Herold

Cecilia Brækhus avsluttet karrieren med å hente hjem to tittelbelter, uten at det holdt til nominasjon på Idrettsgallaen.

CC ARENA HAMAR (Nettavisen): Lørdag kveld var det duket for den 24. utgaven av Idrettsgallaen, hvor totalt 12 priser ble delt ut i OL-amfiet i Hamar.

Blant kveldens prisutdelere var proffbokser Cecilie Brækhus (44), som til tross for to VM-belter i fjor kun ble invitert for å dele ut en pris, og ikke fordi hun er nominert for å vinne en.

Da Brækhus stoppet for å snakke med Nettavisen på den røde løperen i forkant av utdelingen innrømmet hun at hun følte seg forbigått i nominasjonsprosessen:

– Det er lenge siden jeg har vært på Idretsgallaen. Jeg føler jeg i hvert fall har fortjent å få én nominasjon her, siden jeg tross alt tok to VM-belter i fjor. Men utover det så er jeg bare kjempeglad, for proffboksing er jo fremdeles litt ute i kulden, sier hun til Nettavisen.

– Det er norsk idrettshistorie

Brækhus delte ut prisen for årets mannlige parautøver under gallaen på Hamar, sammen med Christina Vukicevic.

Boksedronningen har de siste årene brukt størsteparten av tiden i USA, men er nå mer hjemme i Norge etter at hun la hanskene på hylla.

– Det er ikke så ofte jeg får treffe de andre norske idretssutøverne på en slik arena. Sånn sett er det litt trist at man er litt utenfor, sa hun til Nettavisen før prisutdelingen.

«The First Lady» var primus motor for at proffbokseforbudet ble opphevet i 2014, som gjorde at hun kunne gå tittelkamp på hjemmebane i 2016.

– Det er synd

Hun har ikke hatt for vane å dukke opp på Idrettsgallaen de siste årene, og sier det ikke er mange anledninger for hun kan utveksle erfaringer med andre norske toppidrettsutøvere.

– Boksing står jo utenfor Olympiatoppen og Norges Idrettsforbund, så jeg treffer ikke de på Toppidrettssenteret og slike arenaer, sier hun.

– Føler du at du burde hatt flere nominasjoner?

– Jeg burde hatt... I år føler jeg at jeg burde hatt to nominasjoner siden jeg ble verdensmester i to forbund i fjor før jeg la opp. Til sammen har jeg syv belter - det er historisk og kommer aldri igjen. Det er ikke norsk boksehistorie, det er norsk idretsshistorie. Om det er ti år, femti år eller hundre år. Det kommer aldri til å skje igjen, understreker hun.

Hun påpeker imidlertid at det ikke handler om at de nominerte ikke fortjener det.

– Jeg har ikke lyst til å ta vekk glansen fra alle som er nominert og gjøre det til en sak. Vi har så utrolig mange fantsastiske idrettsutøvere i Norge.

– Hva tror du er grunnen til at du ikke har blitt nominert?

– Det er vel det at man ønsker å holde proffboksing, eller lage en strek og gjøre det tydelig hvor proffboksing står i forhold til norsk idrett. Jeg synes det er litt synd, for jeg føler vi burde være litt forbi det, avslutter hun.