Kjernekraft må med
Elektrifiseringen av Melkøya er en god plass å starte.
Skjalg Fjellheims kommentar om kraftforsyningen til Melkøya i Finnmardebatten 12. januar var oppløftende lesning. Sakens kjerne er hvor strømmen skal komme ifra, og kjernekraft må også vurderes.
Men Fjellheim bommer litt når han hevder at omkampen om Melkøya er over.
Finnmark rykker stadig nærmere en enorm strømkrise
Kampen om å stoppe ombyggingen av Melkøya er over. Men slaget om
kraftforsyningen gjenstår. Det er dette Stortinget skal votere over i februar takket være initiativet fra Rødt.
Regjeringens plan er å drive Melkøya med ny vindkraft fra nord i Finnmark når det blåser, og med vannkraft sørfra når det ikke blåser. Planen var elendig utredet og hadde store mangler.
Equinor har fått tildelt 350MW for elektrifiseringen fra 2030. Men Stortinget har vedtatt at ny kraft tilsvarende forbruket til Melkøya må være på plass før man slår over til landstrøm.
Ingenting tyder på at det vil kunne skje før lenge etter 2030. En slik utbygging møter også stor motstand fra befolkningen i Finnmark og ikke bare fra reindriften.
Det er grunn til å tro at regjeringen drar klimakortet og skroter det vedtaket når det drar seg til slik at Equinor allikevel får belaste nettet. Det vil føre til mye høyere og volatile strømpriser i Finnmark, ifølge en analyse av Thema Consulting for EGT.
Men Kraftløftet er uansett ikke en løsning vi kan leve med i dagens geopolitiske situasjon.
Til det er energiforsyningen til Melkøya for viktig.
Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har nylig publisert en rapport med tittelen : “Styrket sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen – tiltak og prioriteringer”. Den gir 7 overordnede råd for kraftforsyningen.
Det første rådet er å ha en “Helhetlig tilnærming til risiko i hele konfliktspekteret: Dette innebærer blant annet å bruke realistiske verstefallsscenarioer, utvikle planforutsetninger for beredskap i krig og at en større del av kraftsektoren underlegges sikkerhetsloven.”
Et slikt realistisk verstefallsscenario er at en fremmed makt vil forsøke å slå ut LNG-produksjonen på Melkøya siden den er viktig for energiforsyningen til våre allierte.
Dette kan skje med et direkte angrep på Melkøya, eller ved å slå ut strømforsyningen til Melkøya.
Da er det en dårlig løsning at hovedstrømforsyningen kan slåes ut ved et angrep på en flere hundre kilometer lang høyspentlinje.
Så skal dette rådet følges, må strømforsyningen til Melkøya plasseres nært Hammerfest slik at både Melkøya og strømforsyningen til Melkøya kan beskyttes av et felles luftvern.
Da kan vi glemme Kraftløftet og fokusere følgende alternativer:
- Gasskraft med CCS. Antatt klar til bruk fra ca 2032.
- Kjernekraft Kan være på plass ca 2035 forutsatt politisk vilje og handlekraft.
I begge tilfeller kjøres eksisterende gassturbiner til ny kraft er på plass. Etter det kan de avvikles. Et viktig poeng er at 290MW av de 350MW som Equinor har reservert*kan frigis til annen industri straks en beslutning er tatt,* og de resterende 60MW når ny kraft er på plass.
Gasskraft-alternativet gir muligheter for norsk verftsindustri til å konkurrere om byggingen av gasskraftverkene. Og det vil gi arbeid i forbindelse med drift og vedlikehold.
Kjernekraft-alternativet vil gi en mye større ringvirkning lokalt under bygging og i drift vil det gi mange lokale arbeidsplasser i minst 60 år.
Et kjernekraftverk avgir også mye prosessvarme. Ved utnytte denne på Melkøya vil antageligvis en SMR på 300MWe være nok.
Ved å bygge et likedan kjernekraftverk i Vardø sikres Finnmark nok strøm for mye ny industri.
Men dette har betydning langt utenfor Finnmark.
For kjernekraftindustrien byr på store forretningsmuligheter for norsk industri. Ikke minst gjelder det i maritim sektor. Markedspotensialet globalt er enormt, og det jobbes med å utvikle teknologi og rammeverk for dette, bl.a i Kina, Korea, England og i Norge.
Om 10 år vil de første pilotprosjektene være en realitet. Et av dem kan være fra Norge.
Dette vil bli store prosjekter som kan måle seg med oljeindustrien i alt fra prosjektgjennomføring, kvalitetssikring og til teknisk kompleksitet.
Dette kan virkelig bli “den nye oljen”.
For å kunne hevde oss i dette markedet vil det være en klar fordel at vi har etablert kjernekraft i Norge med alt det medfører. For å komme dit må vi komme i gang.
Elektrifiseringen av Melkøya er en god plass å starte.
Hvilket parti før å si K-ordet først?