Herold

Skjorta når ikke buksa i norske skoler, på sykehjem og i hjemmesykepleien. Nå kan flere krav og rettigheter bli opphevet.

I fjor satte regjeringa ned en kommunekommisjon. Det kan lyde som et gjesp fra et grått rådhus, men kan være starten på store forandringer i hvordan vi tar vare på og gir innbyggerne muligheter fra fødsel til død. For det er faktisk kommunenes jobb.

Det blir stadig vanskeligere å få fagfolk som sykepleiere, lærere og ingeniører. Kommisjonen skal foreslå hvordan kommunene kan løse oppgavene sine mer effektivt. Fredag kom de første anbefalingene.

Virkeligheta er brutal. De offentlige utgiftene vokser snart sterkere enn inntektene. Strømmen av oljepenger krymper, og befolkninga trenger mer helse- og omsorgshjelp. Færre yrkesaktive må forsørge flere.

Staten har strammet grepet hardere rundt kommunene i årevis. Friheten til egne løsninger er mindre, og detaljstyringa stor. Øremerkede tilskudd, rapporteringskrav og detaljerte instrukser har vært godt ment, men har spunnet et stramt nett rundt kommunene.

Likevel sier staten at vi skal ha et lokaldemokrati. Kommunekommisjonen sier at kommunene må få frihet til å løse oppgavene sine – innenfor visse rammer. Det er lurt.

Ett forslag er å avvikle lærernormen i grunnskolen, som stiller krav om maks antall elever per lærer. Den fikk kommunene til å flytte lærerressurser fra skolene med størst behov til skoler med mindre behov for at alle skulle oppfylle kravene, uten bedre læring – ifølge kommisjonen.

Dessuten anbefaler kommisjonen å oppheve krav om bestemte faggrupper innenfor helse og omsorg, og nøye seg med et statlig krav om at alle kommuner må gi forsvarlige tjenester. Hver kommune skal ha mer frihet til å ha helsepersonellet man selv mener man trenger.

Flertallet vil også oppheve 22 statlige øremerkede tilskudd og legge pengene inn i rammetilskuddet. Blant annet gjelder det grendeskoletillegget som skal redde små skoler fra nedleggelse, så det ikke skal være en økonomisk føring på skolestrukturen.

Noen fagmiljøer vil advare om dårligere tilbud, og for noen innbyggere vil det føre til opplevd usikkerhet. Men kommunalt selvstyre må gi rom for ulike måter å løse oppgavene på. Utsatte grupper skal fortsatt ha trygge tjenester. Kommuner som mislykkes, vil måtte ta konsekvensene i form av misfornøyde innbyggere.

I neste omgang kan det komme forslag om å endre bemanningsnorm i barnehagene og kompetansekrav i helse og omsorg. Kommisjonen skal se på rettighetslovgivningen, forenklinger i plan- og bygningsloven og statsforvalterens rolle, som er en torn i kjødet for mange kommuner. Man vil også se på kommunestruktur og interkommunale samarbeid. Men finansminister Jens Stoltenberg har allerede gjort det klart at dette ikke skal handle om kommunesammenslåing. Det er viktig. Det må endelig gå an å snakke om hvordan kommunene skal løse oppgavene sine uten å kjøre seg fast i nye runder om kommunegrenser.

Målet er enkelt: Innbyggerne skal ha best mulig tjenester for pengene, ikke et bestemt antall kommuner.