Herold

Fasiten ligger pent plassert i e-boks.no, i et format som er både tydelig og ubestridelig. For min del betyr det et påslag på 134,1 prosent i eiendomsskatt. Grunnen? Jeg er så heldig å eie en primærbolig i Bodø.

Dette er ikke et særtilfelle. Det som nå er et faktum, er at eiendomsskatten i Bodø skyter i været – uavhengig av om du er lavtlønnet, høytlønnet, godt bemidlet eller lever på grensen av det som regnes som en sosialt forsvarlig inntekt. Dette handler ikke om rettferdig fordeling. Det handler om en kommuneøkonomi som ikke gir grunnlag for tillit.

Når økonomien er vanskjøttet og budsjettene sprekker, justeres ikke ambisjonsnivået. Det er tydeligvis hellig. I stedet sendes regningen videre til innbyggerne. Risikoen ved svak økonomisk styring flyttes systematisk fra beslutningstakerne og over på folk flest. Elegant, effektivt – og sosialt skjevt.

Min fasit er altså en faktisk økning i årlig eiendomsskatt i kroner, etter bunnfradrag, på 134,1 prosent sammenlignet med fjoråret. Det er et tall som burde få noen varsellamper til å blinke – også inne på rådhuset.

Jeg har tidligere skrevet et debattinnlegg før jul om hvordan eiendomsskatten slår særlig hardt ut for dem som har minst. Det anbefales fortsatt at kommunens beslutningstakere leser dette. For dette er verken teori, modeller eller kreative regneark. Det er virkeligheten for mange i Bodø.

Som jeg tidligere skrev, til ettertanke for de folkevalgte: «Slik blir innbyggerne kommunens økonomiske støtdemper. Når budsjettet sprekker, justeres ikke ambisjonene – avgifter og skatter justeres. Risikoen ved dårlig styring flyttes fra beslutningstakerne til dem regningene lander hos.»

Når dette nå er realiteten, er det rimelig å stille et enkelt spørsmål:

Hvordan kunne dette skje, ordfører? Jeg trodde faktisk på deg!

Under valgkampen gikk Høyre til valg på å redusere eiendomsskatten med 54 millioner kroner. Mange – inkludert meg – stemte på Høyres ordførerkandidat i tillit til dette løftet. Resultatet ble det motsatte: En regning på rundt 100 millioner kroner, sendt direkte til innbyggerne.

Gikk Høyre til valg på skattelette – og leverte skattesjokk? Dette oppleves som et klart løftebrudd.

I en Facebook-diskusjon før jul avviste ordføreren påstanden om at eiendomsskatten kunne øke med rundt 100 prosent som urealistisk. Påstanden kom fra en innbygger som hadde regnet på sin egen situasjon. Fasiten for meg ble 134,1 prosent. I dette tilfellet traff innbyggerens kalkulator bedre enn ordførerens magefølelse.

I samme Facebook-tråd foreslo ordføreren også at innbyggere som opplever for høy eiendomsskatt, kan gå inn på Skatteetatens sider og justere ned boligverdien dersom den er feil. Det fremstår som en direkte usaklig kommentar. De fleste vet hvordan en enslig privatperson i praksis stiller i en dragkamp mot skattemyndighetene. Å fremstille dette som en enkel løsning er å bagatellisere både maktforholdet og risikoen for den enkelte. Det er ikke et svar på et politisk vedtak – det er å skyve ansvaret videre nedover på den stakkars innbyggeren.

Det reiser noen helt grunnleggende spørsmål:

Har bystyret, ordføreren eller Høyre faktisk regnet på konsekvensene av vedtaket? Og hvis ja – er disse regnestykkene med i risikovurderingen og hva ble deres egne beregnede prosentpåslag? Eller, ble det gjennomført?

Derfor bør ordføreren nå legge kortene på bordet og dokumentere:

1. Hvordan kom man frem til det svært konkrete tallet på 54 millioner kroner i lovet skattelette i valgkampen?
2. Hvilke beregninger ble gjort på forventet prosentvis økning i eiendomsskatten da endringene ble vedtatt i forbindelse med budsjett- og økonomiplanen sommeren 2025, når påstander om rundt 100 prosent økning ble avfeid – og fasiten endte nettopp der?

Dette handler ikke om politisk spill eller partiprogrammer. Det handler om faktiske regnestykker som treffer folks privatøkonomi med full kraft. Regnearkene bør finnes!

For mange betyr dette mindre varm mat, mindre varme i husene og mindre økonomisk trygghet. Pensjonister, uføre og enslige forsørgere – grupper som allerede lever stramt – rammes hardest. Bodø kommune har i praksis lagt enda en byrde på mennesker som ikke har lommer for flere.

I tillegg skylder kommunen innbyggerne å øke bunnfradraget – raskt. Et bunnfradrag på 130 000 kroner er lite trøst når eiendomsskatten øker med over 130 prosent. At bunnfradraget i fjor var 125 000 kroner, gjør saken morsom. Dette fremstår mer som symbolpolitikk enn reell skjerming – og ja, som en dårlig nordnorsk vits.

Jeg oppfordrer alle boligeiere til å sjekke årets eiendomsskatt mot fjorårets. Skatteseddelen ligger tilgjengelig i e-boks.no. De kommunale tallene taler for seg selv.

Til slutt:Det er sosialt pinlig når en kommune med store ambisjoner, kostbare prosjekter, rettssaker og svak økonomistyring sender regningen til innbyggerne. Vi ønsker å ha tillit til de folkevalgte i Bodø – men tillit forutsetter åpenhet, ansvar og handling.

Ordfører: Vis oss regnestykkene!