her er appellen som Anette Lunner holdt under markeringen av FN-dagen for avskaffelse av vold mot kvinner denne uka.

Kjære alle sammen,

Takk for at dere står her i dag. Det betyr mer enn dere kanskje vet.

Når vi samles i dag, 25. november, gjør vi det ikke for å markere en dato i kalenderen, men for å vise omtanke for mennesker som ofte står helt alene.

Vi bor i en liten kommune, i en by som er kjent for å være trygg. Og jeg tror vi alle ønsker å tro at vold mot kvinner er noe som skjer andre steder, i større byer, langt unna.

Men sannheten er at også her i Risør lever kvinner og barn i utrygghet.

Også her finnes det hjem der frykten er større enn tryggheten.

Og det gjør vondt å si det høyt. Men det blir enda vondere hvis vi lar være.

Vold i nære relasjoner handler ikke alltid om blåmerker. Det kan være ordene som bryter ned. Stillheten som truer. Kontrollen som sakte, men sikkert tar fra noen friheten.

For mange kvinner er dette hverdagen. En hverdag de skjuler av skam eller håp om at «det blir bedre snart». Og derfor trenger de at vi ser dem selv når de ikke kan si noe selv.

I kommunestyret har vi tatt et viktig steg når vi har besluttet å lage en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. For meg betyr det mye. Ikke bare som et politisk punkt, men som et løfte: At ingen skal måtte stå i dette alene, men en plan er bare starten.

Det som virkelig betyr noe, er menneskene. Det er oss. Det er hvordan vi møter hverandre, hvordan vi lytter og hva vi tørr å spørre om.

Til deg som lever med vold: Du er ikke skyld i det som skjer. Du er ikke vanskelig. Du er ikke svak. Du er modig. Bare det å stå i livet ditt slik det er akkurat nå, krever mer styrke enn de fleste forstår. Og du fortjener trygghet. Du fortjener kjærlighet. Du fortjener et liv uten frykt.

Til oss andre: Vi kan bety en forskjell bare ved å være litt mer oppmerksomme. Ved å ta kontakt. Ved å stille det vanskelige spørsmålet. Ved å vise at døra står åpen.

Risør er et lite sted. Nettopp derfor kan vi være et sted der folk blir sett. Et sted der vi ikke snur oss bort. Et sted der vi står sammen når noen trenger det som mest. La oss bruke denne dagen til å minne oss selv på at vold ikke alltid roper høyt, noen ganger hvisker den, helt stille, bak lukkede dører. La oss være de som hører likevel. Takk for at dere er her. Takk for at dere bryr dere.