Vi må få fart på vindkraftutbygging. Det er der løsningen for norsk kraftforsyning ligger, mener industritopper.

Industrigiganter roper varsku: - Sabla viktig

Vi må få fart på vindkraftutbygging. Det er der løsningen for norsk kraftforsyning ligger, mener industritopper.

Kort fortalt

Norske industriledere advarer mot et mulig kraftunderskudd hvis ikke utbyggingen av ny kraft, spesielt vindkraft, øker.

Ole Erik Almlid fra NHO, sammen med andre industriledere, understreker viktigheten av raskere kraftutbygging for å sikre konkurransedyktige strømpriser.

Rapporter viser at Norge kan møte et kraftunderskudd innen 2030, og vindkraft på land og til havs anses som de mest effektive løsningene.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

LILLESTRØM (Børsen): - Vi skal ikke alltid rope «alarm, alarm», men vi nærmer oss et punkt hvor dette problemet er ganske akutt, sier NHO-leder Ole Erik Almlid, til Børsen.

Børsen møter ham sammen med teknologidirektør i Elkem, Håvard Moe, nordisk energidirektør i Alcoa, Ole Løfsnes og konserndirektør Norden i Statkraft, Pål Eitrheim, under årets NHO-årskonferanse på Lillestrøm.

De fire herrene bekymrer seg for at vi i Norge kan komme til å få et kraftunderskudd i løpet av få år, dersom man ikke får opp farten i utbygging av ny kraft.

Løsningen - mener de - er vindkraft.

- Opptatt av strømpriser

- Dette er sabla viktig. Når du jobber i aluminiumsindustrien er du opptatt av én ting - det er strømpriser. Det er fordi vi bruker sabla mye strøm, sier Løfsnes i Alcoa.

Han viser til at de fleste av deres utenlandske konkurrenter har tilgang på subsidiert og regulert energi, mens vi i Norge har et kraftmarked som setter prisene for oss. Historisk sett har billig vannkraft gitt Norge et konkurransefortrinn, men strømprisen, spesielt i Sør-Norge, de siste åra, har blitt en utfordring for industrien.

Det som kan bedre denne situasjonen, ifølge Løfsnes, er mer kraftproduksjon.

- Vi mener helt og holdent at det som kan komme fortest, det som klarer å utnytte naturressursene vi har fortest, enklest og mest kostnadseffektivt, er vindkraft på land, sier Løfsnes.

- Er du bekymret for at ting går for tregt?

- Ja!

Kan få kraftunderskudd

En som stiller seg helhjertet bak Løfsnes' bekymringer er Håvard Moe i Elkem. Også han mener at kombinasjonen vann- og vindkraft er oppskriften som vil sikre norsk kraftoverskudd i åra som kommer.

Han viser blant annet til en fersk rapport fra DNV, som sier at vi er på vei mot et kraftunderskudd rundt 2030, med en forventet årlig nettoimport på opptil fem terrawattimer tidlig på 2030-tallet.

NVE på sin side sier kraftbalansen vil bli strammere, men tror vi i 2029 vil ha et kraftoverskudd på 11 TWh - sju TWh lavere enn i dag.

DNV fastslår at vindkraft på land og til havs «er de eneste modne og skalerbare løsningene som kan gi ny kapasitet raskt og til akseptabel kostnad».

- Elkem er positivt til all ny kraftutbygging. DNV-rapporten viser at vindkraft til havs skal bli billig i 2035, men du skal ikke justere på mange av de antakelsene i den beregningen før det viser at dette kommer til å være ulønnsomt til langt inn på 2040-tallet uten kostnadsreduksjoner, sier Moe.

Han mener derfor vindkraft på land er den raskeste løsningen, men at det må gjøres på en måte som sørger for at det legges igjen verdier i kommunene.

- Ved at kommunene tillater vindkraftutbygging, vil den eksisterende industrien kunne fortsette å skape verdier, og man vil kunne tilrettelegge for ny virksomhet som datasentre og annet forbruk som kommer. Elkem har derfor tatt til orde for et rekkefølgekrav, som innebærer at ny kraftproduksjon må komme før nytt forbruk.

- Hva slags konsekvens får det om man ikke får fortgang i denne utbyggingen?

- Da blir det dyrere og dyrere strøm, og industrien vil falle av, med alt det medfører av tapte arbeidsplasser, eksportinntekter, teknologikompetanse og selvforsyning av kritiske metaller. Du kan se hva som skjedde i 2022 - da økte jo prisene i Sør-Norge med firegangeren, og industriproduksjonen i området ble betydelig redusert.

- Kan ikke si nei til alt

Pål Eitrheim i Statkraft sier de gjør to ting parallelt. De oppgraderer norsk vannkraft, som vil gi en del ny effekt - men ikke nok ny produksjon. Da må det bygges nye kraftverk.

- Den kilden vi ser, som er nærmest det prisnivået som norsk industri kan betale, det er vindkraft. Samspillet mellom vind og vann er helt avgjørende for at vi skal lykkes, sier Eitrheim til Børsen.

Statkrafts mann erkjenner at det er til dels stor lokal motstand mot vindkraftutbygging i norske kommuner, noe som gjør det utfordrende for dem å få på plass nok nye prosjekter. Samtidig må man også ta hensyn til naturen.

- Vi ønsker å jobbe med kommuner som ønsker å jobbe med oss. Vi ser at kommuner som har erfaring med vindkraft ønsker å gjøre mer. Men det er ganske store hindre der ute, så vi må få speedet opp mye mer enn vi gjør i dag, sier Eitrheim.

- Og det er inntektsmuligheter for kommune også?

- Ja, det er det. De har også full anledning til å gi uttrykk for sine bekymringer, og det går an å adressere en del av disse. Men vi er ikke i en posisjon som nasjon der vi kan si nei til alt. Ønsker vi å fortsette med norsk industri kan vi i hvertfall ikke pådra oss et kraftunderskudd. Da har vi et mye større problem enn vi har i dag.

- Må se mer politisk mot

NHO-leder Almlid erkjenner også den lokale motstanden mange steder, og mener de må tenke litt over hvordan de skal fremme dialogen og få fram fakta bedre enn de har klart.

Han er samtidig klar på at kommuner med en presset økonomi faktisk her har muligheter til å sikre seg langsiktige inntekter.

- Så må vi av og til kanskje se litt mer politisk mot, men da må vi legge til rette for at det motet kan bli tatt. Vi klarer ikke dette uten dialog, og fortelle hva det betyr hvis vi ikke får det. Kanskje har de polariserte posisjonene på begge sider fått lov til å styre debatten.

- Når du sier politisk mot så handler det om å ta avgjørelser man kan få kjeft for, men som gir mer kraft på lengre sikt?

- Det er godt tenkt at kommunene skal få eie dette, men kommunepolitikere som går i front må få støtte fra rikspolitikerne, så de ikke blir stående alene. Vi må også legge til rette for at kommunene kan få disse inntektene med en gang. Som en ordfører sa til meg: «Jeg går for dette, men sier jeg det høyt taper jeg valget, for da går det fem år før jeg får inntektene, og da er min valgperiode over». Så vi må gjøre det på en måte som gjør det politisk legitimt å stå der.