Herold

Når vi åpner nye dører til småsteder, lokale historier og ekte møter, får vi et mer balansert og bærekraftig reiseliv. Og det er nettopp dette turistene etterspør.

Turistene vil ha mer enn utsikt

Randsonen er den nye gullsonen

Tid for helhet og handling

De siste ukene har reiselivet i Tromsø vært hyppig diskutert. 25. oktober markerte starten på vintersesongen på Tromsø lufthavn, med åpning av flere direkteruter fra kontinentet, og byen fylles igjen av turister. Med snøen kommer både begeistring og bekymring. Stadig flere spør hvordan Tromsø skal håndtere veksten. Det snakkes om turistskatt, reguleringer og tiltak for å begrense trykket.

Men kanskje stiller vi feil spørsmål. For utfordringen er ikke at reiselivet vokser. Den er hvordan vi klarer å utvikle det på en måte som gir varige verdier. Tromsø er kanskje fullt, men det er ikke resten av Nord-Norge.

Haman Group har nylig oppsummert trendene fra sommersesongen 2025 (lenke NTB), og mye tyder på at de fortsetter inn i vintersesongen. De reisende søker ikke lenger bare ikoniske utsiktspunkter, nordlys og klassiske destinasjoner. De vil ha ekte møter med mennesker, lokal mat og hverdagskultur. De vil forstå landet, ikke bare fotografere det.

Dette gir enorme muligheter for områdene rundt Tromsø. Byen selv er allerede ved et metningspunkt i de mest hektiske vintermånedene. Men rundt byen finnes bygder, gårder og naturopplevelser som tilbyr nettopp den nærheten og roen turistene nå ser etter. Fra fjordene i sør til øyene i nord finnes steder som tar pusten fra besøkende, men som i dag bare i liten grad er en del av fortellingen om Tromsø.

For Tromsø handler det nå om å spre trafikken både gjennom året og geografisk. Som ordfører Gunnar Wilhelmsen har sagt, Tromsø skal ikke bare være endestasjonen, men startpunktet for opplevelser i hele Nord-Norge. Veksten bør styres mot områdene som kan gi både natur, stillhet og mening. Det handler ikke om å bremse reiselivet, men om å utvikle det klokt og i samspill med landsdelen. Kan vi i større grad lage opplegg for rundreiser som gir flere overnattingsdøgn utenfor Tromsø, vil vi styrke både bærekraften og verdiskapingen.

Når vi åpner nye dører til småsteder, lokale historier og ekte møter, får vi et mer balansert og bærekraftig reiseliv. Og det er nettopp dette turistene etterspør.

Tromsø kan ikke løse dette alene. Byen kan ikke bygge reiseliv utenfor sine egne grenser, og det kan heller ikke være Tromsø-ordførerens oppgave å legge til rette for turister i Nord-Troms eller på Senja. Samtidig er det nettopp i disse områdene de største mulighetene ligger.

Skal vi lykkes, må vi få en tydelig koordinering mellom kommuner, destinasjonsselskaper og næringsliv. Flere har allerede tatt til orde for å se helheten, men nå må vi faktisk gjøre det sammen. Tromsø kan ta initiativet, samle aktørene, dele innsikt, bruke data om turiststrømmer og sesongvariasjon, og utvikle helårsopplevelser som løfter hele regionen.

De mest vellykkede reiselivsregionene i verden kjennetegnes ikke av flest turister, men av godt samarbeid og tydelig styring. Skal Tromsø lykkes, må vi se sammenhengen mellom by og omland, natur og næring, opplevelse og ansvar. Som motor i det nordnorske reiselivet kan Tromsø vise vei i hvordan vekst og bærekraft kan forenes, og hvordan turisme kan skape verdier og trivsel for både besøkende og fastboende.