USAs tilbaketrekking fra sløsende, ineffektive eller skadelige internasjonale organisasjoner
The New York Times var tidlig ute med at USAs president Donald Trump også skrev under på en ordre som trekker USA ut fra hele 66 internasjonale organisasjoner. Det hvite hus oppgir at organisasjonene «ikke lenger tjener amerikanske interesser».
USA har formelt trukket seg fra 66 internasjonale organisasjoner, inkludert organer knyttet direkte og indirekte til IPCC-økosystemet, etter en gjennomgang som stemplet dem som «i strid med USAs interesser». Språket i kunngjøringen er uvanlig direkte, og lister opp dusinvis av institusjoner som etter all sannsynlighet er overflødige, dårlig forvaltet, kapret av aktivistiske interesser og stadig mer fiendtlige overfor amerikansk suverenitet og velstand.
Det som skiller seg ut er ikke bare omfanget av tilbaketrekningen, men mønsteret som fremkommer når organisasjonene undersøkes som en gruppe. Omtrent halvparten – uten tvil flere – bærer umiskjennelige fingeravtrykk av ideologisk aktivisme som utgir seg for å være teknisk ekspertise: permanente byråkratier finansiert av offentlige midler, resirkulering av tilskudd gjennom ugjennomsiktige NGO-nettverk, og promotering av en kjent blanding av klimaortodoksi, DEI-mandater og «bærekraft»-slagord som fungerer mindre som målbare mål enn som politiske lojalitetstester.
Mange av disse enhetene har for lenge siden sluttet å ligne nøytrale fora for samarbeid. I stedet fungerer de som økonomiske gjennomstrømninger og narrative håndhevingsmekanismer, og skjermer eksplisitt marxistiske eller postmarxistiske økonomiske antakelser bak det moralske språket om miljøfrelse.
Denne tilbaketrekningen representerer en avvisning av ideen om at amerikanske skattebetalere er forpliktet til å finansiere ideologiske prosjekter som ikke kan demonstrere konkrete fordeler, målbare resultater eller engang grunnleggende lederkompetanse. Utgangen fra IPCC-tilknyttede institusjoner er et direkte budskap om at æraen med ubestridt respekt for transnasjonalt klimabyråkrati er over.
Har ikke norske politikere noe å lære av dette?