Herold

De fleste av dem som var skeptiske til covid-vaksinene, valgte likevel å ta vaksinen, viser en britisk studie.

Vaksinene mot covid ble utviklet på rekordtid og rullet ut tidlig i 2021. Siden da er det satt milliarder av doser over hele verden. Før vaksinene var bredt tilgjengelige, var det imidlertid mange om var skeptiske. – Det meste av nølingen rundt covid-19-vaksinene bunnet i konkrete bekymringer, som det er mulig å ta tak i og som man kan lykkes med å overvinne med tid og med økt tilgang på informasjon, heter det i studien som er publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet. Den er basert på spørreskjemaer sendt til over en million mennesker i England mellom januar 2021 og mars 2022. Skeptikere tok vaksinen Rundt 8 prosent av deltakerne svarte at de stilte seg nølende til vaksinen i januar 2021, da det meste av dataene om vaksinene kom fra klinisk testing, ikke fra vanlig bruk. Ett år senere var det imidlertid bare 1 prosent som fortsatt var nølende. Nesten to tredeler av dem som var skeptiske i starten endte opp med å ta minst en dose av en covid-vaksine, ifølge tall fra det britiske helsevesenet, som det vises til i studien. Forskerne fant at de som i størst grad endret mening, var folk som sa at de i utgangspunktet var bekymret for hvorvidt vaksinen var effektiv og som hadde bekymringer knyttet til hvordan den ville påvirke helsen deres. De som hadde liten tillit til institusjoner og eksperter – inkludert til farmasøytiske selskaper, eller som generelt var skeptiske til vaksiner, beholdt i større grad sin negative holdning til vaksinene. – Viktig å sikre informasjon Studien viser at det er viktig å sikre at folk har tilgang til pålitelig informasjon som de stoler på, slik at de kan ta velinformerte beslutninger, sier medforfatter Paul Elliott fra Imperial College i London i en uttalelse. De italienske forskerne Claudia Palmieri og Silvio Tarfuri, som ikke har jobbet med studien, understreker at resultatene har betydning også utenom «den ekstraordinære situasjonen» pandemien utgjorde. – Det er avgjørende å finne ut om lignende årsaker til usikkerhet påvirker rutinemessige vaksinasjoner mot andre smittsomme sykdommer som meslinger eller influensa, skriver de i en separat kommentar i The Lancet.