Herold

Onsdag blir en spennende dag for folk på Lura. Blir det bomberom snarlig tilgjengelig i tilstrekkelig grad, eller ikke? Da skal politikerne i «Utvalget for by- og samfunnsutvikling» (UBS) avgjøre om en klage på at et politisk vedtak ikke er tilstrekkelig fulgt opp av kommunen ved at løsningen de presenterer ikke gjenspeiler intensjonen i vedtaket.

Er det greit at kommunen påfører seg selv unødvendige kostnader?

Intensjonen i vedtaket er at fjellhallene inne i Lurahammaren skal kunne brukes som tilfluktsrom. Vedtaket gir kommunen en ikke tidsbegrenset opsjon til å bruke fjellhallene til tilfluktsrom eller annet. Det betyr at hallene må kunne oppgraderes til dette formålet. Da må det være mulig for kommunen å kunne frakte inn maskiner og utrustning som behøves for slik oppgradering. Slik planen er utformet i dag er ikke dette mulig uten at kommunen får store kostnader til å grave seg ned hele 7 meter og lage en lang kulvert for adkomst til hallene. Dette er påklaget, men avvist av kommunen.

Nå er det UBS som avgjør utfallet av dette.

Med en økende krigsrisiko og planen om et totalforsvar er det nå høyaktuelt å starte planlegging for gjenbruk av fjellhaller til beredskapsformål. Spesielt er dette aktuelt for haller som ligger i områder med stor folketetthet slik som på Lura.

Bomberom i fjellhallene som nå er forurensningsfrie er mulig?

Kommunen har ikke besøkt fjellhallene etter at de er rengjort, men hevder allikevel, uten noen som helst dokumentasjon at «eldre fjellanlegg brukt til drivstoff eller lagring ikke vil være egnet for å huse et stort antall mennesker».

Nåværende eier, Cirkle K, har fått hallene rengjort av Risa og fått fjernet all forurensing. Nå hevder de at de har fått opplyst at hallene er rene.

Kommunen mener videre at behov for ventilasjonsanlegg, rømningsveier, beskyttelsesdører, CBRNE-beskyttelse, nødstrøm, nødkommunikasjon etc. vil gjøre at det er bedre å bygge nytt fremfor gjenbruk av hallene.

Sikkert riktig, men alt dette må også på plass i et nybygg, så hva er problemet?

Beredskap for vann og strøm

Men hvorfor vente. Beredskapsbegrepet er nå mer meningsfylt enn noen gang. Vi har behov for bomberom, men i tillegg må vi ha nødstrøm og nød-vannreservoar. De 40 literne vi er anbefalt å ha i heimen per husstand rekker ikke langt om det skal anvendes til mer enn å drikke. Behovet for nødstrøm, spesielt om vinteren er åpenbar. Bare i en av de store hallene kan det lagres 156 MW strøm i batterier. Dette er strøm nok til å dekke et døgnforbruk til 2800 husstander (årlig forbruk 20 000 per husstand). Dette er langt flere enn hele Luras befolkning.

Det er i dag seks innganger til hallene. To kan brukes som hovedinnganger og fire som nødinnganger. Det er hovedinngangene som skal dekkes med syv meter med masse. De øvrige fire inngangene er kun murt igjen. Disse bør kunne brukes som nød-utganger.