Både India og Kina kan rammes av tollgrepet.

Trump varsler straffetoll mot land som handler med Iran

Både India og Kina kan rammes av tollgrepet.

• Jonas Hagmansen
• Jørgen Indrøy Strømsnes

Kortversjonen

• USAs president Donald Trump varsler 25 prosent toll mot alle land som handler med Iran.
• Tollen kommer etter omfattende protester i Iran.
• Hundrevis av mennesker skal være drept i massedemonstrasjonene.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

President i USA, Donald Trump skriver at alle land som gjør forretninger med Iran vil måtte betale en toll på 25 prosent på varer til USA, ifølge en melding på Truth Social.

Grepet iverksettes umiddelbart, og kommer i kjølvannet av omfattende protester i Iran.

Presidenten gir ingen ytterligere detaljer. Bloomberg skriver at noen av Irans største handelspartnere er India, Tyrkia og Kina.

USA har allerede tollsatser på opptil 50 prosent på varer fra India, knyttet til at landet kjøper russisk olje.

Kina og USA kom nylig frem til en «våpenhvile» etter at det brøt ut handelskrig mellom de to landene i fjor. Nyhetsbyrået skriver at Trump med en ny sats på 25 prosent risikerer å forverre forholdet til Beijing.

Trumps tollkrig

Etter at Donald Trump startet sin andre presidentperiode i starten av 2025, har USA gått inn i en ny og mer konfronterende handelspolitikk. Gjennom høye tollsatser mot både allierte og rivaler har Trump brukt toll som pressmiddel for å blant annet få bedre handelsavtaler og flytte mer produksjon til USA.

• Januar – februar 2025Trump varsler en rekke nye tolltiltak mot store handelspartnere, inkludert trusler om høye tollsatser på stål, aluminium og annen import. Tollene er presentert som virkemidler mot handelsunderskudd og «urettferdige» handelspraksiser.
• 1. april 2025USA kunngjør omfattende nye toller på utenlandske varer, med betydelig økning fra historisk lave nivåer til rundt 24 prosent i snitt. Norge får da toll på 16 prosent, EU-varer rundt 20 prosent.
• Våren 2025Trump bruker nødloven IEEPA for å innføre brede tariffer, noe som skaper rettslige utfordringer og motstand fra importører i USA.• USA legger også toll på land som importerer venezuelansk olje (25 prosent toll).
• 1. juli 2025En 90-dagers tollpause utløper, og Trump sender ut «tollbrev» til en rekke land, samtidig som han truer BRICS-landene med tilleggstoll for det han kaller «antiamerikansk politikk». Flere land forhandler med USA for å få tollsatser redusert.
• 1. juli 2025Trump annonserer 30 prosent toll på import fra EU og Mexico med virkning fra 1. august, noe som intensiverer spenningen med nøkkelpartnere.
• 1. juli 2025Trump signerer en ordre som setter nye globale tollnivåer (15–41 prosent) mot mer enn 60 land, planlagt effekt fra 7. august.
• 1. oktober 2025Nye høye tollsatser blir kunngjort: 100 prosent toll på legemidler (med unntak for selskaper som bygger fabrikker i USA), 50 prosent på møbler og 25 prosent på tunge lastebiler.
• Høst 2025 – vinter 2026Trump-tollene blir utfordret i amerikansk høyesterett. En sak om presidentens bruk av nødlov for toller har skapt stor usikkerhet om tiltakene videre.

Omfattende protester i Iran

VG skriver at minst 538 personer har blitt drept siden protestene startet 28. desember. Over 10.600 personer skal være pågrepet. Det faktiske antallet kan være langt høyere. Trump har truet med å ta militære grep mot ikke-militære mål i Iran dersom situasjonen ikke bedrer seg.

– Luftangrep er en av mange, mange muligheter som er på bordet, men diplomati er alltid presidentens førstevalg, sa president Trumps pressetalskvinne Karoline Leavitt mandag, ifølge New York Times.

Ifølge avisens ikke navgitte kilder utforsker Trump mulighetene for en diplomatisk løsning, selv om han også skal vurdere angrep mot Iran for å stanse drap på flere demonstranter.

Protestene springer ut fra en svak økonomi, med en valuta som har svekket seg kraftig den siste tiden.

Mandag morgen kom landets utenriksminister med beskjeden om at situasjonen er «under kontroll», skriver VG. Videre sa han: «Vi er klare for krig, men også for dialog».

Tidslinje

Masseprotestene i Iran28. desember: Protester bryter ut i to basarer sentral i Teheran.Tidligere i desember økte myndighetene prisene på statlig subsidiert bensin.Valutaen har sunket til et rekordlavt nivå: Den iranske rialen svekker seg til 1,42 millioner mot én amerikansk dollar. Valutafallet presser inflasjonen og prisene i landet opp.I romjulen sprer protestene seg til andre byer, og sentralbanksjefen sier opp. Politiet bruker tåregass mot demonstrantene i Teheran.Myndighetene sør i Iran sier protestene ble voldelig, da protestanter brøt seg inn i en statlig bygning i byen Fasna.

• 1. januar: Det blir for første gang rapportert om dødsfall i forbindelse med protestene. Myndighetene sier at minst syv personer er drept, i provinsene Lorestan, Bakhtiari og Isfahan.
• 1. januar: Trump sier at USA vil gripe inn dersom Iran dreper fredelige demonstranter.
• 1. januar: Protestene har spredd seg til 170 steder i 25 provinser. Minst 15 personer er drept og 580 arrestert.
• 1. januar: Antall drepte stiger til 36. Sikkerhetsstyrker bryter opp demonstrasjoner i Teherans «Grand bazar» ved bruk av tåregass. Demonstrasjonene foregår nå på 280 ulike steder i 27 av landets 31 provinser.
• 1. januar: Reza Pahlavi, som er sønn av sjahen som ble avsatt i den islamske revolusjonen i Iran i 1979, ber iranere om å gå ut i gatene og demonstrere. Regimet svarer ved å blokkere internett i hele landet. Minst 62 personer skal være drept og over 2300 arrestert.
• 1. januar: Irans øverste leder Ali Khamenei kommer med en offentlig uttalelse om demonstrasjonene hvor han blant annet sier at demonstranter er «terrorister» og «ødelegger sine egne gater for å blidgjøre presidenten i USA».
• 1. januar: Riksadvokaten advarer om at demonstranter kan få dødsstraff.

Kilde:AP News, HRANA