Herold

PROTESTENE MOT planene om å flytte somatiske poliklinikker fra Egersund til Stavanger er både berettigede og nødvendige. Dette er ikke bare en diskusjon om organisering av helsetjenester, men en prinsipiell kamp om likeverdige helsetilbud, distriktsinteresser og politisk ansvar. Vi stiller oss fullt og helt bak lokalsykehuskampen i Egersund – slik vi har gjort, og fortsatt gjør, i Flekkefjord.

NÅR HELSE Stavanger varsler at all somatisk poliklinisk aktivitet i Egersund kan bli flyttet, presenteres det som en «utredning». Erfaringene tilsier at slike utredninger altfor ofte er første skritt i en styrt sentralisering. Det skaper utrygghet, og det med god grunn. For befolkningen i Dalane handler dette om langt mer enn reisetid. Det handler om trygghet i hverdagen, om verdighet for syke mennesker og om regionens framtidige attraktivitet.

BAKGRUNNEN FOR kuttene er velkjent: Det nye sykehuset i Stavanger har blitt langt dyrere enn planlagt. Regningen sendes nå videre – ikke til betongen og prosjektene som sprakk budsjettene, men til pasientene og lokalsamfunnene. Når helseforetakene presses økonomisk, er det distriktsnære tilbud som først havner på blokken. Det er en systemfeil som gjentar seg, gang på gang.

VI KJENNER denne kampen altfor godt. I Flekkefjord har lokalsamfunnet i over 40 år måttet slåss mot det samme helsebyråkratiet, de samme argumentene og de samme forsøkene på uthuling. Til tross for klare stortingsvedtak om å sikre sykehuset som et fullverdig akuttsykehus, har kampen vært kontinuerlig. Erfaringen er krystallklar: Uten vedvarende, folkelig motstand hadde sykehuset i Flekkefjord i dag vært redusert til en utvidet legevakt.

DERFOR ER det avgjørende at protestene i Egersund får full støtte – lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette er ikke en særkamp for én by. Det er en del av en større struktur der nye, prestisjetunge sykehusbygg i de store byene legger et stadig hardere press på resten av helsetilbudet.

KAMPEN FOR Lagård i Egersund er derfor også en kamp for Flekkefjord – og for alle lokalsykehus som stadig må forsvare sin eksistens. Helsetjenester skal være der folk bor. Hvis vi mener alvor med distriktspolitikk, beredskap og likeverdige tjenester, kan vi ikke akseptere at regningen for feilslåtte sykehusprosjekter sendes til distriktene.