Herold

Intelligens, etikk og refleksjon er ikke nødvendigvis sammenbundne begreper. Man kan ha høy logisk-rasjonell intelligens, både mennesker og maskiner, uten å være spesielt etiske eller reflekterte. Det er når de tre elementene samhandler at vi her snakker om reflekterende roboter.

For å unngå å havne midt i debatten om hvorvidt intelligente roboter noen gang kan reflektere som et menneske, så innfører vi begrepene syntetisk etikk og syntetisk refleksjon. Med dette menes det at en intelligent robot benytter logisk-rasjonell intelligens for å foreta valg mellom ulike handlingsalternativer. På denne måten blir ikke intelligente roboters refleksjon noe skremmende og science fiction-aktig. Syntetisk refleksjon kan også benyttes til å reflektere over om en beslutning foretatt av et menneske får ønsket resultat, og hva man burde gjort i stedet, for å få en bedre etisk beslutning. Syntetisk refleksjon kan altså gi beslutningstakerne en større grad av variasjon.

Det går ikke en dag uten at media beskriver noe nytt om roboter, automatisering, arbeidsledighet og hele verdikjeder som er overtatt av roboter. Men, at robotene reflekterer har vi ennå til gode å høre noe om. Hvorfor skal vi bry oss om det? Jo, fordi vi som samfunn må vite hva vi skal gjøre den dagen reflekterende roboter blir en realitet. Noen forskere innen kunstig intelligens mener at denne virkeligheten kan skje rundt 2035–2040. Et annet poeng er at hvis vi ikke problematiserer de etiske utfordringene og bringer dem i førersetet, så er det fare for at den teknologiske og økonomiske rasjonaliteten gis forrang.

Bør vi frykte den utviklingen som de fleste som jobber med teknologi ser komme? Det gjelder bl.a. muligheten for tap av kontroll med utviklingen av kunstig intelligens. Svaret er ja, vi bør absolutt være bekymret. Det er som om vi langt der fremme ser et isfjell, men vi reagerer ikke. Vi venter og ser til isfjellet kommer nærmere. Poenget er bare at vi ikke har kontroll med vær, vind og havstrømmer, så isfjellet kan være en fare allerede i morgen. Slik kan det også fortone seg med reflekterende roboter og etikk. Hvis vi på et tidlig tidspunkt gjennomgår ulike scenarioer relatert til reflekterende roboter, kunstig intelligens og etikk, så er vi forberedt på hva vi skal gjøre hvis og når en slik situasjon inntrer.

Når vi først har reflekterende roboter, så er teknologien så kompleks at det ikke vil være mulig å forstå hvor de etiske beslutningene kommer inn i refleksjonen. Noen av beslutningsenhetene i disse robotene vil med stor sannsynlighet være så små og kompliserte, at vi ikke kan se dem med det blotte øye. De er så komplekse at selv om vi så dem, ville vi ikke forstå hvor det etiske elementet avgjorde den ene eller andre handlingen.

Dette er en hovedgrunn til at vi bør diskutere og finne løsninger for kommende? etiske utfordringer og problemer, lenge før reflekterende roboter er en aktualitet. De er nå bare en mulighet. Vi må gripe inn og styre utviklingen! Hvis vi venter til den teknologiske utviklingen har skapt disse reflekterende robotene, vil det være for sent. Det er poenget her.

Debatten om kunstig intelligens og roboter, hvorvidt de kan ha bevissthet og hvorvidt de kan reflektere, kan være låst fast i hva vi mener med kunstig intelligens. Robot-armer som utfører en mer presis jobb enn et menneske, kan på en moderne bilfabrikk forstås som kunstig intelligens. Styring og kontroll av fartøy mot måner og planeter kan absolutt forstås som kunstig intelligens. Poenget er at kunstig intelligens allerede finnes i de fleste av våre moderne teknologiske enheter. Hvorvidt de noen gang kan reflektere over egen atferd og ha bevissthet, er en annen sak. Det kommer an på hva vi mener med refleksjon og bevissthet.

Manipulering av store datamengder, slik at et mønster kan avdekkes, er absolutt en arbeidsoppgave intelligente roboter kan utføre allerede i dag. Det finnes mange sammenslutninger, institusjoner og organisasjoner som i dag jobber med utfordringene koblet til kunstig intelligens.

Etikk blir ofte sett på som en begrensende faktor for utvikling av kunstig intelligens. Poenget er imidlertid at etikk i de fleste tilfeller kan gjøre utvikling av kunstig intelligens mindre usikker og skremmende for folk flest.

Sentrale spørsmål er om intelligente reflekterende roboter er en reell mulighet, og hvis de utvikles, hvordan kan etikk påvirke utviklingen av disse robotene? Bevissthet og refleksjon for intelligente roboter er sannsynligvis langt inn i fremtiden, hvis overhodet mulig. Poenget er imidlertid at hvis det overhodet er mulig, at vi i en fjern fremtid kan se intelligente roboter som er bevisste og reflekterende, så må vi allerede nå selv reflektere over hvilken innvirkning denne muligheten kan ha for individer, organisasjoner og samfunn.