Herold

Like før jul skrev Bygdeposten om Knut Ole Kopland, som driver Gym 2000 med både treningsstudio og produksjon av treningsutstyr i Modum. Han nekter å bli med i anbudskonkurransen om å levere utstyr til det nye regjeringskvartalet i Oslo. Årsaken er at utstyret må leveres med elbil. Kopland ønsker med dette å markere hvor ulogisk han mener enkelte sider av klimapolitikken er.

Spørsmålet han stiller er følgende: Hva forurenser mest? En åtte mil lang biltur fra fabrikken i Modum til Oslo, eller frakt av utstyr halve jorden rundt med båt? Hvem som ender opp med å levere utstyret er foreløpig uvisst, men det er logikken bak kravet om utslippsfri levering som irriterer Kopland. Det er et betimelig spørsmål. Klimaet er globalt, og det er de totale utslippene som teller. I den sammenhengen blir en tur på åtte mil med en dieseldrevet lastebil helt uvesentlig.

Smartembed for https://www.bygdeposten.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=283233

Norge har kommet langt i å elektrifisere bilparken. Skal man fortsette med gode klimatiltak for å få ned utslippene, må politikken oppleves som logisk for folk flest. Alternativet er at mange bare rister oppgitt på hodet. Politikk som oppleves både ulogisk og urettferdig, vil ha liten legitimitet i befolkningen.

Det er langt viktigere å se på det totale klimaavtrykket enn å drive symbolpolitikk. Internasjonal skipstrafikk står for store utslipp, og mange av skipene drives med gammel motorteknologi. Cirka 80 prosent av varene i internasjonal handel fraktes sjøveien.

Det burde således være et enkelt klimaregnskap å sette utslippene fra en dieselbil tur-retur Oslo opp mot båttransport fra for eksempel Kina eller andre land i Østen. Kun dersom det fantes flere produsenter i Oslos umiddelbare nærhet, ville det vært formålstjenlig å stille krav om levering med nullutslippsbiler.

Koplands kamp er trolig forgjeves, og det er ingen signaler om at denne logikken vil vinne frem. Tvert imot vil kravene sannsynligvis strammes ytterligere inn. Dette vil skje i en rekke bransjer, som transport- og anleggsbransjen. Teknologien utvikler seg raskt, men det hjelper lite på verdens totale utslipp dersom de største forurenserne blir hengende etter.

For Knut Ole Kopland handler denne saken om prinsipper. Han ønsker å si ifra om politikk han oppfatter som ulogisk, og som i den store sammenhengen er betydningsløs. Han kunne selvsagt leid en elbil eller benyttet et transportselskap som innfridde kravene. Han velger likevel å bruke denne saken til å markere et standpunkt – ikke fordi han er motstander av klimakamp eller miljøvern, men for å påpeke at enkelte sider ved politikken ikke henger på greip.